Kjærlighet i alle blikk

- Jeg har lyst til å møte Nederland i finalen - jeg har så mange Barcelona-venner der, sa Luis Figo etter 2-0-seieren over Tyrkia i går. Og ikke et øyenbryn ble hevet. For folket har valgt sin kjæreste.

I går kveld - med litt tidlig tyrkisk hjelp gjennom Akyel Alpays korte høyre hook til Coutos hode, rødt kort, og Erdem Arifs straffemiss seks minutter på overtid i første omgang - bar Luis Figo Portugal til kvartfinalen. Mannen med Europas beste pasningsfot leverte det nok en gang på fat. Og begge gangene var det matchvinneren fra England-kampen, Nuno Gomes, som slo inn gleden.

Uten å ha en motstander i nærheten.

I gårsdagens avis kalte jeg Figo Gud. Det gjentas i dag - uten anger. For makan til nest sistemann er det lenge siden fotballen har sett.

Gi ballen til Figo og du kan være sikker på at han i hvert fall annen hver gang leverer noe du har store muligheter til å dytte i mål.

50 min. - 10 målsjanser

På hver eneste pressekonferanse med Portugal snakker alle de som ikke har skandinavisk morsmål om forskjellen på mælende kraftfotball og Portugals tekniske eminense. Det er liksom ikke grenser for hvor langt de skal trå oss ned i møkka, vi som allerede er utslått. Men jeg skjønner dem godt, disse elskerne av finføttenes evner og ballsjongleri.

Vi er jo sjøl beilere til fotballens nye store kjærlighet.

- Jeg har alltid lyst til å score mål sjøl, sier Luis Figo. - Men det går ikke alltid som man ønsker. Og jeg hadde et par muligheter mot Tyrkia, uten å lykkes.

- Heldigvis gikk det bedre med pasningene.

Norge skapte et sted mellom seks og sju målsjanser på sine 270 EM-minutter. I de siste 50 i går måtte Tyrkias keeper Recber Rustu forholde seg til 10 portugisiske. Og han stoppet ni av dem og vokste seg inn i den tyrkiske fotballens evighet.

Som fantomkeeperen som reddet Tyrkia fra den totale ydmykelse.

- Effektivitet er viktig i fotball, sier Portugals trener Humberto Coelho. - På det området må vi bli bedre. Men enkelte kamper blir fort som denne når et lag er så overlegne som det vi var.

- I andre kamper scorer du plutselig det dobbelte på halvparten av sjansene.

Forandrer ingen ting

Coelho tør ikke snakke om finalen sjøl om Europa prøver å presse ham til det. Det nærmeste han kommer framtida er å drømme om Frankrike i semifinalen. Ikke fordi han tror verdensmestrene blir lettere enn naboene fra Spania, men fordi kona er fransk.

Og han ønsker henne i humør noen dager til.

- Det er ikke så lett som dere sier det er, sier Coelho og svarer spørsmålstillerne som har finaleblikk. - Vi kan tape, vi også. Men jeg kan love dere at vi skal fortsette å spille akkurat på samme måten.

- Det portugisiske laget er nødt til å være glade på banen.

Hvor glade de er, er gårsdagens laguttak et lysende eksempel på. Helt nede på høyrebacken spilte nemlig Conceicao, han som scoret hat-trick da Portugal B slo Tyskland 3-0 i den siste kampen i gruppespillet. Og sånn sett er det nesten grunn til å lure på om tomålsscorer Nuno Gomes kastet bort alt det delikate han fikk fra Luis Figo med vilje.

Av frykt for å bli forsvarspiller i semifinalen.

- Det er ikke sånn det henger sammen, gliser Coelho. - Det har med vår filosofi å gjøre. Og fordi vi vil åpne motstanderne på sidene så bruker vi en spiller som Conceicao på backen.

Og - advarsel?:

- Neste gang er det kanskje en annen.

FORURENSINGSFOTNOTE: Amsterdam ArenA er en fotballkoloss med tak. Det burde UEFA tenkt på før de lot Tyrkia og Portugal spille der. For så lenge ti av ni tyrkere røyker filtersigaretter med begge hendene, og de fleste portugisere gjerne sper på de hvite tynne med en sigar, blir det overskyet. Inne!

OG VIPS BLE DET 2-0: Nuno Gomes og Luis Figo jubler etter å ha klart det igjen. Figo dribler seg inn fra samme side, og Gomes bredsidet ballen.