Kjappere, sterkere, smartere

Thomas Alsgaard er verdens beste langrennsløper. Han er den smarteste også. Derfor gir han seg.

Thomas kunne sikkert tynt et par millioner til ut av karrieren. Kanskje kunne han presset seg til et VM- eller OL-gull til også.

Pengene er ikke så viktig for Thomas. Han har så han klarer seg, og det holder for ham.

Da er det viktigere å få lov til å være den han egentlig føler at han er.

I så måte har skiløperlivet vært et bittelite fengsel. Thomas har forsaket mye han gjerne skulle gjort for å leve opp til rollen som toppidrettsutøver.

Mye av det han har droppet, kunne han utmerket godt kombinert med karrieren. Som å kjøre mer rally.

Han kunne hatt godt av avvekslingen, og det hadde ikke svekket ham som langrennsløper. Likevel har han lagt det bort for å unngå oppstyr, tvil og spørsmål om han satser hardt nok, trener mye nok.

Slikt sliter på en sjel som er skapt for frihet og mistrives i enhver bås.

Det samme gjør en kropp som begynner å merke konsekvensene av snart 20 år med beinhard trening. Ryggen er ikke som den var. Luftveiene blir aldri seg selv igjen.

Thomas har oppnådd alt som skiløper. Samtidig har han, og det vet jeg plager ham, et potensial han aldri helt ut har fått ut.

Under en treningssamling i Østerrike sist høst fortalte han meg at målet hele tida var å bli bedre enn han har vært før. Men at han aldri fikk det til, fordi evinnelige skader og sjukdom kom i veien i ett sett. I stedet for å blir enda bedre, dreide det seg alltid om å bli like god som han hadde vært.

Thomas Alsgaard har trent minst like mye som en Bjørn Dæhlie eller en Oddvar Brå. I tillegg har han et medfødt talent verken Dæhlie eller Brå var i nærheten av.

Du kan sjøl tenke deg hvor god han kunne blitt om han ikke hadde vært sjuk eller skadd et par måneder hvert eneste år.

Jeg vet han har tenkt mye på det sjøl.

Thomas er ikke mett. Verken på gull eller konkurranser.

Han bare merker at prisen for å henge med blir stadig høyere. Til slutt ble den for høy.

Derfor har Thomas tatt det eneste lure valget: å gi seg mens han ennå er best.

Slikt krever respekt.

En respekt du kan vise ham under femmila i Kollen lørdag.

Han fortjener det.