Kjapt på topp igjen

Litt alvorsprat og mye konsentrasjon. Så var sprintgutta like gode som før.

EN ANNEN DANS: Sprintgutta viste styrke i lagsprinten i Düsseldorf søndag. På bildet danser Ola Vigen Hattestad og Øystein Pettersen etter et renn i Kuusamo.  
Foto: Heiko Junge / Scanpix
EN ANNEN DANS: Sprintgutta viste styrke i lagsprinten i Düsseldorf søndag. På bildet danser Ola Vigen Hattestad og Øystein Pettersen etter et renn i Kuusamo. Foto: Heiko Junge / ScanpixVis mer

DÜSSELDORF (Dagbladet): - Du skryter for mye av oss, sa Øystein Pettersen til meg forleden. I dag viste han at all rosen foreløpig ikke har ødelagt konkurransetrøkket til sprintgutta.

Ros gjør sjeldent det. Dessuten er det nok av sjanser til å regulere trykket underveis i denne formen for konkurranse. Som da Øystein selv høylydt skjelte ut de tyske hjemmefavorittene for å ha ødelagt seieren til førstelaget hans med en frekk sving rett før oppløpet.

Norsk seier i lagsprint ble det uansett, og det bare et snaut døgn etter at alle andre på sprintlandslaget enn Øystein Pettersen hadde rotet seg bort i den individuelle konkurransen.

DET er der skrytet kommer inn. Et lag som år etter år preger utviklingen i en fersk sport og som dessuten gang etter gang har styrke til å snu motgang til kjapp suksess, fortjener såpass. I går var det noen tegn på at konkurrentene hadde gjort mer enn hjemmeleksa inn til denne VM-sesongen. I dag var det nordmennenes tur til å vise hvorfor de likevel fortsatt har et bra grep på guttas langrennssprint.

Først og fremst er det på grunn av bredden i landslaget. Ulf Morten Aunes utvalgte har aldri fått lov til å være seg selv nok hverken i treningsarbeid eller i konkurranse. Den innstillingen har gitt bred framgang og et lag der alle har reelle vinnersjanser.

HVIS ikke  Josef Wenzl hadde feid inn i John Kristian Dahl med et ganske hodeløst sporbytte i siste sving, ville kombinasjonen Dahl/Pettersen ha vunnet ganske greit. Tyskeren var den eneste som klarte å holde rykket til Dahl på sisterunden, men det var aldri tvil om hvem som var raskest.

Da ble det i stedet Anders Gløersen som kunne minne Emil Jönsson om at lagsprint er en annen øvelse enn individuell start. Der svensken har trent seg sterk nok til å spurte enda bedre i finaleheat individuelt, klarte han hverken tempoendringen til John Kristian Dahl på sisterunden eller toppfarten til Gløersen de siste meterne mot mål.

Sånn ble det en sterk etterlengtet lagseier på tross av førstelagets fall.

DETTE er medgang å ta med seg. For selv om løypa i Düsseldorf er både flat og spesiell, går det an å se at konkurrentene har økt potensialet sitt siden sist.

Det mest utfordrende er kanskje toppfarten til Alexei Petukhov. Siden russerne hadde satt ham opp som startmann ble ikke tempoet avgjørende denne gangen, men både Ola Vigen Hattestad og Øystein Pettersen var sjanseløse da Petukhov dro til for fullt mot slutten av den nestsiste etappen. Akkurat det rykket kan bli ett av VMs sportslige høydepunkt.

I hvert fall hvis det norske sprintlaget finner et svar på russerens maksfart i løpet av de nærmeste månedene. Dette miljøet er kapabelt til det.

Det er jo derfor de må leve med rosen.