KARRIERENS HØYDEPUNKT: Andreas Thorkildsen vant sitt andre strake OL-gull i Beijing. Han holder dette øyeblikket som karrierens høydepunkt. Ingen norsk friidrettsutøver har vunnet flere internasjonale medaljer enn ham. Nå er karrieren over. Foto: NTB Scanpix
KARRIERENS HØYDEPUNKT: Andreas Thorkildsen vant sitt andre strake OL-gull i Beijing. Han holder dette øyeblikket som karrierens høydepunkt. Ingen norsk friidrettsutøver har vunnet flere internasjonale medaljer enn ham. Nå er karrieren over. Foto: NTB ScanpixVis mer

- Kjedelig at to års arbeid ikke resulterte i et eneste kast

Andreas Thorkildsen la opp - og gikk rett til sengs.

ULLEVAAL STADION (Dagbladet): 9. mai hadde Andreas Thorkildsen bestemt at skulle bli en slags skjebnedag. Han var i San Diego på treningsleir sammen med sin personlige trener Åsmund Martinsen og hadde t håp om å bli klar til Diamond League-stevnet i Eugene.

Det hadde gått mer enn halvannet år siden hofteoperasjonen i 2014, og et firesifret timeantall var lagt ned i opptrening.

- Før den økta bestemte jeg med for at det rett og slett måtte funke om det skulle være noen vits, eller fikk det være slutt. Vel, det ble slutt, sier Thorkildsen på sitt sedvanlige nøkterne vis.

- Var det veldig vemodig der og da?

- Jeg la opp, sendte ut en pressemelding og gikk og la meg.

- Selvsagt var det kjedelig, og ikke akkurat økonomisk gunstig, at den lange opptreningsperioden ikke førte til noe som helst. Men det hadde jeg heller ingen garanti for da jeg satte i gang med «husmortrim» etter operasjonen, sier Thorkildsen utenfor friidrettsforbundets lokaler på Ullevaal Stadion der han hadde innkalt til pressetreff for å fortelle om årsaken til at karrieren nå er over.

I hvit t-skjorte uten et eneste sponsormerke tok han seg god tid til alle som ville vite.

- Men, var det veldig vemodig?

Har prøvd alt - Det var ikke helt slik vi ønsket det skulle bli. Men samtidig har jeg prøvd. Jeg kunne ikke gjort noe mer enn jeg har gjort. Og jeg har jo hatt den karrieren jeg har hatt. Det er sånn det er, jeg får ikke gjort noe mer med det. Jeg må være - og er - realitisk rundt det, sier Thorkildsen til Dagbladet.

- Det hadde vært verre om jeg bare hadde lagt opp og ikke prøvd, og gått rundt og tenkt «what if.....»

Samtidig med at vi snakker sammen kommer meldingen fra IOC om at 23 utøvere fra London-OL er mistenkt for doping etter retesting.

- Se der ja, sier Andreas, og leser meldinga på Dagbladets mobil.

- Nå vet vi jo ikke om dette er friidrettsfolk, men det er skikkelig bra at de blir tatt, at det ryddes opp. Samtidig er det jo utrolig kjipt for de som nå får medaljer i posten. Jeg kjenner ei det gjelder godt, og har gratulert henne.

Beijing størst - Men det er jo noe ganske annet å få medaljen tilsendt noen år etterpå kontra det å stå på pallen og få hyllesten i for eksempel «Fugleredet» i Beijing, sier Thorkildsen til Dagbladet.

Det har han opplevd selv, og setter øyeblikket der borte i Kina som karrierens høydepunkt.

- Skal jeg trekke fram en enkelt ting, er det OL i Beijing, det å vinne der og sette olympisk rekord. Det var stort.

- Kommer du til å bli i idretten?

- Noe skal jeg jobbe med, selvsagt skal jeg det. Det blir nok ikke til å finne fram golfsettet og cruise rundt akkurat.

- Jeg er så heldig at jeg ser ut til å få en myk overgang fra aktiv utøver til arbeidstaker. TV2 kom med et tilbud om å være ekspertkommentator under OL i Rio. Det slo jeg til på, og gleder meg til.

- Er du en aspirerende trener?

- Vi får se. Jeg avviser ingenting. Jeg har jo jobbet en del med å lære den unge tikjemperen Karsten Warholm å få til litt lengre spydkast. Det har jeg tenkt å fortsette med om han ønsker det.