EN SJELDEN MESTERSKAPHJERNE: Kjetil Andre Aamodts erfaring, kunnskap og muntlige ferdigheter gjør ham til en sjeldent god ekspertkommentator. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
EN SJELDEN MESTERSKAPHJERNE: Kjetil Andre Aamodts erfaring, kunnskap og muntlige ferdigheter gjør ham til en sjeldent god ekspertkommentator. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

VM i alpint

Kjetil Andre Aamodt er like god på TV som han var i mesterskap

 Hvis du lurer på hvorfor det går som det går i St. Moritz, lytt til Kjetil Andre Aamodt. Han er god i muntlig og vet fordi han kan.

FEM VM-GULL, fire OL-gull, fire VM-sølv, to OL-sølv, tre VM-bronse, to OL-bronse og 21 verdenscupseirer har gjort Kjetil Andre Aamodt til en sjelden norsk skihelt. Han hadde ikke vært på for mange seierspaller før han forklarte mesterskapsinnstinktet med "jeg vinner medaljer fordi jeg har vunnet medaljer før". Litt som Nils Arne Eggen ordla seg egentlig, da han på 90-tallet forklarte hvorfor Harald Martin Brattbakk scoret så mange mål for Rosenborg.

- Den som ofte scorer mål, scorer ofte mål, sa Eggen.

Så enkelt, så genialt.

I ALPINSPORTENS FARTSDISIPLINER, der arbeidet utføres i pluss minus ett hundre kilometer i timen og forskjellene etter halvannet til to minutters kjøring handler om tiendeler og gjerne hundredeler, må du ha mer enn en godt øye for å kunne formidle hva som egentlig skjer. Du må også ha gjort det sjøl, følt det på kroppen, kjent kreftene som jobber imot og erfart spenningen, nervene og farene som alltid er med deg på jobb i dette yrket. For grønne og røde tall på klokka forteller bare det vi alle ser på TV - hvem som leder hvor og når, og hvem som har noe å ta igjen.

Kjetil Andre Aamodt forteller deg alt det andre.

Han forteller hvorfor tallene på klokka er røde eller grønne.

DET ER MYE panegyrisk hyling og skriking i den norske kommentatorfloraen uavhengig av kanal og idrett. Noen behersker det bedre enn andre. Det er ikke lett å snakke sport på TV. Det er en blanding av kunst og fag. Og hva alpint angår har NRK etter hvert stablet på beina et team som holder vann alle dager, med Kjetil Andre Aamodt som eksperten over alle eksperter.

Han forklarer deg nemlig ikke bare konsekvensene av det du ser i en gitt passering når en alpinist blåser forbi i hundre.

Men hvorfor det skjedde.

Og gjerne også de underliggende årsakene til hvorfor det skjedde.

KJETIL ANDRE AAMODT kan det fordi han har gjort det sjøl. Mange ganger. Han vet hva som skal til. Han vet hvor redde løperne kan være. Og han kjenner igjen en litt engstelig sladd når han ser en. Men det er ikke bare fordi han var en av verdens beste alpine skiløpere da han sjøl holdt på at han nå er en av verdens beste til å snakke om det.

Det er nemlig ikke nok å se det.

Du må kunne formidle deg også.

MEN HELLER IKKE Kjetil Andre Aamodt er feilfri. Han som alle oss andre er en entusiast med følelser for rødt, hvitt og blått, en som (også) blir revet med og som av den grunn lar håp dugge brillene for det han egentlig kan og vet. Med Kjetil Jansrud på topp og Aleksander Aamodt Kilde bare ni hundredeler bak på sølvplass trodde han som alle oss andre på dobbelt norsk i Super G. Men så kom det en kanadier (Eric Guay, 36) som ikke har vunnet et Super G-renn siden 2010 og stjal gullet, en kanadier til (Manuel Osborne-Paradis, 33) som ikke har vært topp ti siden han ble nummer sju i et renn i 2014 og tok bronsemedaljen, og så sto vi der egentlig med egg i ansiktene alle mann. Inntil Aamodta San (navnet hans i Morioka-VM 1993) trykket på en hentetast i hjernen, brukte historien og kunnskapen til å fortelle hvorfor det som skjedde ikke bare hadde med gode ski å gjøre, og at dette var en seier basert på de alpine fartsdisiplinenes kanskje viktigste ferdighet - erfaring.

Noen er bedre enn andre.

Kjetil Andre Amodt er en av dem.