«Kjipt at gutta stikker av med de store pengene»

Dagbladet har snakket med kvinnelige topputøvere i flere idrettsgrener. De er alle enig: Det er er langt fram til likestilling. Og større pengepremier.

I sykkelsporten blir også jentene holdt nede i forhold til gutta. Anita Valen har flere eksempler.

- Den største forskjellen er økonomien og premiepengene. Standarden på løpene er også som natt og dag. Mens jentene må overnatte på skoler, blir gutta innkvartert på luksushoteller, sier Anita.

Foran siste års Tour de France måtte jentene kjøre fire timer i bil for å komme fram til en fem minutters presentasjon.

- Et slikt opplegg ville gutta aldri akseptert. Jeg synes også det er feil at de har lenger etapper enn oss. Mens jentene sykler inntil 140 km, er de lengste etappene for gutta 225 km, sier Anita Valen.

Langt fram

Lillesøster Monica Valen la opp i fjor, og bekrefter Anitas inntrykk av at det er langt fram til likestilling.

- Hele veien er det forskjellsbehandling. I sykkelsporten er jentene fortsatt annen- eller tredjeklasses sammenliknet med gutta. I Norge ser jeg bare ett unntak, nemlig på håndballsida, hvor det er jentene som dominerer, sier Monica Valen.

Terrengsyklist Gunn Rita Dahle synes fordelingen av pengepremiene er det beste beviset på mannsdominansen innen sykkelsporten.

- I flere av turrittene her hjemme får jentene bare halvparten så mye som gutta. Selv er jeg ikke opptatt av pengene, men som prinsipp synes jeg det er forkastelig. Vi kjører like langt som gutta, og har det hardere fysiologisk sett, sier Gunn Rita Dahle.

- Kjipt

Fotballjenta Solveig Gulbrandsen er enig.

- Jeg synes det er kjipt at gutta stikker av med de store penga, sier Kolbotns landslagsprofil. Hun synes det er dumt at det bare blir knapper og glansbilder igjen til jentene.

- Økonomisk kan vi nok aldri komme på samme nivå, selv om vi har bedre sportslige resultater. Sannheten er at vi ikke er så mye verdt, nettopp fordi vi er jenter. Neste mål må være å få en Champions League på linje med den gutta har. Foreløpig har vi bare E-cup uten seeding, sier Solveig Gulbrandsen.

På guttetrening

Brytejenta Lene Aanes har bodd i Calgary i to år, og her opplevd diskriminering på nært hold i den daglige treningen.

- Når den blir delt opp, drar jeg rett inn på guttetreningen. Kommentarene lar ikke vente på seg. «Du vet det er jentetrening seinere i dag!» er den vanlige reaksjonen hos gutta. Nå har de skjønt at jeg gir blaffen, og lar meg være med, sier Lene Aanes.

Ishockeykeeper Line Kuvås mener jentene kan nå like langt som de mannlige iskrigerne på hockeybanen.

- Det handler om å få sjansen, og bli satset på. Ennå har ingen jenter spilt i eliteserien, men det kommer med tida. Problemet er at vi alltid blir nedprioritert når det gjelder istid. Det er mange trangsynte ledere rundt omkring, men heldigvis også en del som satser på oss jentene, sier Line Kuvås.

I mars skal hun spille B-VM i Latvia. I tillegg til opprykk og OL-plass, satser hun på at hockeyjentene også snart får sin egen E-cup.

Nina Solheim, OL-håp i taekwondo, synes det er feil at gutta og jentene ikke går like lange kamper. - For å få det optimalt, må kamptida være lik. Nå går jentene tre ganger to minutter, mens gutta kjemper tre ganger tre minutter. Vi fikk også VM seinere, men har nå likt antall mesterskap. Samme veien tror jeg det vil gå med kamptida, sier Nina Solheim.

Om 10 dager drar hun til Belgian Open, deretter til prøve-OL i Aten. I mellomtida ønsker hun Anette Sagen all mulig hell og lykke i kampen om å få hoppe skiflyging.

Provosert

Det gjør også i høyeste grad langrennsjenta Vibeke Skofterud.

- Anette Sagen-saken har gjort meg skikkelig provosert. I langrenn er vi ganske likestilt, og kan gå renn på opptil sju mil. Hadde det stått femmil på programmet, ville jeg selvsagt vært med der. Nå nøyer jeg meg med tremil, sier Vibeke Skofterud.