PYEONGCHANG (Dagbladet): For drøye ti år siden innledet Petter Northug et nytt kapittel i langrennshistorien. Mosvik-ekspressen var ansiktet til moderne langrenns revolusjon.
Den gamle malen av langrennsløpere ble strøket. Northug representerte overkroppsstyrken, rykket, topphastigheten og de taktiske egenskapene som en moderne langrennsløper må beherske etter at fellesstartene overtok mesterskapsprogrammet fullstendig.
Da Northug og hans gylne generasjon med Dario Cologna og en rekke store navn sørget for et generasjonsskifte i langrennseliten, satt samtidig en rekke gutter født i 1996 og lot seg inspirere. Blant dem var unge karer som Johannes Høsflot Klæbo, Aleksandr Bolsjunov og Denis Spitsov.
Nå har denne unge gjengen med 1996-modeller gått rett inn og preget toppsjiktet i internasjonal langrenn.
- Vi har hatt jevne konkurranser siden vi var 14-15 år og som junior hadde vi harde konkurranser mot Denis Spitsov og flere. Det er kult at så mange unggutter som slår gjennom. Det er på tide med et generasjonsskifte, sier Klæbo til Dagbladet.
Dette gullkullet fører med seg nye egenskaper. Den mest spesielle og unike av dem er Klæbo, som vant OL-gullet på sprint i går foran nettopp Bolsjunov, mens Spitsov ble nr. 4 og beste ikke-nordmann på OL-tremila søndag.
«Klæbo-klyvet»
Klæbos OL-gull ble sikret i den siste, lange motbakken etter at det karakteristiske «Klæbo-klyvet» ble for tøft å følge for samtlige konkurrenter.
Artikkelen fortsetter under annonsen
I år etter år og i skirenn etter skirenn har verdens beste langrennsløpere gått bratte motbakker i sportens førstegir på omtrent samme måte. Slik har det alltid vært.
Helt til en purung langrennsløper med navn Johannes Høsflot Klæbo viste langrennsverden en ny måte å forsere motbakker på.
Revolusjonen var et faktum. Det var Johannes' åpenbaring.
Et evangelium om skiteknikk manifesterte seg. En blanding mellom vitenskap, filosofi og kunst.
I går ble det utslagsgivende for Klæbos OL-gull. Den nye løpeteknikken i bratte motbakker viste 21-åringen fram på lagsprinten i Lahti-VM.
Klæbo pensum i Finland
Selv om det endte i knall og fall mellom Emil Iversen og Iivo Niskanen i de finske skoger i fjor, er Klæbo-klyvet noe finnene aldri glemmer fra debutmesterskapet til vidunderbarnet.
Nå er Klæbo blitt pensum i finske skiskoler. Det forteller langrennsstjerna Aino-Kaisa Saarinen, med fire VM-gull på CV-en, til Dagbladet.
- Klæbo har skapt en ny teknikk. Alle i Finland sier nå: «Gjør som Klæbo». Det er mye fokus på det på skiskolene i Finland. Alle skal lære å gå på den måten nå, sier Saarinen til Dagbladet.
- Klæbo-teknikken er skikkelig populær i Finland. Hvis du drar på en trening hos yngre barn, vil du se at de trener på å løpe bakkene på samme måte. Det er vanvittig kult at en ung gutt kan ha så stor innflytelse. Klæbo er den store nå.
Der Johan Cruyff fikk en fotballfinte oppkalt etter seg, får Johannes Høsflot Klæbo nå det samme for sin innovative fiskebein-teknikk.
- Vi hadde Thomas Wassberg, så hadde vi Torgny Mogren og nå har vi Johannes Høsflot Klæbo. Det er galskap det Klæbo gjør i motbakker. Det er utrolig imponerende, sier Aino-Kaisa Saarinen.
Når Dagbladet videreformidler dette til Klæbo, smiler han bredt og sier:
- Det så ut som de har lært det på finsk skiskole, ja, når vi så hvor raskt Ristomatti Hakola gikk i prologen. Så det er bare å brette opp ermene og utvikle seg videre, sier Klæbo til Dagbladet.
Halfvarsson orker ikke Klæbo-klyvet
Sveriges Calle Halfvarsson regnes som en av de beste i slike motbakker, men erkjenner overfor Dagbladet at han ikke orker å gjennomføre Klæbo-klyvet på samme måte.
- Klæbos teknikk er helt briljant i en sånn bakke. Jeg har prøvd, men jeg orker ikke å gjøre det samme når jeg ikke er i bedre slag enn jeg er nå, sier Halvfvarsson til Dagbladet.
Rett ut fra eventyret
Federico Pellegrino kapret OL-sølvet bak nordmannen på sprinten og har det samme eksplosive rykket i motbakker, riktignok med en litt annen måte å løse det på.
- Klæbo og jeg har mye av de samme kvalitetene. Vi er like raske, men han er mer utholdende. Så jeg må ha bedre taktikk for å slå ham. Akkurat nå er han for sterk for at jeg kan slå ham. Men jeg vil ha revansje på lagsprinten, sier Pellegrino til Dagbladet.
Det er ikke bare i Finland hvor barna som nå vokser opp med langrenn er hektet på Johannes Høsflot Klæbo.
«Big in Czech Republic»
Det samme er også tsjekkiske langrennsbarn, i hvert fall enkelte. Det har langrennslegenden Lukas Bauer tidligere sagt til Dagbladet. Bauer har en sønn på 14 og ei datter på 11 år.
- Barna mine snakker stort sett bare om Klæbo. De har fulgt med ham en stund og digger det norske vidunderet. Begge barna mine har holdt på med fotball, men satser bare på ski nå. De er veldig inspirert av Klæbo og vil bli like gode som ham, sier Bauer til Dagbladet.
Hylles av skistjernene, men Klæbo gir gjerne fra seg ankeretappen på stafetten
- Vil de ikke bli like gode som deg da?
- Haha, de synes ikke jeg er noe god. Det er Klæbo de tenker på. Jeg håper de kan lykkes og overgå meg, sier 39-åringen beskjedent.
Det overrasker det norske stortalentet.
- Haha, ja jeg må innrømme at jeg er overrasket over at jeg er et forbilde for barn i Tsjekkia. Det har vært en del oppmerksomhet, men det er noe jeg begynner å bli vant til, sier Klæbo til Dagbladet.
- Hva tenker du om at du har blitt «big in Czech Republic»?
- Det er jo hyggelig å høre det. Jeg håper i hvert fall å være et bra forbilde. Det er det som er målet, sier det norske stortalentet.
Oppfinneren Klæbo
Klæo er innovativ og elsker å teste ut nye ideer.
- Jeg jobber ikke konstant med å finne på nye ting, men når jeg får en idé, tar det ikke lang tid før jeg går ut og prøver den. Morfar og jeg diskuterer mye og starter med en idé som er ganske fjern, før vi går ned på detaljnivå og tester det ut. Så er det ekstra stats når det fungerer.
Revolusjonen var et faktum og ble en snakkis etter lagsprinten på Lahti-VM i fjor. Det skulle ha resultert i gull. I går kom endelig uttellingen.
- Jeg har alltid vært litt nerdete på teknikk, og morfar og jeg har alltid testet ut ulike måter å komme fortest mulig fram på. Teknikken kom ikke over natta, men er et resultat av at jeg prøver meg fram for å finne ut hvordan jeg kommer meg raskest mulig fram ved å bruke minst mulig energi, forteller Klæbo.
- Det er jo en avart av fiskebein, og jeg tror det er den stilarten i langrenn som har stått mest stille de siste årene. Så da har det vært naturlig for meg å ta tak i den å prøve og videreutvikle den til noe nytt.
Heidi Weng i full forvirring etter målgang: - Hvor skal jeg gå?
Forbauset konkurrentene
Konkurrentene gned seg i øynene da Klæbo løp fra alt og alle på lagsprinten i Lahti 26. februar 2017. «Klæbo-klyvet »ble ikke lenger en hemmelighet for skiverden.
- Først tenkte jeg at det var noe feil med skiene hans, at noe satt fast, for han sprang så rart. Jeg gikk bak ham og tenkte: «Hva holder han på med?», sa den svenske langrennsprofilen Emil Jönsson etter lagsprinten i Lahti-VM.
- Det var ikke veldig pent, men det spiller ingen rolle når det går så raskt unna for gutten. Snart er det kanskje vi som hermer etter ham? spurte legendariske Johan Olsson.
Man vet at man har gjort noe riktig når konkurrentene begynner å herme etter den yngste i klassa.
Nå tar de yngste guttene mer og mer over, og komplette Aleksandr Bolsjunov (21) og Denis Spitsov (21), med motbakkekapasitet som Therese Johaug, blir fort herrene å se opp for Klæbo i framtiden.
Langrennshistorien er i endring.
