RYSTET: Johannes Høsflot Klæbo synes det er ekkelt å høre hvordan mange idrettsbarn blir behandlet i Sør-Korea. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
RYSTET: Johannes Høsflot Klæbo synes det er ekkelt å høre hvordan mange idrettsbarn blir behandlet i Sør-Korea. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Sørkoreanske idrettsbarn blir slått brutalt

Klæbo rystet over kompisens historie: - Barna skrek høyt før de ble banket opp av trenerne

I morgen møter norsk-koreanske Magnus Kim kompisen Johannes Høsflot Klæbo i duell på OL-sprinten i Pyeongchang. I sju år har de levd med den samme treningskulturen i Norge. Men slik har det ikke alltid vært.

PYEONGCHANG (Dagbladet): Treneren står og roper høyt til de unge og håpefulle idrettsbarna. Stygge ord som ikke egner seg på trykk runger gjennom skøytehallen.

Det stilles enorme krav til de unge idrettstalentene. Rundetidene må være lave nok. Den som ikke klarer det, får kjenne trenerens piske.

Ei sørkoreansk jente går runden litt for sakte. Konsekvensene er brutale. Treneren går bestemt mot henne. Så skjer det som ikke skal skje, men som dessverre skjer altfor ofte i dette idrettsmiljøet.

Jenta blir slått brutalt, hardt og stygt av treneren med lærkalosjene på skøytene. Skrikene er fryktelige å høre på.

En del av denne gruppa er norsk-koreanske Magnus Bøe (19), som i dag er et av verdens største langrennstalenter, mer kjent under artistnavnet Magnus Kim. Overfor Dagbladet forteller han historien fra skøytemiljøet som er beskrevet ovenfor.

Når langrennstalentet – som noen år senere skal vinne ungdoms-OL og kjempe om gullene med to år eldre Johannes Høsflot Klæbo i junior-VM i 2016 – kommer hjem og forteller hva som faktisk skjer i skøytehallen, får hans mor nok.

«Du må slutte.»

Magnus Kim lytter til sin mor. Han slutter. Skøytekarrieren er over. I stedet drar han til Norge og begynner å satse på langrenn. Året er 2011. Eventyret VM i Holmenkollen er akkurat historie. Kim vil bli en del av det.

- De slo jo barna

ÅPNER OPP: Magnus Kim OL-debuterer på sprinten i Pyeongchang i morgen. I dette intervjuet åpner han opp om fortiden og de brutale metodene til trenerne i oppveksten. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
ÅPNER OPP: Magnus Kim OL-debuterer på sprinten i Pyeongchang i morgen. I dette intervjuet åpner han opp om fortiden og de brutale metodene til trenerne i oppveksten. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Fem år senere setter han alle norske gutter og resten av verden på plass og vinner to gull under ungdoms-OL på Lillehammer. I løpet av noen få års satsing blir Kim et av verdens største langrennstalenter.

Bakgrunnen kommer fra et knallhardt og brutalt miljø i sørkoreansk skøytesport.

- Det var brutalt. Jeg slutta med kortbane før jeg flytta fra Sør-Korea, fordi mamma likte ikke helt miljøet. Mamma synes trenerne var for brutale. De slo jo barna, forteller Kim til Dagbladet.

- Hvorfor slo de?

- Det gikk på rundetider. Var du ikke innafor trenerens krav, fikk du straff. Barna ble livredde og skrek høyt før de ble banket opp av trenerne, forteller 19-åringen.

- Ordbruken var også ille. Da mamma så at jeg tok til meg noe av det, var det slutt. Da ville hun ikke at jeg skal være der noe mer, forteller langrennstalentet.

Brutale metoder

Han har norsk far og sørkoreansk mor. Kim har bodd over halve livet i Norge, har norsk statsborgerskap, snakker flytende, perfekt norsk og kan representere Norge om han vil.

- Ble du også slått?

STORTALENT: Magnus Kim (t.v) vant to gull og én bronse fra ungdoms-OL i 2016 og to sølv i junior-VM samme år bak Johannes Høsflot Klæbo. Kim, som her er har selskap av Vebjørn Hegdal og Thomas Helland Larsen på pallen, åpner nå opp om sin sterke historie. Foto: Bildbyrån
STORTALENT: Magnus Kim (t.v) vant to gull og én bronse fra ungdoms-OL i 2016 og to sølv i junior-VM samme år bak Johannes Høsflot Klæbo. Kim, som her er har selskap av Vebjørn Hegdal og Thomas Helland Larsen på pallen, åpner nå opp om sin sterke historie. Foto: Bildbyrån Vis mer

- Nei, heldigvis ikke på skøytetrening, men jeg ble slått på skolen. Når det gjelder skøytemiljøet, sa mamma tydelig ifra til trenerne at de ikke skulle slå meg. Det hjalp tydeligvis. Men trenerne slo mange andre barn. Deres foreldre var kanskje ikke like klare, forteller norsk-koreaneren.

- Hva slo de med?

- De slo med lærkaljosene på skøytene, som smekker skikkelig. Det var brutalt.

Klæbo er rystet

Johannes Høsflot Klæbo (21) og Magnus Kim (19) sto to ganger på pallen sammen i junior-VM i 2016 og møttes for første gang på samling på Sognefjellet for tre år siden.

Siden har de vært gode venner. Klæbo synes det er ekkelt å høre om Magnus Kims fortid.

- Det hørtes spesielt og voldsomt ut. Det er ikke bra. Det er ikke sånn det bør være. Jeg er glad vi ikke har den kulturen i Norge, sier Klæbo til Dagbladet.

- Jeg tror måten vi har det på i Norge er veldig bra. Jeg tror det er sunnere å ha det slik vi har det, både for menneskene som helhet, men også for de sportslige resultatene. Vi ser jo her at Norge er en veldig god idrettsnasjon, sier Høsflot Klæbo etter den norske trippelseieren på OL-tremila i Pyeongchang.​

Kortbaneskøytemiljøet gjorde naturligvis sterkt inntrykk på Kim.

- Jeg husker første gang jeg så det. Det var en skikkelig skrekkopplevelse. Jeg husker den første treningen jeg var på, som var før skoletid og grytidlig. Da var det ei jente som ble slått. Han slo. Hun gråt. Det var brutalt å se, forteller Magnus Kim til Dagbladet.

KNALLHARDT REGIME: Magnus Kim trener mer enn Martin Johnsrud Sundby gjorde i samme alder, men enda hardere var treningsregime i oppveksten i Sør-Korea. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
KNALLHARDT REGIME: Magnus Kim trener mer enn Martin Johnsrud Sundby gjorde i samme alder, men enda hardere var treningsregime i oppveksten i Sør-Korea. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

- Jeg tror det er mindre vanlig med slag nå. Jeg håper det.

- Gjorde mye sykt

Slag mot barna er imidlertid også vanlig i den sørkoreanske skolen, men ikke i like voldsomt omfang som i skøytemiljøet.

- Jeg har selv blitt slått på skolen, men ikke på samme måte. Det var ikke like harde slag der. Alle vet hva som gjelder. Bryter du noen regler, er det fram med hendene. Og så blir du slått, sier langrennstalentet, som kan representere Norge i framtiden om han ønsker.

Han unner ingen det som skjedde i skøytehallen i Sør-Korea.

- Det var mye verre på skøytetreningene enn på skole. Det var betydelig mer brutale slag, der barna skrek høyt før de ble slått. Det var veldig ekkelt, forteller han.

Kim tror likevel denne erfaringen har herdet og styrket ham. Der mange av hans norske lagkamerater og konkurrenter har fått utfolde og utvikle seg i mer harmoniske idrettsomgivelser, har norsk-koreaneren gått den harde skolen.

- Jeg har lært en del av det. Tiden der har gjort meg mer dedikert. Jeg legger ikke skjul på at det var en tøff tid, hvor vi gjorde mye syke ting.

- Som hva da?

- Vi kunne ta 500 knebøy og så stå tre minutter i 90 grader. Jeg har vært med på det. Jeg tror det er derfor jeg har så kraftige lår.

Kims utrolige karriere

Langrennshåpet til vertsnasjonen i OL i Pyeongchang har like mye en skøytekropp som en langrennskropp. Han er tett og velbygd og råsterk i beina. Derfor trives han best i raske løyper og er ikke like god i motbakker sammen med resten av verdenseliten.

- Jeg har en kraftig kroppsbygning med store lår som er muskulært større enn de fleste skiløpere. Jeg er kanskje mer avhengig av god form for å gå raskt, ellers blir det mye laktat. Hardt underlag er en fordel. For mange motbakker er ikke ideelt. Jeg er bedre når det er stor fart, forteller han.

Kims utvikling som langrennsløper er sensasjonell, all den tid han først begynte med langrenn i 2011.

- Jeg startet veldig sent med langrenn, faktisk ikke før i 2011/12-sesongen. Før det hadde jeg ikke gått noe særlig på ski, bare et par turer med faren min hver vinter. Men jeg hadde en veldig allsidig idrettsbakgrunn fra kortbaneskøyter, triatlon, terreng- og landeveissykling, bandy og fotball.

- Hvorfor startet du så sent?

- Litt av grunnen til at jeg startet sent, var at jeg bodde i Sør-Korea fram til 2010. Så startet jeg med langrenn sesongen etter VM i Oslo. Da begynte jeg i Fossum og gikk mitt første skirenn i slutten av 2011.

- Det er en fordel å starte tidlig med langrenn, men jeg tror ikke jeg mistet mye på det. Jeg var egentlig teknisk grei på ski, siden jeg likte godt å hoppe på ski og hadde balansen fra før. Ikke minst hadde jeg balansen fra kortbaneskøyter, som er litt liknende.

Herjet med gullgenerasjonen

HJEMMEHÅP: Magnus Kim er Sør-Koreas store langrennshåp på hjemmebane i OL i Pyeongchang. Her utenfor Dagbladets lokaler på Hasle, en uke før OL-starten. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
HJEMMEHÅP: Magnus Kim er Sør-Koreas store langrennshåp på hjemmebane i OL i Pyeongchang. Her utenfor Dagbladets lokaler på Hasle, en uke før OL-starten. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Sensasjonelt var det likevel da Kim gikk rett fra å vinne ungdoms-OL til å sette verdens beste juniorer på plass i junior-VM i 2016, selv om norsk-koreaneren gikk mot to år eldre løpere.

Kim vant tok to VM-sølv bak to år eldre Johannes Høsflot Klæbo og slo Klæbo i fristilsrennet. Kim slo også to år eldre Aleksandr Bolsjunov i samtlige renn. I dag er Klæbo verdens beste langrennsløper og Bolsjunov blant de fem beste i verden.

I tillegg tok stortalentet en rekke andre skalper mot 1996-generasjonen, som er en av de mest spennende i langrennshistorien, hvor navn som Denis Spitsov, Mattis Stenshagen, Ivan Kirllov, Andrej Sobakarev og Jan Thomas Jenssen allerede har markert seg på det høyeste nivået, i tillegg til suveren Klæbo og Bolsjunov.

Så sent som i går ble Spitsov nr. 4 og beste ikke-nordmann på OL-tremila i Pyeongchang.

- Hvordan er det å se det?

- Det gir meg mer motivasjon, og det gjør at det å prestere på seniornivå, ikke virker så fjernt. Løpere som jeg har slått før, hevder seg i verdenstoppen nå. Det inspirerer veldig, sier Kim til Dagbladet.

- Bolsjunov har tatt store steg etter at jeg slo han på alle distanser i junior-VM. Nå følger han Johannes og er omtrent den neste beste i verdenscupen. Han er god på alle distanser, sier Kim.

I Norge vet de færreste hvem han er. I folkeriket Sør-Korea er det denne Fossum-gutten som må sørge for suksess under OL på hjemmebane på langrennsarenaen.

Nylig gikk det en times lang dokumentar om unggutten på riksdekkende fjernsyn i Sør-Korea, sendt ut til de over 50 millioner sørkoreanerne.

Norsk-koreaneren får ikke gå like fredelig gatelangs under OL i Pyeongchang som han har gjort i Norge de siste årene.

Vraket Norge

I Asia vekker han oppsikt. Plutselig kan Sør-Korea få en idrettshelt på snø og ikke bare is.

DETTE VENTER I PYEONGCHANG: Magnus Kim er vertsnasjonens store OL-håp i langrenn. I dette programmet røper han nye detaljer om løypa, klimaet, snøforholdene og Johannes Høsflot Klæbo. I studio er også programleder Øyvind Godø og kommentator Esten O. Sæther. VIDEO: Per Ervland Vis mer

- Etter dokumentaren og alt fokuset jeg har fått, har jeg blitt gjenkjent mer på og mer på gata i Sør-Korea. Det skjer mye oftere der enn i Norge, selv om interessen er mye større for langrenn her, sier stortalentet.

Kim er stortalentet som er oppvokst og bor i Norge, men i stedet valgte å representere Sør-Korea fram mot OL i Pyeongchang.​

19-åringen har bodd halve livet i Sør-Korea og halve livet i Norge. Han er bosatt like utenfor Oslo i det daglige for å leve ut drømmen om å bli verdens beste langrennsløper.

- Jeg tok det endelige valget om å gå for Sør-Korea tre år før OL, for å være innenfor IOC' overgangsregler. Det er mange grunner til valget mitt, forteller Magnus Kim.

- Hvilke da?

- Ikke minst at OL arrangeres i Pyeongchang. Jeg skjønte også at det er vanskelig å få representere Norge som 19-åring. Nå kan jeg også promotere idretten og gi bort kunnskap om langrenn i Korea. Det ser jeg på som veldig givende og meningsfylt, forteller den reflekterte 19-åringen.

IMPONERT: Den svenske langrennslegenden Per Elofssen er imponert over det norske gullhåpet Johannes Høsflot Klæbo. Reporter: Øyvind Godø / Video: Hans Arne Vedlog / Redigering: Emilie Rydning Vis mer

Det er en mening bak alt han gjør. I stedet for å være en del av verdens beste langrennslandslag og få den ideelle oppfølgingen der, går 19-åringen sin helt egne vei for å sette langrenn på kartet i Sør-Korea og hjelpe koreanerne til å få øynene opp for denne idretten.

Hylles for valget

Norsk-koreaneren tror han kan gjøre som Klæbo og bli best i verden på sikt. Det er målet. Om han klarer det, er spørsmålet om den norske landslagsledelsen vil prøve å overtale ham til å gå for Norge i stedet på et seinere tidspunkt i karriere.

- Tror du det skjer?

- Jeg opplever at nordmenn generelt støtter valget mitt og håper at jeg lykkes med å øke interessen i Sør-Korea, i stedet for å forsøke å overtale meg til å gå for Norge, forteller Kim.

- Men det er absolutt mulig for meg å bytte tilbake til Norge seinere. Det er ikke urealistisk, men det valget tar jeg ikke før etter OL, sier han.

Fordelen han i dag har med å gå for Korea, er at veien til mesterskap er enklere og at han kan velge akkurat hvilke renn han vil gå.

Ulempen er at 19-åringen må trene alene og ikke får dra nytten av å være en del av verdens beste langrennslandslag, matche seg med verdens beste langrennsløpere og utnytte norsk langrenns unike kompetanse.

Sprer ordet

Nå er han på plass i Pyeongchang for å skape langrennsfeber i Sør-Korea. Hans unge alder, 19 år, tilsier at det er for tidlig å håpe på de absolutte toppresultatene, men talentet er enormt og Kim kjenner løypa og klimaet i Pyeongchang bedre enn alle konkurrentene.

- Det er min oppgave å prøve å spre ordet om at langrenn er en kjempekul idrett. Jeg prøver så godt jeg kan og vil helst gjøre det ved å gå raskt i sporet. Jeg håper jeg klarer å prikke inn formen og nå en kvartfinale på OL-sprinten. Jeg vet jeg er god nok for å ta meg videre, forteller 19-åringen med norsk far og koreansk mor.

Kim er oppvokst i Busan, den nest største byen i Sør-Korea med 3,8 millioner innbyggere. Pyeongchang er derimot svært lite, med i underkant av 10 000 innbyggere. Busan og Pyeongchang ligger på hver sin ende av landet og innebærer den lengste reiseveien man kan tenke seg i Sør-Korea, grunnet dårlig veinett mellom byene.

- Hvorfor havnet OL i denne lille byen?

- Det jeg vet er at er en person fra Pyeongchang som ville ha OL, og derfor havnet det der.

Oppveksten

19-åringen har far fra Norge og mor fra Sør-Korea. Kim bodde i Sør-Korea fra han var født til han var fem år. Dernest bodde Kim tre år i Norge, før han bodde fire nye år i Korea og deretter flyttet tilbake til Norge igjen. Her har han bodd siden.

- Hvordan er det å vokse opp i Sør-Korea kontra Norge?

- Det er veldig annerledes. Når du har bodd i Korea og kommer til Norge, føler man at man har all verdens med tid. Det er mye mer travelt i Korea. Dagene går i skole, ekstraskole og tidkrevende opplæring. I Norge er det mer fritid til sport og å være sosial med venner.

I Sør-Korea er det vanlig å spesialisere seg tidlig. I Norge er allsidighet et ideal. Kim har definitivt fulgt det norske idealet og har drevet med både kortbaneskøyter, triatlon, terreng- og landeveissykling, bandy og fotball.

- Mye av barneidretten i Norge er frivillig med foreldre som trenere, mens det i Korea er profesjonelle trenere som har dette som yrket. Der må man derfor betale for å være med, så det er en solid utgift som ikke alle har råd til.​

Planen til Kim er å gå alle distanser i OL bortsett fra tremila og stafetten. Sprinten er hans største sjanse i OL.

Vil sjokkere

Målet er å gå videre fra prologen og komme seg til kvartfinalen. Klarer 19-åringen det, er han enda bedre i heat. Sjansen for å gå videre er større i OL enn i verdenscupen, fordi de største nasjonene - med Norge og Russland i spissen - bare kan stille med fire løpere.

- Det er små marginer. Med hjemmebanefordel, gode ski og riktige forhold, skal det gå. Jeg er en bedre heatløper enn i prolog. Jeg føler jeg er ganske god taktisk og har god akselerasjon og taktomslag på de riktige stedene. Spurten kunne ha vært bedre, fordi jeg ofte blir litt stiv mot slutten.

Han kommer til å bo i utøverlandsbyen under OL, som er fem minutter unna stadion. Med seg til Pyeongchang har Kim én trener og to smørere, samt noen lagkamerater fra Sør-Korea. Begge smørerne til 19-åringen er nordmenn.

- Jeg har testet ut løypene flere ganger over fire-fem år og har nok en hjemmebanefordel av det, mener Kim.

Han er aller best i skøyting i toppslag, men bedre i klassisk på dårligere dag. Beina er avhengig av god form for å fungere i fristil.

Skiskytter

Han er også god til å skyte. Kim begynte med skiskyting to år etter langrennssatsingen og gikk seg raskt inn i norgestoppen. Nå er denne satsingen lagt litt på is, men ikke til evig tid.

- Jeg har et håp om et comeback i skiskyting. Jeg vant norgescupen sammenlagt som førsteårs junior. Det var gode tider det, og jeg synes skiskyting er veldig moro, forteller 19-åringen.

Denne sesongen har ikke vært helt som forventet. Der Klæbo, Bolsjunov og 96-generasjonen har tatt enorme steg, har Kim stått mer på stedet hvil. Samtidig er han to år yngre enn denne gjengen og har god tid på seg.

Det er svært sjelden at 19-åringen hevder seg i seniorlangrenn. Petter Northug klarte det, mens Klæbo var 20 år da han fikk gjennombruddet på seniornivå. Også Sergej Ustjugov, Aleksandr Bolsjunov, Sondre Turvoll Fossli og Aleksander Panzhinsky har levert toppresultater rundt denne alderen, men de er blant unntakene.

Ulempen

Kim tror han vil få bedre forutsetninger for å utvikle seg om han er en del av et norsk langrennslag eller landslag.

- Denne sesongen har ikke gått etter planen. Jeg har ikke blitt noen bedre skiløper enn i fjor, samtidig som at de andre har tatt store steg, sier Magnus Kim.

- Hvorfor har ikke du tatt nye steg, tror du?

- Det har vært en del forandringer i år, med mer høyde og reise og satsingen alene, uten noe særlig med lagkamerater. Det er nok en forklaring. Hva som er mest negativt, er vanskelig å si. Men jeg tror det er en fordel å være i et lag med god stemning og solid matching, hvor man kan lære av hverandre.

- Tror du det hadde vært enklere for deg å ta nye steg som en del av det norske landslaget?

- Ja, jeg tror det hadde vært enklere om jeg var på junior- eller rekruttlandslaget. Det hadde vært lettere å satse og holde et høyere trykk. Når man får matching, vet man bedre hvor man står. Det har ikke jeg visst gjennom sommer og høst, sier Kim.

- Jeg har tenkt på tiden etter OL. Jeg vet at jeg vil finne en god gruppe som jeg kan trene med. Hvem og hvordan vet jeg ikke ennå, men jeg tror det er bedre å satse i et team, eksempelvis Team Veidekke.

Kanskje vil Magnus Kim (19) representere Norge i framtiden. Men under OL i Pyeongchang er stortalentet uansett vertsnasjonen Sør-Koreas store langrennshåp.​