Klappet og klart for norsk gull

Susann Goksør Bjerkrheim skal hver dag under EM i håndball kommentere hva som skjer, både på og utenfor banen, for Dagbladets lesere.

SOM VANLIG kribler det litt både her og der når kalenderen viser desember og det nærmer seg mesterskap. Det er over to år siden sist jeg deltok selv, men nå er jeg endelig med igjen, om enn «på den andre siden».

Jeg tror det blir et morsomt mesterskap. I Danmark får vi helt sikkert en flott ramme rundt kampene, med masse mennesker, høy stemning, kamper som teller og masse liv og røre. Det er da det er gøy å vinne.

For jeg tror Norge vinner!

Det er mulig jeg fremdeles har en utøvers lojale tro på lagets mål, men jeg synes vi har en slagkraftig tropp med STORE muligheter til å gå helt til topps.

Her følger min vurdering av Norges EM-lag og hvorfor jeg tror vi vinner:

BAKSPILLERNE: Tidligere har folk savnet skuddstyrke i det norske laget. Nå har vi det til gagns. Gjennomsnittshøyden på bakspillerne har vel steget med over 10 cm de siste par åra (og det er ikke fordi undertegnede er så lav). Derfor kommer vi til å se et annet type spill enn tidligere. Flere krysninger og distanseskudd, samt flere innspill til strek.

KANTENE: Vi har sterke avsluttere i kantspillerne, spesielt på venstresiden. Spørsmålet er om vi klarer å utnytte dem godt nok. I bakspillernes jakt på gode skuddmuligheter, søker de ofte innover på banen og mister derfor mulighetene til å bruke kantene. Til tross for - eller på grunn av - det vil kantene score mange mål på kontringer. De kommer til å være på hogget hele tida for å beholde sin status som «superkontrere».

STREKSPILLERNE: Skulle jeg ønske meg en posisjon på dette laget, ville det være som strekspiller. I alle fall hvis jeg hadde vært like god som Elisabeth og Martha (Else-Marthe). Disse to er ekstremt sterke og skuddsikre. Med den skuddtrusselen Norge stiller med, vil forsvaret være nødt til å komme fram, og det vil bli store muligheter til strekspill.

MÅLVAKTENE: Vi har alltid vært bortskjemte med gode målvakter, derfor har det vært en nervøs og usikker stemning i laget nå som Heidi har slitt med skader, sykdom og dårlige prestasjoner i oppkjøringen. Men slapp av, det hadde vært mer bekymringsfullt hvis alt bare hadde vært fryd og gammen. Når presset øker, er det større sjanse for at Heidi gjør det bra!

Nå har dessuten Mimi fått anledning til å spille seg varm. For målvaktsprestasjonene er ikke avhengig av Heidi alene. I et langt og tøft mesterskap tror jeg det lureste Marit kan gjøre er å fordele spilletida mellom Heidi og Mimi. Da får vi en sulten og konsentrert Heidi når mesterskapet skal avgjøres.

KONTRINGER: Kontrings- og ankomstspillet kommer til å være Norges viktigste våpen. I tillegg til superkontrende kanter har vi ekstremt «kontringskåte» bakspillere. Både Katja, Gro og Tonje vil gjerne være først i kontraen. I ankomsten kan vi utnytte de «tunge» skytterne som kan ta rennafart fra egen banehalvdel. Fritt for ikke å stå i veien!

PLAYMAKEREN: I en bakspillerrekke som er ganske fersk i mesterskapssammenheng (Anette Hovind Johansen, Kari-Anne Henriksen, Katja Nyberg og til dels Lina Olsson Rosenberg), vil rutinerte Tonje Larsen være den viktigste brikken. Ikke bare er trusselen hun utgjør som distanseskytter og innspiller viktig. Hun er også playmakeren i laget. Hun setter spillet, skaper rytme og er dyktig på å gjøre andre gode. Derfor er det litt skummelt med Tonjes utsatte knær, men vi får ha tillit til at Marit bruker henne med omhu. Tonje er også sentral i «Larvik-rekka» (Nyberg, Larsen, Rosenberg) som kan bli god å ha i avgjørende faser.

FORSVARET: Nok en gang stiller vi med en sterk 6-0-formasjon som banker, og nå er muren både høyere og mer kontant enn før. Men Marit har også med seg et spennende 5-1-alternativ som jeg håper hun vil bruke ofte. Monica og Tonje er dyktige som framskutte forsvarsspillere og kan rive opp mye av motstandernes spill og vinne ballen. Får de lov til det, vil de vinne mange baller og starte kontringer.

Og legger du sammen alle disse elementene er konklusjonen ganske enkel:

Norge vinner!

GAMLE LAGVENNINNER: Kari-Anne Henriksen (t.v.) og Mia Hundvin spilte sammen på Tertnes tidligere. I går forberedte de seg til å møte Spania med gamle skolegårdsleker. Norge har møtt Spania sju ganger under Marit Breivik. Det har endt med fem norske seirer, en uavgjort og en triumf til spanierne.