Klar beskjed: - Et problem

Denne vinteren har det norske alpinlaget blitt et offer for alpinsportens brutale natur. FIS innrømmer at de må ta grep - men hva skjer?

ALLTID EN RISIKO: Aksel Lund Svindal forteller at han alltid har akseptert den enorme risikoen det er i alpinsporten. Foto: NTB
ALLTID EN RISIKO: Aksel Lund Svindal forteller at han alltid har akseptert den enorme risikoen det er i alpinsporten. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

For å suse gjennom skadelista like elegant som alpinisten (stort sett) passerer en port: Adrian Smiseth Sejersted, Aleksander Aamodt Kilde, Atle Lie McGrath, Lucas Braathen, Maria Tviberg og Kajsa Lie Vickhoff har alle falt og skadet seg i vinter. I tillegg er Ragnhild Mowinckel fortsatt ikke 100 prosent etter to alvorlige kneskader.

Norges skadeproblematikk er ekstrem, men også Det internasjonale skiforbundet (FIS) forteller at trenden generelt tyder på flere skader i alpint.

Tallene fra årets sesong blir først klare i overgangen mai/juni, men som FIS-topp Atle Skårdal sier til Dagbladet:

- Det er ikke noe som tyder på at det blir bedre enn tidligere år.

GIKK GALT: Lucas Braathen under det stygge fallet i Adelboden Foto: NTB
GIKK GALT: Lucas Braathen under det stygge fallet i Adelboden Foto: NTB Vis mer

- Et problem

Aksel Lund Svindal har offisielt lagt konkurranseskia på hylla, men få har fått smake like godt på hvor brutal sporten kan være som den nybakte Mesternes Mester-programlederen.

Svindal har kjempet seg tilbake fra en rekke alvorlige skader gjennom karrieren, men nå som han er blitt toppidrettspensjonist reflekterer han rundt risikoen:

- Det er rart hvordan du aksepterer risikoen 100 prosent når du er aktiv. Jeg var aldri bitter selv. Klart, når jeg nå har tatt to steg tilbake og ser på, så ser jeg hvor lite som skal til før det går skikkelig galt, sier Svindal til Dagbladet.

Han fortsetter:

- Det er noe jeg syns har vært trist med alpint lenge, og som ble veldig synlig sett med norske øyne i år. Det er et problem dessverre. Alpint er en røff idrett, og særlig utfor selvfølgelig.

STYGT FALL: Det gikk ordentlig galt for Aksel Lund Svindal i Kitzbühel i 2016. Kneet ble aldri helt bra igjen, men han tok både OL-gull (2018) og VM-sølv (2019) i utfor. Foto: NTB
STYGT FALL: Det gikk ordentlig galt for Aksel Lund Svindal i Kitzbühel i 2016. Kneet ble aldri helt bra igjen, men han tok både OL-gull (2018) og VM-sølv (2019) i utfor. Foto: NTB Vis mer

Vil ha forandring

Henrik Kristoffersen var en av flere utøvere som gikk ut og kritiserte FIS i år. Han mente at Lucas Braathens skade i Adelboden kom av for høy fart, og kalte det helt hodeløst overfor TV 2.

Også Svindal er klar på at dette er tema som må bli tatt opp.

- Hva kan de gjøre da?

- De kan ta ned hastigheten noen steder, det er jeg helt enig, men …

Det blir et ganske langt «men» fra Svindal, hvor han forklarer i detalj hvor ekstrem sporten er.

Vi tar kortversjonen. Og den handler om at utøveren har spesiallaget utstyr med sylskarpe stålkanter, bindinger som ikke rører seg en millimeter og en støvel som er laget for din fot. Det gjør at skiene reagerer så fort du beveger foten.

Det er også ekstreme krefter i spill.

- Si det er perfekt forhold i storslalåm. Det er ikke utstyret som begrenser hvor krapp sving du kan ta, det er at kroppen ikke greier å stå imot flere G-krefter. Du kollapser, forklarer Svindal.

PUSTET UT: Aksel Lund Svindal under Janteloppet i påsken. Foto: NTB
PUSTET UT: Aksel Lund Svindal under Janteloppet i påsken. Foto: NTB Vis mer

Målet er å spille på lag med kreftene. De går rett gjennom kroppen når du står riktig, men hvis noe skjer, og de kreftene bare går i litt feil retning, så går det galt.

- Det hjelper å ta ned hastigheten litt, men evolusjonen på utstyret gjør at du kan kjøre så fort gjennom ganske krappe svinger. Og det er det fryktelig vanskelig å gjøre noe med uten å ta utstyret tilbake til sånn det var for mange år siden. Og det er det ingen som vil, sier Svindal.

Han fortsetter:

- De må hele tida finne en balansegang så det ikke blir for mange skader, men de greier ikke å fjerne det.

TALENTFULL: Lucas Braathen vil holde på med flere ting enn bare alpint. Foto: Nina Hansen / Dagbladet TV Vis mer

FIS tar grep

Diskusjoner om skader i alpint er langt fra ny, og de siste ti åra er det gjort flere forsøk for å begrense skader. I 2011 bestemte FIS for eksempel at det skulle brukes lengre storslalåmski og det skulle være vanskeligere å svinge. Regelen fikk det til å ulme i miljøet, og ble seinere endret tilbake.

Sportssjef Claus Ryste forteller til Dagbladet at det ikke kommer til å komme noen konkrete krav til FIS fra norsk hold nå, men at de kontinuerlig deler erfaringer og ønsker gjennom ulike komiteer.

Også FIS har tatt grep de siste åra:

- I fjor vår gikk styret i FIS ut og sa at vi skal ta mer tak fordi skadestatistikken er så nedbrytende og negativ. Det har vært en enorm utvikling siden da. Er nok en helt annen forpliktelse i systemet nå med større ressurser, sier Skårdal til Dagbladet.

FIS-TOPP: Atle Skårdal. . Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
FIS-TOPP: Atle Skårdal. . Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

FIS har delt opp problematikken opp i tre deler:

1. Rammeverket.

2. Utstyret.

3. Utøverne.

Så vidt Dagbladet forstår er det først og fremst en endring i reglene når det gjelde løypestikking og hvordan FIS skal løse kalenderen med tanke på reisevei, antall renn og belastning for utøveren som blir vurdert nå.

- Vi går bredt ut. Erfaringsmessig så er det lite hensiktsmessig å se på ett sted. Det er viktig å se på hele pakka, forklarer FIS. De jobber ikke med noen deadline, men som Skårdal sier:

- I går hadde vært bedre enn i morgen, vi vil altså bi ferdige så snart som mulig uten å ta snarveier i prosessen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer