KJEMPER OM VM-billett:  I dag starter kandidatturneringen i sjakk for Magnus Carlsen og syv andre spillere. I premiepotten ligger billetten til en VM-kamp mot tittelholder Vishny Anand. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET.
KJEMPER OM VM-billett: I dag starter kandidatturneringen i sjakk for Magnus Carlsen og syv andre spillere. I premiepotten ligger billetten til en VM-kamp mot tittelholder Vishny Anand. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET.Vis mer

Klar for karrierens viktigste turnering

Skal kjempe om VM-billett mot blant annet en russer med overivrig blære og en dopingtest-nektende ukrainer.

(Dagbladet): En russer med overivrig blære, to kamphaner fra land som ligger i krig, en totalt uforutsigbar og dopingtestnektende ukrainer og en stormester som har slanket seg 20 kilo.

Det er bare noen av utfordringene som står mellom Magnus Carlsen (22) og en VM-kamp i sjakk de neste to ukene.

Kandidatturneringen i sjakk i London starter i dag med vårt eget sjakkgeni Magnus Carlsen i hovedrollen. Turneringen er Carlsens viktigste i karrieren, og turneringen skal avgjøre hvem som vinner retten til å utfordre sittende verdensmester Vishny Anand til tittelkamp.

Les hvordan Magnus Carlsen analyserer sine motstandere til høyre saken.

Inntektene kan bli enorme Turneringen i London handler om heder og ære, men vel så mye om store penger. En VM-kamp mot Anand i november vil være verdt opp mot ti millioner kroner i inntekter for Carlsen — selv med tap mot inderen. Med seier mot Anand vil inntektene de neste årene bli enorme.

Turneringen i London er altså det siste hindret for Carlsen i jakten på en VM-kamp. Men veien til seier i London blir tøff og lang. Som verdensener med tidenes høyeste sjakkrating er Carlsen mannen alle vil slå, mannen alle frykter og mannen som alle vil følge med argusøyne. Til sammen 14 partier, to partier mot hver av de sju konkurrentene, skal Carlsen spille før sammenlagtvinneren kåres.

Alle de sju konkurrentene er alle blant sjakkverdens aller største stjerner. Og som vi skal se, sjakkstjerner er ikke nødvendigvis som alle andre sportsstjerner.

Toiletgate Russiske Vladimir Kramnik er av Carlsen regnet som en de absolutt farligste utfordrerne til turneringsseieren i London. Kramnik er tidligere verdensmester etter å ha slått legenden Kasparov i VM-kamp i år 2000, en tittel Kramnik beholdt helt til 2007 da han mistet den til nettopp Anand.

Kramnik er skarp som få og alltid godt forberedt. Men Kramnik har også sine svakheter. Blant annet lider han av Bekhterevs sykdom og han må svært hyppig på do under partiene.

Dette viste seg ikke minst under VM-kampen mot Veselin Topalov i Bulgaria i 2006. Kampen holdt på å ende i en eneste stor do-skandale, og hendelsene refereres til kun som "Toiletgate" i sjakkverden. Oppgjøret mellom de to skulle gå over tolv partier, og det lå en million dollar i premiepotten. Kramnik gikk hardt ut og vant de to første partiene og tok ledelsen med overbevisende 2-0, selv om Topalov spilte på hjemmebane.

Dette tok ikke Topalov lett på, og han begynte å irritere seg stadig mer over Kramniks hyppige dobesøk. Opptil 50 ganger under hvert parti skal Kramnik ha frekventert toalettet ifølge Topalovs team. Etter parti tre og fire som endte remis ble Topalov mistenksom, og sammen med sin manager, kontroversielle Silvio Danailov, beskyldte de Kramnik for juks.

Mistanken var at Kramnik hadde gjemt datautstyr eller en form for elektronikk på toalettet, og at han dermed kunne få hjelp utenfra eller fra datamaskiner. Beskyldningene kom til tross for at spillerne måtte gå gjennom metalldetektorer før hvert eneste parti.

Nektet å spille Som et resultat av klagen ble Kramniks toalett plukket fra hverandre og grundig gjennomsøkt, uten at noe ulovlig ble funnet. Likevel, som et forsøk på kompromiss, ble det bestemt at de to spillerne ikke lenger skulle ha vært sitt toalett, men for resten av partiene dele det samme toalettet.

Dette fikk begeret til å renne over for Kramnik. Han nektet å spille mer. Under hele det femte partiet nektet Kramnik å flytte en eneste brikke, og tapte dermed på tid.

Nå stod hele sjakkens framtid på spill. VM-kampen i 2006 skulle nemlig endelig forene vm-titlene i sjakk igjen, etter at vm-tittelen hadde vært splittet i flere år, slik vi har sett i boksingens verden. Til slutt ble det bestemt at spillerne skulle få beholde toalettene sine, men at resultatet i kamp fem ble stående. Vel og merke mot at Kramnik forbeholdt seg retten til å prostestere på resultatet på et senere tidspunkt hvis det skulle bli nødvendig.

Det ble det ikke. Etter at kampen endte uavgjort etter de tolv langsjakkpartiene, vant Kramnik tiebreaket, og ble med det udiskutabelt verdensmester i sjakk. De fleste nøytrale tilskuerne holdt med Kramnik i alt oppstyret, og Topalov måtte finne seg i å bli sett på som usportslig. Og Kramnik har ikke tilgitt sin gamle rival:

- Hvis Topalov blir verdensmester er det en katastrofe for sjakken, sa Kramnik i 2009.

- Hvis du ender opp med folk på toppen uten noen moralske prinsipper, da er det en trist dag.
 
Problemet Nagarno Karabakh Men det er ikke bare Kramnik som Carlsen tror blir en tøff nøtt å knekke i London. Mer enn noen andre anser Carlsen armenske Levon Aronian som sin hovedutfordrer.

Aronian er kanskje den spilleren i feltet som er mest fornøyd med at turneringen går i nettopp London. På planleggingsstadiet var nemlig et av alternativene at halve turneringen skulle spilles i Aserbajdsjan. Forholdet mellom Aronians Armenia og nabolandet Aserbajdsjan har vært alt annet enn godt, og selv om Carlsen nok er Aronians vanskeligste motstander, vil nok Aronians armenske fans utrope aserbajdsjanske Teimur Radjabov som erkefienden.
 
Forholdet mellom de to sjakkgale landene har vært betent lenge, både politisk og kulturelt. De to landene har lenge vært i konflikt om området Nagorno-Karabakh, et selvstyrt armensk område som ligger inne i Aserbajdsjan.

Ifølge NTB ble 30 000 mennesker drept i kamper i området før partene inngikk våpenhvile i 1994. Men noen endelig fredsavtale er aldri underskrevet, og ekte fred har det heller aldri blitt.

Senest i september i fjor truet Armenia nabolandet med krig. Bakgrunnen var at en aserbajdsjansk offiser som drepte en armensk soldat med øks ble overført fra soning i Ungarn til Aserbajdsjan. Tilbake i hjemlandet ble offiseren mottatt som en helt, benådet og forfremmet.
 
Forholdet mellom landene er betent også foran sjakkbrettet. Det kom til uttrykk under EM for lag i 2007. Aserbajdsjan tok bronse, Armenia sølv. En bitter pille å svelge for Radjabov og landet hans. I åttende runde spilte de to nabolandene mot hverandre, en kamp som endte uavgjort 2-2. Etter EM ble Radjabov intervjuet av det russiske sportsbyrået APA, og her la han ingenting i mellom:

- Jeg skal ikke legge skjul på at vi var nervøse før kampen. Uansett hvor vi møter dem (armenerne), fienden er fienden. Vi har alle en følelse av hat mot dem. Men du må bare forsøke å undertrykke følelsene dine og ikke la dem påvirke deg. Sjakk må spilles med et klart hode, sa stjernespilleren.
 
Umulig å spille i nabolandet Senere modererte Radjabov seg noe, og i en pressemelding uttalte aserbajdsjaneren at følte seg feilsitert. Likevel innrømmet han også her at forholdet mellom de to landene er betent:

- Vi har ikke noe enkelt forhold til Armenia. Vi er praktisk talt i en krigstilstand, og tjue prosent av landet vårt er under okkupasjon. Naturligvis har dette en effekt når landene våre konkurrerer, og kontroversen som blir skapt av media og fans fra begge sider er forståelig. Likevel vil jeg si at det aserbajdsjanske folket er tolerante, meg selv inkludert, og vi vil ikke synke ned til sykelig nasjonalisme, sa Radjabov.

Men heller ikke Aronian har latt temaet ligge. I februar i fjor var det enda ikke klart at kandidatturneringen skulle spilles i London. Aronian fryktet at Aserbajdsjan skulle bli valgt, noe han ikke kunne godta. I et brev til det internasjonale sjakkforbundet FIDE skrev Aronian:

- Jeg vil informere dere om at den generelle atmosfæren i Aserbajdsjan, og spenningen mellom våre to land, vil gjøre min deltakelse i en så høyt rangert turnering i Aserbajdsjan umulig. En så alvorlig og viktig hendelse som en kandidatturnering krever fred i sinnet og spesiell konsentrasjon. Ingen omstendigheter som ikke er sjakkrelaterte burde forhindre en stormester i å vise fram alle sine ferdigheter. Dessverre, slik det er nå, kan ingen armenier finne en positiv eller fullgod psykologisk atmosfære i Aserbajdsjan.
I 2010 sa Aronian det samme. Også den gang var Baku i Aserbajdsjan aktuelt som spillested.

- Sikkerheten som Aserbajdsjan garanterer meg inkluderer konstant personlig beskyttelse. Å gå på do med en livvakt ved siden av meg kommer neppe til å hjelpe meg til å spille rolig ved sjakkbordet, mente Aronian den gang.

Både Aronian og feltets nest yngste spiller, Radjabov, bare to år eldre enn Carlsen, er potensielle turneringsvinnere. Men da må de spille opp mot sitt aller beste i alle de 14 rundene.
 
Ustabil ukrainer Feltets nest eldste spiller, 43 år gamle Vassily Ivanchuk, er også så absolutt i kategorien mulige turneringsvinnere. Men da må ukraineren klare å holde nervene under kontroll — nerver som har spilt ham puss gang etter gang i avgjørende partier. Men at ukraineren er et sjakkgeni er det ingen tvil om. «Ekstremt god sjakkforståelse», er Carlsens dom over sin populære motstander. Få — om noen — kan spille sjakk som Ivanchuk når alt stemmer.

Men stemte gjorde det definitivt ikke for Ivanchuk under siste parti av sjakkolympiaden i Dresden i 2008. Før siste og avgjørende runde hadde Ukraina spilt strålende, og de hadde muligheten til å vinne hele olympiaden. Det eneste som ødelegge for i det minste en medalje var et stortap mot USA, bare rangert som nummer ti i olympiaden.

Men tapte gjorde Ukraina.

3,5 mot 0,5 ble sluttresultatet av de fire partiene mellom landenes skarpeste sjakkhjerner. Ivanchuk selv gikk på tap mot Gata Kamsky. Da rablet det for ukraineren. Han skal ha blitt sett mens han sparket til en betongsøyle med et slikt raseri at tilskuerne ifølge nettsiden Chessbase var overrasket over at han ikke knakk flere tær. Han skal også ha slått knyttneven i et bord.

Som om ikke dette var nok for Ivanchuk ble han til samtidig innkalt til å avlegge en dopingtest av turneringens funksjonærer. Da gikk Ivanchuk fullstendig i svart. Han skal ha stormet ut av turneringslokalet.

Å nekte å avlegge dopingtest er det samme som å teste positivt, og Ivanchuk stod i fare for en to års utestengelse. I tillegg risikerte ukraineren å bli dømt til tap i alle sine partier i olympiaden.

Ble frikjent Til slutt endte kontroversen med at Ivanchuk ble frikjent. Han ble reddet av at han ikke hadde blitt informert om nødvendigheten av en dopingtest på forhånd av dopingkontrollørene, og at han ikke hadde forstått hva funksjonærene hadde ment på grunn av at han var så opprørt etter å ha mistet medaljen i siste parti.

Ivanchuk har blitt beskrevet av selveste verdensmester Vishny Anand som sjakkens mest eksentriske figur:

- Han er på en måte veldig intelligent, men du vet aldri hva slags humør han er i. Den ene dagen behandler han deg som broren din han ikke har sett på mange år, dagen etter kan han ignorere deg fullstendig, har Anand uttalt.

Det blir sagt om Ivantchuk at han bor og lever på "Planeten Chucky". Under partiene kan han se ut som han er i sin egen verden, gjerne sittende å stirre rett ut i lufta, tom i blikket, for så plutselig å gjøre et fantastisk trekk.

- Jeg har sett ham komplett full den ene dagen, syngende på ukrainsk sanger, for så, dagen etter, å holde imponerende taler. For en stund siden forsøkte han å lære seg tyrkisk. Ikke spør meg hvorfor, har Anand sagt.
 
Sovjetrussisk bakgrunn Alle Carlsens sju motstandere i London stammer fra det tidligere Sovjetunionen. Sovjetrusserne var tidligere kjent for å samarbeide, ikke minst i kampen mot USAs sjakklegende Bobby Fischer på 70-tallet. I feltet i London er det kun tre av spillerne som i dag har russisk pass, men disse tre russerne spiller likevel mot hverandre innbyrdes i de første rundene. Dette er gjort for at ingen skal kunne beskyldes for å «legge seg» og tape med vilje mot en landsmann i de siste rundene, hvis egne sjanser er ute.

Blant de tre russerne finner vi Alexander Grischuk og Peter Svidler. Mens Grischuk har blitt kritisert for å spille korte remiser, noe som ikke akkurat er en æresbevisning i sjakkverdenen, ryktes det at Peter Svidler vil dukke opp i London i storfom. Svidler ryktes å ha slanket seg 20 kilo fra sitt tyngste, og en sjakkspiller i god fysisk form er en sjakkspiller å frykte.

Verdt å merke seg er det også at Svidler faktisk aldri har tapt mot Magnus Carlsen. Faktisk har de to spilt 11 ganger, og Svidler har vunnet to, mens ni har endt i remis. Vel og merke kom Svidlers seire i 2006 og 2007, og Carlsen har hatt en formidabel utvikling siden den gang.
 
Feltets siste utfordrer er Boris Gelfand. Gelfand spilte om VM-tittelen så seint som i 2012, men måtte se seg slått av Anand. Gelfand er født i Hviterussland, men utvandret til Israel i 1998. Som feltets lavest rangerte er Gelfand den store underdogen. Han er feltets eldste, men skal ikke undervurderes av den grunn. Når det kommer til erfaring er det ingen som slår Gelfand, og han vet hva som kreves på dette nivået. Regn med at Gelfand kommer forberedt til London, og med et par nye triks i ermet kan han bli farlig.

- Jeg regner meg selv som favoritt, men alle åtte i denne turneringen er kapable til å vinne, sier Magnus Carlsen selv.

For det er ikke bare for unge Carlsen at denne turneringen er viktig. For noen av hans eldre motstandere er dette kanskje siste sjanse til å kunne bli utfordrer til verdensmestertittelen.

En ung, ny generasjon sjakkspiller er på vei, og dermed vil de rutinerte ringrevene selge seg dyrt. Men om det holder mot en Magnus Carlsen i toppform gjenstår å se.

Dyktig pokerspiller Russiske Aleksander Grischuk har hukommelse og tallforståelse som få andre. Dette gjør ham også til en meget god pokerspiller. Han har prøvd seg både på europatouren og verdenstouren. Hans beste resultatet er en 33. plass fra europatouren i Barcelona i 2008. Dette sikret han en premie på over 25.000 dollar, eller rundt 150 000 kroner.

Pokerspillingen tar mye tid, og Grischuk har blitt spurt om pokerspillingen kan gjøre sjakkspillingen hans noe godt:

- Neppe. Men livet handler ikke bare om suksess i sjakk, svarte Grischuk, ifølge Chessbase.

Russeren er gift og har kone og barn. Onde tunger hevder at det å skaffe seg familie i sjakk koster 50 ratingpoeng. Grischuk er ikke enig.

- Jeg tror jeg spiller litt bedre nå, svarte Grischuk på om han var best ved brettet som ungkar eller som far.

Her kan du følge turneringen direkte i kveld.