SLET MED SELVBILDET: Den tyske friidrettsprofilen Pamela Dutkiewicz. Foto: Sanjin Strukic/PIXSELL
SLET MED SELVBILDET: Den tyske friidrettsprofilen Pamela Dutkiewicz. Foto: Sanjin Strukic/PIXSELLVis mer

Den tyske stjerna åpenhjertig om kroppspress:

Klarte ikke å konsentrere seg om løpet, livredd for hvilke bilder som dukket opp i avisa dagen etter

- Folk tror at disse utøverne opplever seg selv om vellykket og har en god selvfølelse. Men for dem, som for oss andre, så finnes det et negativt kroppsbilde, sier professor.

(Dagbladet): Tyske Pamela Dutkiewicz (25) nådde karrierens høydepunkt da hun deltok i OL i Rio i 2016. Der ble hun slått ut i semifinalen på 100 meter hekk.

I en bloggpost publisert av friidrettsmagasinet Spikes åpner hekkeløperen nå opp om kroppspresset hun har følt som friidrettsutøver. En stund var selvfølelsen så ille at hun slet med konsentrasjonen på stevnedager, fordi hun var bekymret for hva slags bilder som kom til å dukke opp av henne i avisa.

- Tanken på at et bilde av meg skulle dukke opp i avisa, kunne skremme livskiten ut av meg. Det var alt jeg klarte å tenke på gjennom konkurransedagene. Hvilket bilde kom de til å bruke? Det å stå på startstreken og bekymre meg for hvilke deler av kroppen min som var synlige, tok alt fokuset. Det var alt jeg tenkte på, både i fritida og på trening. Og i konkurranse, da tanken ikke burde være der i det hele tatt, skriver Dutkiewicz.

Ble kalt «den lubne»

Dutkiewicz var likevel en lysende friidrettsutøver, blant de aller beste på juniornivå i Tyskland. I 2010 var hun en av de raskeste hekkeløperne under 20 i verden.

Likevel var hun av den oppfatning at vekten var kilden til alle problemene hennes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- «Selvfølgelig løper du ikke raskere, du er for tung til det», sa de. Jeg overhørte en gang en i støtteapparatet kalle meg «den lubne». Det var utrolig sårende, og har brent seg fast i hodet mitt, skriver Dutkiewicz.

Så fikk hun et anstrengt forhold til spising. Hvis hun ble veid på en onsdag, spiste hun ingenting den dagen. Etterhvert begynte hun å jobbe med ernæringsfysiologer, som hjalp henne på rett vei. I bloggposten skriver hekkeløperen at hun nå er 10 kilo lettere, uten å ha slanket eller sultet seg. Hun har bare spist riktig.

- Jeg prøvde det ut, og resutlatene var bemerkelsesverdige. Og enda viktigere, jeg hadde ikke følt meg så bra på mange år. Lettelsen - både i kropp og sinn - var enorm, skriver hekkeløperen.

Press om en spesiell kropp

Professor ved Norges idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen, har forsket mye på jenter og idrett. Herunder blant annet jenters helse, spiseforstyrrelser, idrettsernæring og seksuell trakassering.

Hun sier at det er et klart kroppspress også i norsk idrett. Og hun legger til at slike bemerkninger som Dutkiewicz har fått - det er helt uakseptabelt.

PROFESSOR: Jorunn Sundgot-Borgen er professor ved Norges idrettshøgskole. Foto: Morten Holm / SCANPIX
PROFESSOR: Jorunn Sundgot-Borgen er professor ved Norges idrettshøgskole. Foto: Morten Holm / SCANPIX Vis mer

- Det er et press om å ha en spesiell kropp, en spesiell form og størrelse. Det presset er stort i samfunnet generelt og i enkelte særidretter spesielt, sier Borgen til Dagbladet.

Presset i idrettene kan være relatert til at det er gunstig å ha en spesiell kroppssammensetning når det gjelder å presetere. Borgen sier også at det i enkelte særidretter handler like mye om at utøverne ønsker å ta seg ut og passe inn i den kroppen som ses på som ideell for den særidretten.

- Hvordan man opplever presset, er avhengig av utgangspunktet ditt. Selvfølelsen, og hvem du har rundt deg og hva de betyr for deg. Jentene som ikke er trygge på seg selv og føler at de avviker fra det idealbildet, bruker dessverre veldig mye energi på akkurat det Dutkiewicz skisserer. At det betyr mer hvor kameraet står og hva det fokuserer på, enn det å prestere, sier Borgen.

Viktig at profiler står frem

Borgen mener det er viktig at profiler står frem med sine erfaringer.

- Alle de som tør å si noe offentlig om hvordan de opplever dette, er gunstig. Det er mange som ikke tør å si noe om det, og heller ikke yte motstand hvis det for eksempel dukker opp nye regler eller krav til bekledningen, sier Borgen.

Det samme mener Anita Rapp-Ødegaard, prosjektleder i Sunn Idrett.

- At utøvere står fram i denne problematikken ser vi på som positivt. Det er med på å synliggjøre viktigheten, sier hun til Dagbladet.

Sunn Idrett jobber aktivt med å øke kunnskapen rundt mat, kropp og vekt i idrett.

- Vi ser et behov for større bevissthet og kunnskap rundt hvordan vi kommuniserer. Det er også viktig med kunnskap om hvordan en ung idrettskropp vokser og utvikler seg, og at de individuelle forskjellene her er store. Dette, kombinert med grunnleggende kostholds kunnskap, mener vi kan bidra til å forebygge at idrettsutøvere får et anstrengt forhold til mat og kropp, sier Ødegaard.

- Reduser kroppssnakk!

Jorunn Sundgot-Borgen mener også det er viktig å huske på at selv om idrettsutøvere tilsynelatende ser veltrente og selvsikre ut, er det langt fra sikkert at det er slik.

- Folk tror at alle disse utøverne er glansbilder og opplever seg selv om vellykket og har en god selvfølelse. Men for dem, som for oss andre, så finnes det for mange et negativt kroppsbilde som kan påvirke deres prestasjoner.

Det er ikke enkelt å kvitte seg med følelsen at man ikke ser riktig ut. En dårlig selvfølelse blir ikke borte over natta. Dette er Jorunn Sundgot Borgens råd:

- Det høres veldig enkelt ut, men jeg synes at alle jenter, utøvere eller ikke, bør redusere kroppsnakk og fokus på kroppssnakk. Når de snakker om kropp, snakker de oftest om hvordan den ser ut, ikke om hvordan den fungerer. De bør redusere kroppsnakk, negativt eller positivt, om seg selv og om andre. Og dette er en melding til foreldre og trenere: De skal selvfølgelig ikke nevne dette!