MAT DEN SEIERSMASKINEN! Det stanset på vanvittige 20 seirer i år. Hva blir neste for Team Kristoff? Jakten på legendestatus i de store klassikerne. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
MAT DEN SEIERSMASKINEN! Det stanset på vanvittige 20 seirer i år. Hva blir neste for Team Kristoff? Jakten på legendestatus i de store klassikerne. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COMVis mer

Klassikerkongen Kristoff er på vei inn på celeber liste

Kun fem mann i hovedfeltet slår ham her.

 (procycling.no): Hvor går veien videre for Team Kristoff?

I 2014 dreide det seg om å vinne et monument. I år om bekrefte at seieren ikke var tilfeldig.

I 2016 begynner jobben med å plassere seg i historiebøkene som en av de store klassikerrytterne.

Det høres kanskje rart ut, men det finnes kun fem mann i neste års sykkelfelt med flere seirer i sykkelsportens monumenter enn Alexander Kristoff:

Alejandro Valverde, Philippe Gilbert og Damiano Cunego har alle tre. Tom Boonen og Fabian Cancellara har sju hver.

- Det er et stykke opp ennå. Jeg får holde på noen år til, og så ser vi, sier Alexander Kristoff til procycling.no.

- Hva tenker du om tallet sju, som Boonen og Cancellara har oppnådd: Er det noe du kan få til?

- Det kan bli vanskelig å vinne sju. Det kan nok det. Det kommer litt an på når Cancellara og Boonen gir seg, og det kommer litt an på hvem som kommer opp nedenfra. Det så man for eksempel med Marcel Kittel. Plutselig var det en der som var raskere enn alle andre i spurten. Jeg håper og tror jeg kommer til å kjempe om seirer til jeg nærmer meg karriereslutt, og det er vel i klassikerne jeg vil holde ut lengst. Å holde farten oppe i spurtene blir verre i året som kommer, resonnerer han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På vei inn i celebert selskap Dersom han igjen slår til i monumentene neste år, vil ha ta steget inn på Topp 30-lista av ryttere med mer enn tre seirer i monumentene.

I denne Wikipedia-artikkelen finner du oversikt over ryttere med fleste seirer i klassikerne!

En skal huske at ingen nordmenn hadde maktet dette før en regntung mars-ettermiddag i 2014. Etter årets Flandern rundt, har Kristoff to.

I retrospekt er det rimelig pussig å tenke seg at han selv ymtet frampå at han at nok passet bra i ritt som Sanremo som BMC-rytter i 2011, men snakket for døve ører.

Med årets opportunistiske maktdemonstrasjon i Flandern rundt, kjørte han seg rett inn i den flamske folkesjela.

Som 28-åring hadde heller ikke Cancellara mer enn to monumentseirer. Én fra Roubaix i 2006, og én fra Sanremo to år senere.

I 2010 vant han så Flandern og Roubaix, en prestasjon han gjentok tre år senere. I 2014 gikk han for tredje gang til topps i Belgias største klassiker.

Jekket ned Kristoff foran Fjords Cancellara er en veldig hyggelig fyr, men måten han beskrev Kristoff på foran årets Tour des Fjords i mai, kan vanskelig ses på som noe annet enn en devaluering av hans egenskaper.

Les også: - Alexander minner meg fortsatt mest om en spurter

- Han er superrask, og det er hans store styrke. Alexander minner meg fortsatt mest om en spurter, uttalte Spartacus i mai — altså etter monumentseier nummer to.

Det bryr ikke nordmannen seg veldig mye om. Framfor alt fordi han dels er enig i karakteristikken.

De som derimot har fulgt mannen på tett hold gjennom Flandern de siste tre sesongene, har sett en forbilledlig transformasjon.

- Da han vant i april, gjorde han det på den belgiske måten. Som en flandrien. Jeg tror nok mange belgiere også oppfatter ham på den måten. Det gjelder ikke bare å være i stand til å vinne løp, men måten man gjør det på. Alexander gikk til 28 kilometer fra mål, og det var ikke mange som trodde det skulle holde helt inn. Det var likevel den lille taktiske genistreken hans. Han satt isolert i frongruppen, og spilte ut sine egne kort. I den situasjonen klarer han å evaluere tyngdepunktet til de som sitter rundt ham. Slike avgjørelser tas i løpet av noen tidels sekunder, og det er helt nødt til å skje intuitivt, sier Ørn til procycling.no.

Kristoff: - Høydepunktet i min karriere Du er vel neppe lei av å lese om Flandern-triumfen ennå, så midt under treningsleiren og i forkant av den hektiske juleinnspurten, der tobarnspappaens egenskaper som spurter virkelig kommer til sin rett, gikk vi igjennom de avgjørende momentene av rittet med ham én gang til.

EN SNILL FYR: Alexander Kristoff slenger en vannflaske til en liten fan under trening til årets Paris-Roubaix. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
EN SNILL FYR: Alexander Kristoff slenger en vannflaske til en liten fan under trening til årets Paris-Roubaix. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM Vis mer

- Hva husker du av årets Flandern rundt?

- Jeg husker at jeg vant. Og jeg husker at jeg slet en del underveis, men det gikk bra til slutt. Det var årets løp, sånn sett. Det var det største som har skjedd i karrieren min, og det kommer nok til å være høydepunktet i karrieren min.

Vi spør ham når han var sikker på henge på Niki Terpstra hele veien inn til mål.

- Da jeg kom over toppen av Kwaremont, svarer Kristoff.

Det er nemlig ingen selvfølge når det gjenstår over to mil, og du klamrer deg fast på bakhjulet til en av hovedfeltets sterkeste temporyttere.

Kristoff var selv ringside da Terpstra slo både Cancellara og Bradley Wiggins på tempo under Tour of Qatar. Det var en sterk rytter på et sterkt lag, som helst ikke skulle få én meter ekstra i den avgjørende fasen av rittet.

- Jeg hadde større tro på at jeg skulle klare å takle Paterberg, legger han til.

Kjørte Paterberg bedre enn Terpstra i 2014 Dette er kanskje nok et bevis på at hukommelsen fortsatt henger med når klassikerprinsen, og kanskje også den nye klassikerkongen, er på vei ned i kjelleren etter 24-25 mil av de tyngste rittene.

Da han bruste med fjærene i 2014, og på egenhånd bestemte seg å ta opp jakten på tetkvartetten Cancellara, Stijn Vandenberg, Sep Vanmarcke og Greg Van Avermaet, skjedde det etter at han fløy opp den 400 meter lange bakken med 20 prosent på det grøvste.

- Jeg føler meg ofte bra der. Jeg var sterkest der året før også. Jeg kjørte ifra de andre, og tok opp jakten på de foran.

I mål ble han nummer fem.

Niki Terpstra hadde før starten av årets Flandern bestemt seg for at han skulle slå til opp den siste passeringen av nettopp Paterberg.

Så hvorfor husket ikke han hva som skjedde der i 2014? I mål var han nemlig sjettemann — på plassen bak Kristoff.

- Terpstra undervurderte ham, lyder Stein Ørns analyse.

Kristoff godsnakker med konkurrenten Fra toppen av Paterberg og inn, skjønner også Terpstra at han er i kjempetrøbbel.

Det er ingen steder igjen han kan kvitte seg med den irriterende ryggsekken av en nordmann. Spurten er ikke god nok, neppe langspurten heller.

Alternativet, å sette seg opp og la forfølgerne komme opp, er heller ikke spesielt forlokkende: Halvminuttet bak sitter Greg Van Avermaet og Peter Sagan, to mann som garantert dytter nederlenderen ut av podiet i Oudenaarde.

- Hva utarter samarbeidet og dialogen mellom dere seg mot slutten av rittet?

- Jeg vet jo at jeg tar ham i en spurt, og jeg får høre at det sitter noen 20 sekunder bak meg. Blant andre Sagan og Van Avermaet. De prøver å komme seg opp, og jeg er sliten. Jeg har jo ikke lyst til å ha for eksempel Sagan der, selv om jeg tror at jeg kunne ha slått ham i en spurt. Tross alt er det enklere å kontrollere én enn tre mann. Jeg prøvde å få Niki til å være med å gå rundt med meg, men han var ikke så villig. Så fikk han beskjed om ikke å kjøre. Jeg sa at om de to kommer opp er sjansen for at podiet ryker stort. Jeg sa også at en andreplass er bra, og at han fort kan ende opp med å bli nummer fire. Han tok en ny føring, men var ikke så ivrig. Da var jeg nødt til å kjøre, men jeg dro ikke så veldig hardt, forteller Kristoff.

Ville unngå Edvalds feil Når jeg i dag ser TV-bildene fra oppløpet i Oudenaarde i reprise, blir jeg like nervøs hver gang.

Øyet blir lurt til å tro at Van Avermat og Sagan er langt nærmere Kristoff og Terpstra enn de egentlig er.

ELSKER DETTE: Alexander Kristoff har et voldsomt vinnerinnstinkt, og den beste måten å kue det på, er å stå øverst på podiet. FOTO: Kristoffer Øverli Andersen, procycling.no
ELSKER DETTE: Alexander Kristoff har et voldsomt vinnerinnstinkt, og den beste måten å kue det på, er å stå øverst på podiet. FOTO: Kristoffer Øverli Andersen, procycling.no Vis mer

- Da Alexander snudde seg og så seg tilbake like etter kilometersmerket, da var jeg sikker på at han skulle ta det, sier Stein Ørn.

På de siste sju-åttehundre meterne kikker Stavanger-mannen seg bakover et titalls ganger. Han vil unngå feilgrep han har sett blitt gjort av andre nordmenn ved store anledninger:

- Mot slutten følger jeg egentlig bare med på Terpstra. De to bak er nok lengre unna enn det ser ut på TV. Jeg følger med på ham, slik at han ikke skal komme i 120 og ta meg på senga. Da Edvald tapte spurten mot Thor Hushovd i Tour de France følte jeg at han ikke fulgte godt nok. Jeg ville se når Terpstra gikk til, og da reiste jeg meg opp med en gang og startet spurten. Det var nok ikke mer enn 150-200 meter igjen da det skjedde.

Resten av historien kjenner vi:

Seier. Monument. Kristoff.

Treneren: - Han er en seiersmaskin Ifølge trener Ørns profetier nærmer stesønnens hans punktet der hans fysiske utvikling vil begynne å flate ut.

I seg selv ingen tragedie. Det vil nemlig føre ham over i gullalderen på sykkelen.

Kanskje blir han ikke bedre og bedre fysisk sett, men vil inneha rutine, kløkt, know how og utholdenhet til å henge med i toppen av klassikerne i sesongene som følger.

Skal framgangen fortsette er han nødt til å motivere seg via høye målsetninger og vedlikeholde sulten til å vinne. Det sistnevnte blir trolig aldri et problem for han som i hjemtraktene kalles Dyret fra Storhaug.

- Han er en seiersmaskin. Han lever for å vinne. Alexander kanaliserer all sin energi og motivasjon ved å vinne løp. Skal du være en vinner er du nødt til å dyrke den egenskapen, sier Ørn — som har benyttet samme resonnement ved en rekke anledninger som forklarer på hvorfor Kristoff gir full pinne uansett hva slags ritt det dreier seg om, og dersom seieren fremdeles er innenfor rekkevidde.

De som mener han bør roe seg ned under neste års Tour of Qatar eller tredagers i De Panne, kan altså bare glemme det.

- Vil prøve å vinne så mange som mulig Han kan krysse av både for Milano-Sanremo og Flandern rundt, og da er veien kort for å spørre om det nå er Paris-Roubaix som nå er det neste hovedmålet.

Likevel er det ikke helt slik 28-åringen tenker:

- Jeg har et håp om å vinne alle tre, men jeg har aldri følt meg spesielt bra i Roubaix. Samtidig, så lenge du er topp 10 der, vil jeg si du fortsatt har en mulighet til å vinne. Det er jo ikke brostein inne på velodromen, men man må jo henge med helt inn dit. Jeg føler Flandern og Sanremo passer meg hakket bedre, så jeg vil prøve å vinne der så mange ganger som mulig.

For Kristoff vil det uansett være vanskeligst å vinne i Roubaix, og tall fra nettstedet Irish Peloton støtter opp om hans antakelse.

Det viser seg nemlig at vinnerne fra monumentene 50 år tilbake i tid (fra 2014 vår anm.) i snitt hadde syklet ritt 3,42 ganger i forkant før de vant det. Tilsvarende snitt for Flandern er 3,52 og 4,18 i Roubaix, lyder det ærlige svaret.

Ingen debutantseier på 50 år i Roubaix Og mens fem debutanter, deriblant Mark Cavendish, har gått til topps i Sanremo — har ingen klart kunststykket på velodromen nord i Frankrike.

Kristoff vant for øvrig i sitt tredje forsøk i Sanremo, og brukte fire gjennomkjøringer før han tok tronen i Oudenaarde.

- Hva er favorittløpet ditt?

- Jeg liker meg godt i Flandern, så jeg sier det. Jeg har alltid kjørt bra der, og tror 15.-plass er min dårligste plassering der.

- Hva ser du på som den vanskeligste klassikeren å vinne?

- Paris-Roubaix opplever jeg som den vanskeligste. Lombardiet eller Liège er nok sannsynligvis verre, men av rittene jeg har en mulighet til å vinne, så blir svaret Roubaix.

- Ikke mange vil møte meg i en finale Slik jeg tolker Kristoff er det altså ikke noen stor Roubaix-offensiv i vente fra Stavanger i årene som kommer.

Han er — som alltid — mest sugen på nye seirer, og tar helst dem i rittene som faller mest naturlig for ham.

I 2016 kommer han til å stille som favoritt i starten av klassikerperioden. Savnet av Luca Paolini som roadcaptain vil være merkbart, men for den aller største Katusha-stjernen vil det viktigste være å treffe på godformen i etterkant av Paris-Nice.

- Jeg kommer til å være kaptein i klassikerne, og må prøve å prestere. Det er vanskelig å vinne ett av monumentene hvert år. Fokuset mitt vil være på å være i god form fra Sanremo til Roubaix.

- Ser du på det som enklere å gjenskape en triumf når man alt har klart det før, eller som noe vanskeligere fordi andre ikke ønsker at du skal gjenta det?

- Jeg føler det er mulig å gjøre det igjen. Det kan også bli vanskeligere på den måten at flere ser på deg som favoritt, kjører mot deg og rotter seg sammen. Det vil helt klart gjøre det verre. De store løpene er likevel så viktige at ingen er interessert i å ofre egne sjanser. De visste at jeg var farlige både i Flandern og i Sanremo, så jeg tror egentlig ikke det blir vesentlig annerledes. Det er fortsatt slik at det ikke er mange som ønsker å komme til en finale sammen med meg, erkjenner han.

- Kjente du litt på det i Roubaix i år, at de andre passet på å angripe når du lå dårlig posisjonert?

- Problemet var vel at jeg hang litt bakpå. Jeg klarte aldri å sitte helt i front, og kommer litt på etterskudd. Da blir man hengende litt langt bak, og er nødt til å ta igjen det tapte. Likevel har jeg to topp 10-plasseringer der, så jeg skal gjøre mitt for å komme litt høyere opp på den lista, lover han.

Artikkelen er levert av sykkelnettstedet www.procycling.no!