Klinsi fikk sjokk

MONTPELLIER (Dagbladet): Tyskland - Mexico 2-1. De snubler og detter. Slår pasninger i hytt og pine. Skriker og banner. Men de gir seg ALDRI.

Derfor mislyktes en blond mexicansk matador og en gal keeper med å sende Tyskland hjem fra VM.

- Det var et sjokk da Mexico scoret. Men vi kom aldri ut av fatning, sier Jürgen Klinsmann.

Han reddet nasjonens ære med utlikningen til 1-1. Fordi scoringen satte fart i den tyske spillemaskinen. Bertie Vogts' spillere imponerte ikke i kvartfinalen. De bare ordnet avansementet - som vanlig.

Varmt

- Vi fikk det ikke helt til. Det var veldig varmt. Vi måtte erstatte Jürgen Kohler rett før avspark, og det var vel ikke vår beste kamp. Men poenget er at vi aldri gir opp. Aldri, aldri mister vi trua på at vi kan klare det. Derfor glemmer vi varmen og alt som ikke stemmer og spiller videre.

- Det lønner seg som regel, sier Klinsmann.

Han er vond å motsi. For det skjedde igjen i går: Først scoret han sjøl etter 75 minutter, så stanget Oliver Bierhof inn kvartfinale-billetten fire minutter før slutt. Typisk Tyskland.

Liten og god

Jorge Campos holdt lenge liv i Mexicos håp om avansement. VMs minste keeper avverget kjempemuligheter fra både Michael Tarnat og Jürgen Klinsmann før pause.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«El Loco» reddet mesterlig, tyskerne begynte å stange, Mexico fikk tro på seg sjøl - og det ble fotballkamp ut av det.

Særlig da «El Matador», Luis Hernandez, lurte Tarnat ned på rumpa og dundret inn ledermålet to minutter etter pause.

- Vi fikk i alle fall vist vårt eget folk at de har tatt feil av oss, sier en stolt Luis Hernandez etterpå.
Den blonde sjarmøren kjempet med gråten etter å ha vært så nær det store. I stedet sto han med tårer i øya, men hodet høyt hevet.

- Vi har gått videre i VM, og vi var nær ved å slå Tyskland. Det er ikke noe å skamme seg over, sier Hernandez.
Og det er sant nok, men du verden så nær han var det store eventyret på Stade la Mosson i går.

  • Men skal du slå Tyskland, nytter det lite å skyte rett i fanget til Andreas Köpke. I alle fall ikke når du er aleine med ham. Det gjorde Hernandez. Og da måtte det liksom skje det som skjedde.