Kristine Stavås Skistad trener ikke fast på elitelitelaget

Klokt å vrake henne

Kristine Stavås Skistad er heldig at noen trenere er så voksne at de har omtanke for hele karrieren hennes.

SIKRET MAKSIMAL HJELP: Norsk langrenn gjør sitt beste for å hjelpe sprintkometen Kristine Stavås Skistad til mer framgang. Det er godt nok. FOTO: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix.
SIKRET MAKSIMAL HJELP: Norsk langrenn gjør sitt beste for å hjelpe sprintkometen Kristine Stavås Skistad til mer framgang. Det er godt nok. FOTO: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix.Vis mer

I DAG blir de yngste norske landslagstroppene i langrenn presentert. Dette er en stor gruppe løpere som alle får ekstremt gode muligheter til å bli blant verdens beste skiløpere. Norsk skikultur garanterer det. Det er den som forvalter mest kunnskap om hvordan du kommer deg fortest mulig gjennom løypa.

Sportslig sett er hele gjengen usedvanlig heldige:

  • Noen av dem kommer til å ta VM -og OL-medaljer i sporten sin rett og slett fordi de kommer fra Norge.

Men denne gangen vil likevel det meste dreie seg om den nye supersprinteren Kristine Stavås Skistad fordi hun forleden tilsynelatende ble vraket fra A-landslaget og skal trene med de yngste.

FALLER: Kristine Stavås Skistad prøver å ta innersvingen på Nilsson på oppløpet, men ender opp med å falle! Hun blir dermed desidert sist og blir ikke å se i finalen. Vis mer

VRAKINGEN er blitt framstilt som en gavepakke til Sverige; altså at Norge frivillig gir fra seg en konkurransefordel. I virkeligheten er den en gave både til Kristine og oss selv.

Historien om Norges etter hvert langvarige suksess i internasjonal toppidrett, er jo nettopp alle personlige fortellingene om det å utvikle talentet sitt over tid. De lange karrierene er blitt et trekk med Marit Bjørgen og Ole Einar Bjørndalen som tidenes mestvinnende vinterolympiere og Kjetil Andre Aamodt, Aksel Lund Svindal og de andre modige utforkjørerne som iset ned knærne sine i så mange år at den en gang så ferske norsk fartfesten til slutt er blitt stående som selve ønskereprisen.

For går det an å få vakrere norsk toppidrett enn dobbeltseieren den dagen i alpin-VM i vinter da Aksel Lund Svindal (36) avsluttet karrieren sin med utforsølvet to hundredels sekund bak sin bare tre år yngre kamerat Kjetil Jansrud?

RIKTIGNOK er ikke dette noe entydig norsk fenomen; den sterke økonomiske utviklingen i toppidretten gjør det naturlig for stadig flere å holde på lenge. Men samtidig har oppmerksomheten om de sportslige fordelene ved en mangeårig, helhetlig karriere vært så stor i Olympiatoppen, at denne samme tilnærmingen har preget hjelpen deres til de ellers unike stjernene våre.

Altså en slik utøver som 20-årige Kristine Stavås Skistad har noen spesielle forutsetninger for å bli.

SPØRSMÅLET er bare hvordan hun best skal bli det.

Her har de norske landslagstrenerne med rutinerte Ole Morten Iversen som sjef, valgt den mest forsiktige veien. Det har ikke vært noen opplagt avgjørelse. Etter å ha fått juling av horden av svenske sprintere i de fleste verdenscuprenn sist vinter, kunne det vært fristende å utligne denne nye avstanden så fort som mulig. Altså tatt en sjanse med å forsere utviklingen til et unikt sprinttalent.

Det var tilsynelatende noen greie grunner for det. Kristine har ekstrem fart og naturlig selvtillit til å gå taktisk klokt i felt. Den kombinasjonen ga rask utvikling helt til hun i iveren nesten havnet i reklameskiltet under VM-semifinalen i Seefeld.

Totalt sett fikk hun noen hektiske VM-døgn med sine nye lagkamerater. Spillet på en ny stor scene skal også læres. At alt endte med et selvpåført uhell, gjorde det kanskje lettere å se at også denne 20-åringen som ferskinger flest kan trenge ekstra omtanke og tid.

DET er akkurat det hun får nå. Neste steg blir oppbyggingen av ressurser til å stå både tøffere sprintløyper og kanskje andre distanser. Der ligger hun selvsagt langt bak de beste norske. Nesten alle gjør det. Men for Kristine er avstanden enda tydeligere. Sannsynligvis ville hun på slike langvarige økter bli den klart svakeste i gruppa selv på dette nye, brede A-landslaget for kvinner med 12 løpere.

På de rolige langturene og rulleskiøktene under landslagssamlingene kan slik ulikhet tilpasses. De fleste i denne gjengen er jo vant til å se at Therese Johaug og etter hvert Ingvild Flugstad Østberg siger fra. Poenget er bare å finne de løperne som gir den med klart minst kapasitet mest hjelp i selve treningsarbeidet. Det er derfor Kristine foreløpig er satt på rekruttlandslaget.

FOR dette er snakk om tid og tålmodighet både i og utenfor løypa. Ved å skjerme Stavås Skistad fra den omfattende ikke sportslige jobben som pålegges eliteløperne, håper landslagsledelsen også at hun i denne første sesongoppkjøringen med forventningstrykk får enda mer ro til å bygge kapasitet.

Samtidig blir Kristine med på A-landslagets sprintsamlinger gjennom sommeren og høsten, og regnes i utgangspunktet som en fast del av sprintlandslaget fra første internasjonale konkurranse til vinteren. Meningen ved å være forsiktig med treningen er jo å oppnå et maksimalt resultat i konkurranse. Både til vinteren og i flest mulige år framover.

Slik er dette egentlig ingen vraking. Bare en investering. Mest av alt for 20-åringens muligheter til å gjøre langrenn til fast, morsom jobb framover.

NORSK langrenn er blitt blant de beste i tålmodighet. Det er slik sporten har bygget opp en felles tenkning i den såkalte «Utviklingstrappa».

I en røff idrett med beinharde daglige treningskrav er det lett nok å snuble også i den. Seinest den fenomenale, naturlig raske skiløperen Finn Hågen Krogh; selve helten fra stafettgullet i Lahti 2017, har jo de to siste sesongene slitt med å finne balansen mellom treningsintensitet og overskudd.

Disse problemene har til og med kommet midt i det mest kunnskapsrike norske skimiljøet der alle har gjort sitt ytterste for å løse oppgaven.

DET finnes altså ingen garanti for at hver eneste kloke tilnærming til det å utvikle spesielt talent gir full effekt. Men det hjelper uansett de fleste løperne om trenerne og de andre som står rundt, både har sett og forstått hvorfor noen har snublet før.

Derfor er ikke denne vrakingen noen gavepakke til Sverige.

Kristine Stavås Skistad er bare en av de heldigste utøverne i en fra før svært priviligert norsk skisport.