Klovn og kunstner

MARIENLYST (Dagbladet): Et par klønete manøvrer fra Mini (32) skapte frostrå latter hos hjemmefansen, og trua på både tre poeng og et mutt mobbeoffer. Men Mini gliste tilbake, serverte 1- 0 til Roar Strand, løp inn 2- 0 selv - og demonstrerte mer enn noen Rosenborgs nærmest arrogante selvsikkerhet.

Mini kunne kaste seg ut i sesongens første salto en drøy time før kampstart på de øvrige tippeliga-arenaene. Det er unødvendig å utdype symbolikken.

Mini var litt ufrivillig klovn, litt beregnende kunstner - men mest symbolet på Rosenborgs urokkelige tro på egne ferdigheter:

Motgang er en utfordring, ikke en begrensning.

I serieåpningen ble Rosenborg presset til diverse naturstridigheter, men løftet seg i tilstrekkelig mange sekunder opp i den klassen ingen andre hører hjemme.

Omtrent som kaptein Mini:

  • Han ristet av seg publikumsreaksjonene, klistret på seg et glis, rettet på kapteinsbindet - og sto fram som kampens hovedperson på et tidspunkt da andre for lengst ville sendt bedende blikk mot innbytterbenken.

For visst sleit de i serieåpningen - både Rosenborg og kapteinen.

Tempodrepende

Før pause var ballens gang såpass omstendelig at man kunne lure på om trener Trond Sollied hadde gjort et spontaninngrep i spillestilen minutter før kampstart.

  • Kjælinga med ballen ble såpass tempodrepende at Strømsgodset fikk mer enn tid nok til å balansere sitt eget forsvarsverk.
  • Rosenborg savnet i denne perioden både kollektive initiativ, og spillere med individuelle kvaliteter som kunne løst opp i de fartsfattige og lettleste forsøkene på å bryte ned et godt balansert Strømsgodset.
  • Runar Berg forsøkte med et par velmenende førtimeterspasninger i retning både Mini og Jan Derek Sørensen, men Strømsgodset avslørte stort sett hensikten, og rygget hjemover i godt tid før ballene datt ned.

Og verre:

Vinnervilje

I en slik mølje av spillere forsvinner fort kapasiteter som Mini, Sørensen og Rushfeldt. Ballen kom i beste fall i etterkant av initiativene, som regel kom de ikke i det hele tatt - og trioen fikk minimalt med både framdrift og bevegelsesfrihet.

Dermed ble Rosenborg i lange perioder en overraskende overkommelig motstander. En lang periode er omtrent en time.

Derfra og inn demonstrerte Mini og Rosenborg sin unike iboende vinnervilje - i kombinasjon med et Strømsgodset som ble tappet for krefter og konsentrasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trenger tid

Bortskjemte med Rosenborgs stabile suksess de siste sesongene, er det fort gjort å glemme at klubben denne sesongen står uten tre av de viktigste forutsetningene for suksessen på 90-tallet:

Trener Nils Arne Eggen, kaptein Bent Skammelsrud og målgarantisten Harald Brattbakk.

I går manglet dessuten også Erik Hoftun (karantene) og Vegard Heggem (skadd). De to sistnevnte var et større savn enn de tre første.

Serieåpningen avslørte at Rosenborg trenger tid. Men den ga også signaler om 1998 ikke blir noen mellomsesong - heller ikke i Mesterligaen.

Ny dimensjon

Trener Trond Sollied har roen og kontrollen, og både nye spillere og spillere i nye roller er allerede i ferd med å bli mer interessante enn dem som forsvant fra klubben:

  • Runar Berg er en utsøkt tekniker og pasningslegger, og har antakelig enda større utviklingsmuligheter enn Bent Skammelsrud hadde som sentral på midtbanen.
  • Jan Derek Sørensen har farten til Brattbakk, og tillegg en mer effektiv teknikk i en-mot-en-situasjoner. Sørensen vil gi Rosenborg en ny dimensjon som mer tradisjonell vingtype.
  • Venstreback Morten Pedersen tar kloke initiativ, og har giftige innlegg.

Men først og fremst har Rosenborg trua. Det ga tre poeng i går også.

<B>PÅ HUE' IGJEN:</B> Han har norgesrekord i å se nasjonen opp ned. Mini tok årets første salto i Drammen, neste mulighet blir Trøndelag til helga.