SÅ VIKTIG ER CUPEN: Vålerenga er i kvartfinalen etter seier på straffekonk mot Tromsø. Marcus Sandbergs ene redning skilte lagene. Da blir man så glad. Foto: NTB Scanpix
SÅ VIKTIG ER CUPEN: Vålerenga er i kvartfinalen etter seier på straffekonk mot Tromsø. Marcus Sandbergs ene redning skilte lagene. Da blir man så glad. Foto: NTB ScanpixVis mer

Norgesmesterskapet i fotball

Klubbene tar cupen på høyeste alvor. Publikum gjør det ikke

Cup er gøy, spesielt når det begynner å dra seg til. Synd vi bare later som i Norge.

Tromsø-Vålerenga 7–8 e.e.o. (3–3)

Strømsgodset-Ranheim 2–0 (0–0)

ET SERIEGULL ER for de få, selv om 2018-utgaven heldigvis er en veldig åpen affære. Cupen er derimot for mange. Alle lag på de to øverste nivåene kan ha en reell drøm om finalen på Ullevaal stadion.

Hødds seier over Tromsø i 2012 forteller at det går an å drømme om pokalen også.

DERFOR ER CUPEN et satsingsområde for alle klubber under toppfotballparaplyen. Norgesmesterskapet i fotball er veldig viktig for dem som hele tiden snakker om å vinne noe. Vålerenga er en sånn klubb, inntil videre ikke god nok til å vinne ligaen.

Skal Ronny Deila vinne noe i 2018, må det bli cupen.

TROMSØ, SOM NESTEN vant seriegull i 1990, men som har sølv (bak Rosenborg) som en historisk prestasjon gjennom 98 år, har i realismens navn bare cupen å vinne. Derfor prøver de på det hvert eneste år. Derfor er cupen ekstremt viktig lengst nord. Og i denne åttendedelsfinalen mot Vålerenga var de veldig nær å ta det neste steget mot Ullevaal.

En Panenka-straffe (chip) som gikk galt for Jostein Gundersen skilte lagene.

FEM TUSEN TILSKUERE så Tromsø-Vålerenga i serien for tre uker siden. Da vant Tromsø 3–0. Bare to tusen så denne gnistrende og dramatiske cupkampen i fjerde runde. Det sto 2–2 etter 90 minutter og 3–3 etter 120. Og fordi fotballen (NFF) har en tendens til å framsnakke cupen som en suksess fra første runde til Ullevaal stadion, der vi gjerne sammenlikner oss med FA-cupens betydning og grep på fotballens mor, er det dessverre følgende som er faktum.

De to første rundene, da det er gøy på landet, er en suksess og cupen på sitt beste.

Pluss cupfinalen.

SEKS AV DE åtte kampene i fjerde runde gikk til straffesparkkonkurranser. Det er ellevilt. Det har selvfølgelig noe med nivået å gjøre, at lag fra nivå to og tre så til de grader plager eliteserieklubbene, men nivået er ikke poenget her. Det er dramaet.

Og viktigheten av å vinne.

DET BEGYNTE MED Rosenborg-Odd 2–2 og 7–6 på straffer i slutten av mai. Tirsdag kveld fortsatte det med Bodø/Glimt-Hødd 2-5, 5–4 straffer, Mjøndalen-Haugesund 2-2, 6–7 straffer, Start-HamKam 1-1, 5–3 straffer og Ull/Kisa-Bryne 0-0, 3–4 på straffer. Før Vålerenga denne dramatiske kvelden i dagslys vant 5–4 på straffer etter 3–3 da 120 minutter var spilt.

De eneste som gikk til kvartfinalene innenfor 90 minutter var Lillestrøm (4-1 over Brann) og Strømsgodset (2-0 over Ranheim).

KVARTFINALENE SPILLES 26. og 27. september:

Lillestrøm - Bryne

Rosenborg - Vålerenga

Start - Bodø/Glimt

Haugesund - Strømsgodset

JEG HAR VED et par anledninger vært talsmann for å snu cupen, spille de første rundene på høsten, for så å spille fjerde runde, kvartfinaler, semifinaler og finalen på våren. Først og femst fordi man da får et en cupmester rett inn i kvalifisering til Europa, og ikke åtte måneder seinere slik det er i dag. Dernest fordi norsk fotball trekker mest folk på våren.

NORGES FOTBALLFORBUND ER ikke der, de tenker tradisjon framfor innovasjon og utvikling, og flytter heller finalen til den første søndagen i advent. Det er deres privilegium. Det er NFF som bestemmer. Men viser seg at også kvartfinaler og semifinaler 2018 blir dårlig besøkt bør cupens form og framtid snart bli et tema på Ullevaal Stadion.

Publikumstallene beviser at den ikke er så populær som vi gjerne vil ha det til.