SATTE NORSK STANDARD:  Hopper var omtrent det kuleste en tenåring kunne være på 1960-tallet. Da var Bjørn Wirkola den ledende idrettsutøveren i hele Norge. Nå vil sporten skolere seg for å utvikle en ny Wirkola. FOTO: NTB/SCANPIX.
SATTE NORSK STANDARD: Hopper var omtrent det kuleste en tenåring kunne være på 1960-tallet. Da var Bjørn Wirkola den ledende idrettsutøveren i hele Norge. Nå vil sporten skolere seg for å utvikle en ny Wirkola. FOTO: NTB/SCANPIX.Vis mer

Knall TV-tall: Er det plutselig mulig å bli så kul som Wirkola?

Jo Nesbø og den norske Hoppuka prøver å gjøre det umulige.

DET var ikke bare lagkameratene som fikk trøbbel med å hoppe etter Wirkola. Også selve hoppsporten har slitt med å komme tilbake til  kultstatusen denne vinteridretten hadde på 1960 -tallet. Da var ikke bare Bjørn Wirkola desidert var størst i bakken. Han var den gjeveste også i hele norsk idrett.

På den tida var hopp folkesport både i rekruttering og popularitet. Nå har den med sine 500 lisenser svært få utøvere sammenlignet med de andre vinteridrettene, men en ivrig internasjonal menighet. Det er totalt større TV-interesse for hopp enn alpint, og ingen annen av de nordiske grenene har så ivrige følgere:

•• Guttas verdenscup fikk i snitt 9,6 millioner seere tvers igjennom sendingen.

Det er foran både langrenn (8,2 millioner) og kombinert (5,2 millioner). Selv jentenes hopprenn med sin svært korte historie samlet 3,5 millioner dedikerte seere i hver konkurranse sist sesong.

DENNE sterke internasjonale framgangen skyldes et langvarig arbeid for å gjøre en ganske så programmessig hoppsport til fengende TV-underholdning. De siste årene har forfatter og hoppentusiast  Jo Nesbø vært den sentrale idemakeren bak denne utviklingen. Det var han som dro den grønne streken som nesten forklarer det uforklarlige for TV-publikummet, og det var han som viste hvordan ellers traurig vær og vind med god regi kan styrke opplevelsen for seerne.

Det er det lov å håpe at den norske Hoppuka etter manus av nettopp Jo Nesbø kan bli akkurat det løftet hopp trenger for å konkurrere med langrenn og skiskyting også på det hjemlige TV-markedet. Med 16 tellende TV-sendte hopp bare ni dager midt i mars, er hoppsporten usedvanlig offensiv med denne turneringen i Norge.

FOR der er tallene annerledes enn i resten av Europa, USA og Japan. Selv om hopp gjør det bra sammenlignet med de fleste, har hopperne langt fra det samme draget som langrennsløperne eller skiskytterne. Mens de to sistnevnte er så populære på TV at de drar med seg seere som egentlig ikke liker sport, er hopp ikke lenger nasjonalt samlende.

Akkurat det er den store forskjellen på sist sesong der hopperne sportslig sett gjorde det bedre enn noen gang før, og den eventyrlige Wirkola-perioden:

•• Da definerte de beste hopperne hva som var stor idrett for Norge.

Nå sliter hopperne med å få bred oppmerksomhet selv når de har prestert stort, og hoppmiljøet tror de vet hvorfor. Norge mangler en virkelig storhopper.

DER Roar Ljøkelsøy er den norske hopperen som har vunnet flest ganger i verdenscupen (11), er det en seiersrekke som alle de andre hoppnasjonene topper. Siden denne cupen kom for 35 år siden, har stort sett utenlandske stjerner dominert. Norge har ikke hatt en eneste stabil vinner.

Det rimer dårlig med sportens fakta som forteller at Norge har den beste vinteren, de fineste bakkene og de fleste hopperne. Vi burde altså fått fram mange flere enere, men mangler en vesentlig ting ifølge hopplederne:

•• Norsk hoppsport har ikke nok kompetanse.

Eller som sportsjef Clas Brede Bråthen litt mer selvkritisk forklarer det:

- Vi har hatt synsing som hovedfag og har tatt eksamen i skråsikker uvitenhet.

DET er bakgrunnen for at alle ledere, trenere og utøvere er beordret på skolebenken for å fylle hullene i den kunnskapen som påvirker toppidrett. Hele sporten skal ta et kompetanseløft for å sikre at den ikke lenger må lete i utlandet etter løsningen på en krise slik det skjedde med ansettelse av Mika Kojonkoski som landslagstrener i 2002.

Nå håper hoppmiljøet å forvalte framgangen alle tror kommer med innføringen av en egen norsk hoppuka midt i mars neste år. For denne konkurransen skal en eller annen gang i årene framover få en like jevn vinner som Bjørn Wirkola.

En det var umulig å hoppe etter.

SELVE HELTEN:  På 1960-tallet trakk Bjørn Wirkola fans på samme måte som dagens langrennsløpere. Det blir en utfordring for hoppmiljøet å finne en ny Wirkola. FOTO:: Aktuell / SCANPIX.
SELVE HELTEN: På 1960-tallet trakk Bjørn Wirkola fans på samme måte som dagens langrennsløpere. Det blir en utfordring for hoppmiljøet å finne en ny Wirkola. FOTO:: Aktuell / SCANPIX. Vis mer
Lik Dagbladet Sport på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.