EN AV MANGE:.
En gråtene Amanda Kurtovíc blir hjulpet av banen med avrevet korsbånd i landskamp mot Frankrike. Hun er en av mange håndballspilleren som opplever marerittet: Korsbåndskade. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
EN AV MANGE:. En gråtene Amanda Kurtovíc blir hjulpet av banen med avrevet korsbånd i landskamp mot Frankrike. Hun er en av mange håndballspilleren som opplever marerittet: Korsbåndskade. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Korsbåndskader i håndball:

Kneskader rammer stadig yngre jenter. Eksperter vil ha svar: - Skremmende!

Norge må spille håndball-EM uten to av sine største navn. Korsbåndskader har knust håndballdrømmer i ei årrekke, men studier viser at stadig yngre jenter rammes. Håndballforbundet mener klubbene kan gjøre mer.

BREST (Dagbladet):

- Dette er et stort problem for håndballen.

Det sier håndballmentor Frode Kyvåg (73) når han blir bedt om å snakke om korsbåndskader. Han trente noen av verdens beste spillere på 1990-tallet, han følger med på sporten både lokalt og internasjonalt, og i det kommende EM er han håndballekspert på TV3.

Veteranen oser av kunnskap, men én ting stusser han fortsatt på etter mange tiår tett med klister og parkett i håndballmiljøet. Kyvåg er far til to jenter på 17 år som begge fikk korsbåndet kneet avrevet i fjor, med bare noen ukers mellomrom.

- Hvorfor skjer dette? spør Kyvåg.

- Det eneste vi vet er at det skjer oftere og oftere med yngre jenter. Det kan jeg bare beskrive med ett ord: Skremmende! Dette skjer daglig, og nå nylig var det ei på laget til døtrene mine som tok korsbåndet, sier han til Dagbladet.

Dagbladet bringer spørsmålet videre til Larvik-trener og tidligere landslagsspiller Geir Oustorp (46). Han er spent på utviklingen og belastningen på verdens beste kvinnelige håndballspillere.

- I herrehåndballen i Tyskland har det vært en diskusjon lenge, at klubbene driver rovdrift på spillerne, at det kommersielle rår. At spillerne må stille opp på alt, både på klubblag og landslag … sier Oustorp til Dagbladet.

- Jeg tror vi i Norge kan være på vei i samme retning, sier han tankefullt.

Vil ha svar

Den norske EM-troppen reiser til Frankrike uten to av sine største profiler. Nora Mørk (27) måtte ut med skade for Györ i februar. Amanda Kurtovic (27) ble båret ut i kamp for Norge sist søndag. Begge fikk korsbåndet i kneet avrevet.

ETTERLYSER KUNNSKAP: Håndballekspertene Frode Kyvåg. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
ETTERLYSER KUNNSKAP: Håndballekspertene Frode Kyvåg. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

Korsbåndskader er ikke et nytt fenomen i håndballen eller idretten generelt. Men det dukker stadig opp flere ubesvarte spørsmål. Hvem rammes, og hvorfor?

Antallet opererte korsbåndskader har vært stabilt de siste to åra, men forskningen viser at yngre jenter stadig er mer utsatt.

Frode Kyvåg er fortvilet.

- Jeg skulle ønske noen - med Norges Håndballforbund i spissen - gjorde mer for å finne svarene, sette i gang forskningsprosjekter. Jeg savner oversikt og fordypning. Det gjøres ikke nok på dette feltet, sier Kyvåg.

NHF: - Vi jobber bra

President i Norges Håndballforbund, Geir Kåre Lio, mener forbundet tar korsbåndskader og skader generelt på alvor.

- Jeg synes vi jobber bra på dette feltet, men vi har selvsagt også et mål om å bli bedre, sier Lio til Dagbladet.

- Er korsbåndskader et problem for håndballen?

- Det er risikofylt å drive med idrett, og skader er dessverre noe som fysisk aktivitet fører med seg. Vi ønsker å redusere antall korsbåndskader til et minimum og det pågår et kontinuerlig arbeid med dette. Vi vet mye, men det er mye vi ikke vet ennå på dette feltet, sier Lio.

Larvik: - Kalkulerer med skader

Larvik-trener og TV3-kommentator Geir Oustorp forteller at håndball kan være brutalt og nådeløst. Fra trenerperspektivet er skader blitt å regne med. Han vet at en alvorlige skade kommer, før eller siden.

- For å være kynisk: Som trener må jeg før sesongen kalkulere med minst én alvorlig skade hvert år når jeg setter opp laget og spillerstallen. De beste lagene har de største spillerstallene, og dessverre er realiteten slik at noen alltid rammes av alvorlige skader. Det er like tragisk hver gang, sier Oustorp til Dagbladet.

VEI TILBAKE: Nora Mørk jobber hardt for å komme tilbake og bli klar til nye mesterskap. Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer Vis mer

- Er spillerne mer utsatt nå?

- Det er høyere tempo i kampene nå, og det er mer belastning på enkeltspillere enn før. De beste lagene har lite tid til hvile og restitusjon, og da betyr det mer slitasje, sier Larvik-sjefen.

Larvik har allerede hatt sin «dose» med skader denne sesongen. Allerede i august røk svenske Cassandra Tollbring korsbåndet.

LARVIK-SJEF: Geir Oustorp jobber for TV 3 under EM. Foto: NTB scanpix
LARVIK-SJEF: Geir Oustorp jobber for TV 3 under EM. Foto: NTB scanpix Vis mer

I morgen starter håndball-EM for de norske jentene, men laget har i realiteten vært på samling i over ei uke allerede. Dersom Norge går hele veien til finalen i EM, betyr det at laget har spilt 11 kamper på 25 dager. Mesterskapet kommer rett etter en periode der flere spillere har en høst fullspekket av Champions League-kamper og hjemlig serie.

- Belastning og tempo er nok to nøkkelord. Håndballen er raskere enn før. Det virker som om kreftene i kroppen er for store, og at kroppen ikke klarer å takle bevegelsene. Dermed ryker knær og skuldre, sier Oustorp.

Professor: - Et samfunnsproblem

Grethe Myklebust er professor ved Norges idrettshøgskole (NIH) med over 20 års erfaring fra forskning på korsbåndskader i idretten.

SKADD: Nora Mørk pådro seg kneskade i februar. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SKADD: Nora Mørk pådro seg kneskade i februar. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Ja, dette er et problem i håndballen og flere andre vridningsidretter. Derfor er jeg glad for at Gro (Hammerseng-Edin) tar opp temaet. Korsbåndskader er et ekstremt – og alvorlig - tema, sier Myklebust.

- Hvorfor er det slik?

- Korsbåndskader er et problem fordi vi mister mange unge, dyktige håndballspillere for godt, fordi de ikke kommer tilbake fra skaden, sier Myklebust, som er spesialist i idrettsfysioterapi. Hun er tidligere håndballspiller på toppnivå, og tidligere fysioterapeut for kvinnelandslagene i håndball, fotball og sandvolleyball.

PROFESSOR: Grethe Myklebust har jobbet med korsbåndskader i over 20 år. Foto: Norges Idrettshøgskole
PROFESSOR: Grethe Myklebust har jobbet med korsbåndskader i over 20 år. Foto: Norges Idrettshøgskole Vis mer

Forskning viser at det er stor risiko for en ny skade når spilleren først har avrevet korsbåndet i kneet. Ofte kan det bli problemer i samme kne, men også det andre kneet er mer utsatt. Med en korsbåndskade er utøveren satt ut av spill i rundt ett år, og veien tilbake er for mange lang.

- Etter to-tre korsbåndskader må mange spillere gi seg. Det store spørsmålet er da: «Hvordan er vi når karrieren er ferdig?». At mange unge ødelegger knærne er ikke bare et idrettsproblem, men kan bli et samfunnsproblem, sier Myklebust.

Ifølge Nasjonalt Korsbåndregister ble det i 2017 registrert 2070 korsbåndoperasjoner. Dette tallet er omtrent det samme som året før (2060). Det er en tydelig trend at flere unge jenter blir operert enn tidligere.

En av utfordringene til håndballen er hvordan minimere risikoen for nye skader. Myklebust mener enkle øvelser er gull verdt for håndballspillere:

Ifølge Myklebust kan dette halverer risikoen for korsbåndskader.

- Vi kaller det prestasjonsfremmende trening, noe som må gjennomføres jevnlig. Det handler om oppvarmingsøvelser og løpsøvelser der du gjør kneet klart for trening, sier Myklebust.

Kort oppsummert inneholder øvelsene:

  • Balansekoordinasjon.
  • Øvelse for teknikk, styrke, balanse og løping.
  • Unngår for brede finter i angrep.
  • Lande på to bein etter innhopp/frosk.

Myklebust viser også til mobilappen Skadefri, eller nettsida skadefri.no, der landslagsspillere viser prestasjonsfremmende øvelser som forebygger skader.

- Kleint: -De har sikkert hatt det gøy, men det er kleint, mener Stine Bredal Oftedal om de danske håndballjentenes VM-video i 2015. FOTO/VIDEO: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET Vis mer Vis mer Vis mer

Yngre rammes

Denne uka slo tidligere landslagskaptein Gro Hammerseng-Edin alarm rundt belastningen på håndballspillerne. Myklebust deler Hammerseng-Edins bekymring.

- De ligger hele tida på grensen av hva kroppen tåler. Ekstra bekymringsfullt er det å se at stadig yngre spillere i barneidretten rammes av korsbåndskader. Der ser vi en negativ utvikling de siste fem til ti åra, sier Myklebust.

- Hvorfor?

- Mange unge har flere kamper enn treninger i uka, fordi de er dyktige og spiller på flere lag. Det blir helt feil og jeg tror mange blir utslitt. Rovdrift øker sjansen for skader. Spørsmålet er om det er muligheter for å trene mye, uten at det blir så mange timer? Da handler det om å prioritere kvalitet i treningen framfor kvantitet, sier professoren ved NIH.

Ifølge tall fra Aftenposten i 2017 er det en klar økning i antall operasjoner for jenter i aldersgruppen fra 2005 til 2010, og ytterligere fra 2010 til 2015.

Ifølge Myklebusts studier er snittalderen på voksne håndballspillere som ødelegger korsbåndet på 22 år. Bakspillere rammes oftere enn spillere i andre posisjoner, 9 av 10 korsbåndskader skjer i angrep, og det er svært sjelden kontakt eller takling mellom spillere som er grunnen til korsbåndskader. Det er vendinger/finter og ett-bens landinger som oftest er synderen.

- Det er 30 ganger større sjanse for korsbåndskader i kamp enn på trening. Da sier det seg at ekstreme mengder med kamper gir stor belastning, sier Myklebust.

Færre kamper

Hun har noen råd til både spillere, trenere, foreldre og klubber:

- Ikke spill kamper på flere lag samtidig. Når får spillerne tid til restitusjon og basistrening når det er flere kamper i uka? Det er viktig at håndballklubbene er bevisste rundt holdninger og at problemet med korsbåndskader tas på alvor. Klubbene må sørge for at både trenere og spillere bruker tid på å forebygge skader, og studier viser at det er enkle øvelser som skal til, sier Myklebust.

Korsbåndskader rammer begge kjønn, men studier viser at det er fire-fem ganger større sjanse for at jenter rammes av kneskader enn at gutter rammes.

- Hvorfor er det slik, Myklebust?

- Vi har ikke et enkelt svar på det. Det handler nok litt om det fysiske. Gutter er sterkere, med mer stabile leddbånd. Jeg tror også det handler om at det er mer trykk på jentene om å spille på flere lag, noe som øker belastningen på hver spiller, sier professoren.

Ansvar

Spørsmålet noen stiller seg i korsbånd-debatten er hvor ansvaret ligger for at norske jenter og gutter får en tryggere hverdag på håndballbanen. Håndballpresident Lio forteller at forbundet har en fagavdeling som jobber med utvikling av program for trenere og spillere.

I denne fagavdelingen sitter tidligere håndballmålvakt Jeanette Nilsen (46), med 91 landskamper på CV-en.

- Vi veileder gjennom trenerutdannelse, seminar og info på hjemmesider. Jeg føler vi har mye kunnskap. Vi vet når og hvor skader skjer, men det er nok mange spørsmål vi aldri får svar på. Jeg føler vi gjør det vi kan for å minimere risikoen for korsbåndskader, men jeg tror det finnes forbedringspotensial flere steder, sier Jeanette Nilsen, utviklingsmedarbeider i håndballforbundet til Dagbladet.

Hun fortsetter:

- Mye ansvar havner hos klubb, trener og spiller. Jeg mener mange er for dårlige til å prioritere den type trening som er anbefalt. Vi vet allerede mye fra den store studien til Myklebust. Det er opp til hver enkelt klubb å følge opp at dette blir gjort, sier Nilsen videre.

Geir Oustorp i Larvik Håndball har fortid i Glassverket (kvinner) og Drammen HK (menn). Han er tydelig på at klubben har stort fokus på øvelser for å unngå skader.

- Vi har enormt fokus på dette. Spillerne trener skadeforebyggende foran hver oppvarming, det gjelder spesielt for skuldre og knær, sier Oustorp.

- Har du en oppfatning av at alle lag prioriterer dette?

- Mitt inntrykk er at alle norske toppklubber har samme fokus. Jeg tror noe av svaret er at det vokser opp en ny generasjon ungdommer, som ikke leker i skauen mer. Håndball går fort, og andre generasjoner var mer aktive og kroppen var mer forberedt, sier Oustorp.

Håndballveteran Frode Kyvåg poengterer at han ikke er ute etter å kritisere noen, men savner svar.

- Jeg skulle ønske det ble brukt mer midler og penger til forskning fra Håndballforbundets side. Jeg vet at det er mange fine studier, men mange tall er snart 20 år gamle. Vi har masse ekspertise på området med Grethe Myklebust (NIH) og Håvard Moksnes (NIH) som håndballforbundet kunne tatt mer nytte av, sier Kyvåg.

Håndball-EM starter lørdag for det norske laget. Tyskland er motstander klokka 15. Kampene sendes på TV 3 og Viasat.