NYTT FOLKEANLEGG:  Den nåværende søppelplassen på Grønmo er tenkt som et helt nytt breddeanlegg for de stadig økende drabantbyene sørøst i Oslo. Illustrasjon: Snøhetta.
NYTT FOLKEANLEGG: Den nåværende søppelplassen på Grønmo er tenkt som et helt nytt breddeanlegg for de stadig økende drabantbyene sørøst i Oslo. Illustrasjon: Snøhetta.Vis mer

Knickersadel på søppelplassen

Da OL-planene var i ferd med å miste troverdigheten, sa Nordvald Mo stopp.

NÅR smertegrensen for den såkalte "knickersadelen" i idretts-Oslo går ved skiskytteranlegget på den renoverte søppelplassen Grønmo sørøst i hovedstaden, gjør det forhåpentligvis OL-debatten litt mer nyansert. For selv om Oslo har slitt med alle fordommene som herjer de fleste av dem som ser denne OL-debatten i et ensidig by-mot-land perspektiv, ødelegger dagens kuttforslag noen myter:

•• For eksempel at dette var ment som leker for knikkersadelen.

Adelskap og søppelfylling synes som en vel original kombinasjon.

DERIMOT er det sammenheng mellom  gjenbruk av fyllingen på Grønmo og tenkningen om vinterlekene 2022 som byfornyelse og løft av den folkelige norske idrettskulturen.

Det var derfor Norvald Mo, leder i Oslo idrettskrets, i de siste diskusjonene rundt kuttforslagene i går kveld satte smertegrensen for flytteplanene ved nettopp dette planlagte skianlegget nær de nye, raskt voksende drabantbyene sørøst i hovedstaden:

•• Hvis ikke østkanten stod igjen med et sentralt breddeanlegg etter skiskytingen og Paralympics på Grønmo, ville ikke lokalidretten lenger ha vinterlekene til Oslo.

Det igjen ville bety at Arbeiderpartiets støtte til statsgarantien forsvant, og at søknaden slik mistet et mulig flertall i Stortinget.

DERFOR inneholder kuttforslagene til søkerkomiteene for Oslo 2022 bare den annonserte flyttingen av skøyteløp fra Valle Hovin til Vikingskipet samt en treningshall mindre for ishockeyen. Resten av nedskjæringene på 4,3 milliarder kroner i statlige tilskudd er tatt på antall senger til utøverne og arbeids -og boforholdene for de andre utenlandske gjestene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ingen grunn til å vente at hverken Regjeringen eller Stortinget blir spesielt bekymret for den reduserte komforten til alle journalistene, men politikerne stiller nok noen spørsmål ved hvorvidt det er klokt å skjære så hardt i boliger med stor gjenbruksverdi. Det blir vrient å forklare samfunnsnytten av OL uten å la anleggene bli grunnlaget for varige studentboliger på Lillehammer eller leiligheter og kontorlokaler i Oslo

SLIK kommer disse spareforslagene kanskje tilbake til søkerkomiteen som en redusert totalramme for den statlige finansieringen av OL 2022. Beløpet blir da fort et sted mellom det nåværende statstilskuddet på 21,7 milliarder og det skisserte på 17,4 milliarder.

Poenget for OL-søkerne er uansett å vise politikerne mulighetene for å gjøre arrangementet billigere; eller mer presist:

 INGEN SØKNAD UTEN GRØNMO:  Oslo Idrettskrets satte grensen for OL-støtten ved anlegget på Grønmo. Det betyr at prosjektet "Games in the City" fortsatt lever. ILLUSTRASJON: Snøhetta.
INGEN SØKNAD UTEN GRØNMO: Oslo Idrettskrets satte grensen for OL-støtten ved anlegget på Grønmo. Det betyr at prosjektet "Games in the City" fortsatt lever. ILLUSTRASJON: Snøhetta. Vis mer

•• Sikre selve muligheten til å få arrangere OL.

Med stabilt dårlige meningsmålinger bare noen uker før Regjeringen og Stortinget skulle bestemme seg, var søkerkomiteen presset til å forandre det politiske spillet.

DET samme forsøker den internasjonale olympiske komite (IOC). "Billigere leker", er blitt deres nye slogan.

Det er grunnen til at den norske søkerkomiteen om noen dager kommer til å motta nye retningslinjer fra IOC om senket standard på de ulike OL-anleggene. Denne reduserte standarden er presset fram av den brede vesteuropeiske kritikken av det olympiske prisnivået. Nå er det dette internasjonale kravet om sparing som gjør det mulig for de norske arrangørene å foreslå enklere boløsninger både for utøvere og media.

SÅ LANGT, så bra. Alle er for å presse prisen så langt ned som mulig for vinterlekene. Samtidig er det selvsagt Stortingets oppgave som betaler å sikre bredest mulige nasjonale interesser. Utfordringen er bare hva som blir igjen til hverdagsidretten etter at lekene er ferdige.

For oss som ser idrett først og fremst som et egnet sosialt verktøy, er OL-konseptet "Games in the City" et bra utgangspunkt for å bruke lekene akkurat slik.

Der det er all grunn til å diskutere selve pengebruken rundt fire ukers folkefest med OL og Paralympics, er det også viktig å se sammenhengen mellom denne investeringen og styrkingen av idrettskultur i den folkerike Oslo-regionen.

MÅLT i anlegg pr. innbygger ligger Oslo desidert dårligst an. Der forholdene er best i Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag, med de tre nordlige fylkene omtrent på landsgjennomsnittet, skiller hovedstaden seg negativt ut.

Selv om dette er en måleverdi som må korrigeres mot reiseavstand, gir det Oslo-politikerne all grunn til å beskytte den opprinnelige tenkningen bak denne OL-søknaden.

Det har de gjort i disse kuttforslagene, og det styrker i hvert fall troverdigheten til selve prosjektet at den såkalte knickersadelen ikke er finere på det enn at den bygger slottet sitt på en søppelfylling øst i Oslo.

Så får det nasjonale flertallet finne ut om Norge skal ta seg råd til å lage "Games in the City".

 SA NEI:  Norvald Mo og Oslo idrettskrets nektet å gi opp det opprinnelige OL-prosjektet. Det gjorde at skiskyttingen og Paralympics ble igjen i Oslo. FOTO: Jacques Hvistendahl / Dagbladet.
SA NEI: Norvald Mo og Oslo idrettskrets nektet å gi opp det opprinnelige OL-prosjektet. Det gjorde at skiskyttingen og Paralympics ble igjen i Oslo. FOTO: Jacques Hvistendahl / Dagbladet. Vis mer