Kniksen-status

Raymond Kvisvik har fått Kniksen-status i Bergen. Han vil aldri glemme det Brann og byen har gitt ham.

BERGEN (Dagbladet): Og supporterne vil ikke glemme at han kom to ganger som en reddende engel over fjellet. I kveld er det tid for avskjed.

Den siste tida har bergenserne jobbet mye med seg selv for å kunne akseptere at den kreative, morsomme og alltid positive Raymond Kvisvik skal ta farvel med byen. Han har forklart at tida er inne for å gjøre samlivet med lille Adam og samboer Christin litt enklere. På Greåker har han familien, og i Skien har hun sin.

-  De beste åra

-  Det er best for alle at vi reiser til Fredrikstad nå, og jeg kan love at det varmer å høre fra supporterne at de forstår vårt valg. Jeg tror vi får en fin avskjed med dem i dag, men jeg kan love at vi vil komme ofte tilbake til Bergen. Her har jeg hatt de seks beste åra av mitt liv. Vi har veldig mange gode venner her, og jeg vil ikke glemme at Bergen er Norges vakreste by, sier han.

Alle klarer likevel ikke helt å akseptere at han reiser østover. De to 13 år gamle venninnene Nathalie Eide og Janne Knudsen stopper ham for å få autografer på trøyene sine.

-  Du få\'kje lov å reise, sier de bedende.

På sokkel?

Vi spaserer en ettermiddag sammen med Raymond Kvisvik utenfor Brann stadion. Turen går bortom Kniksen-statuen. Den siste tida har flere bergensere med sine hjerter i Brann sagt det rett ut: Raymond har vært like stor for oss som Kniksen. Kanskje havner Raymond på sokkel også, en gang etter at han har lagt opp.

 KLAR FOR AVSKJED:  Raymond Kvisvik sier han har hatt de seks beste åra i sitt liv i Brann og Bergen, byen som setter ham like høyt som Kniksen. -  Jeg kan love at vi vil komme ofte tilbake til Bergen sier Kvisvik. Foto: Oddmund Lunde
KLAR FOR AVSKJED: Raymond Kvisvik sier han har hatt de seks beste åra i sitt liv i Brann og Bergen, byen som setter ham like høyt som Kniksen. - Jeg kan love at vi vil komme ofte tilbake til Bergen sier Kvisvik. Foto: Oddmund Lunde Vis mer

Vi ber ham fortelle om de fem største øyeblikkene han har hatt i sin tid som Brann-spiller. Det er tid for å tenke tilbake, til den dagen han signerte for Brann første gangen, i 1998.

-  Jeg var så stolt over at jeg hadde klart å komme så langt som fotballspiller. Å få spille for Brann var helt fantastisk. Alle snakket om det enorme trøkket på Brann stadion. Jeg har fått oppleve to eventyrlige perioder med klubben, med ett års pause da jeg spilte for Austria Wien. Hver gang jeg spiller på Stadion er som et kick, det finnes ikke maken til publikum noe sted i Norge.

Folkefesten

-  Jeg husker også godt at vi vant 8- 1 over Stabæk. Det var morsomt.

-  Enda større ble det da vi vant cupfinalen i fjor. Helt enormt i Oslo og da vi kom hjem til Bergen om kvelden. En folkefest ventet oss på Torgalmenningen.

-  I min tid i Brann ble lille Adam født. Det var selvsagt det største som har skjedd i mitt liv.

-  Da jeg første gangen hørte at noen sammenliknet meg med Kniksen, og jeg forsto at det var seriøst ment, ble jeg veldig stolt og glad. Jeg så aldri Kniksen som spiller, men jeg har hørt mye om ham. Han var en av Norges beste fotballspillere og ballbehandlere.

-  Så tror jeg avskjeden nå i dag vil bli noe jeg aldri vil glemme, men da blir det visst seks store øyeblikk. Det finnes selvsagt mange flere.

Raymond Kvisvik vil også savne det gode miljøet rundt klubben. Han skryter uhemmet av administrasjonen som styrer klubben nå.

Vil ha medaljer

-  Bjørn Dahl, Per-Ove Ludvigsen og de andre i administrasjonen har alle fortjent medaljer. De har snudd Brann fra økonomisk kaos til en ordnet bedrift, og skal ha en stor takk for at klubben ligger på 2. plass og er klar for kvartfinale mot Vålerenga. Regn med meg til høsten. Etter en halv sesong har jeg rett til seriemedaljer, om det blir gull, sølv eller bronse. Om mulig vil jeg gi enda litt ekstra i kampene mot Start, Vålerenga, Viking, Lillestrøm og Rosenborg. Og jeg er klar for en ny fest på Ullevaal, og på Torgalmenningen.

I morgen reiser Raymond sammen med familien østover, til Fredrikstad. Der skal de først bo i en sentralt beliggende leilighet, mens FFK-supporterne bygger det nye huset hans på Saltnes.

-  Jeg vil på mange måter begynne et nytt liv, etter å ha vært borte i til sammen sju år. Jeg har skrevet en kontrakt på tre og et halvt år, med opsjon på enda et år. Når den tida er gått, får vi se hvordan det er med kroppen. Om den ikke holder til mer fotball, kan jeg tenke meg å jobbe som spillerutvikler eller trener for Greåker, sier Raymond Kvisvik til Dagbladet