Knockout on heavens door

TROPICANSK KRISTIANSUND (Dagbladet): I Ørsta var det en lokal kjempe som hentet høyra langt inne mellom to whiskyflasker i baren. Her i Solskjær-land, midt i Kristiansund-natta, er ei dame i ferd med å kaste tekstilene. For Lukkøye er i by'n sammen med en kamerat og to gitarer, og Bob Dylan er helt sikkert i Amerika. Derfor blir det som det blir - knockout on heavens door.

Og bare for å ha sagt det: En dame er en kvinne som gjennom sin blotte tilstedeværelse får menn til å oppføre seg som herrer. Heter det.

Det er verken damer eller herrer på Tropicana denne natta. Men Harry-faktoren er godt over middels, platåskoa når til midt på treet og sigarettrøyken er like tjukk som den alltid er der ikke-filter-avhengige Lukkøye utøver sine kunster.

Det være seg i bokseringen eller bak mikrofonen.

- Jeg merker at det har skjedd noe etter at jeg ble europamester, sier Lukkøye.

- Folk har på sett og vis fått et litt annet syn på meg. Det virker som om de har respekt for det jeg har gjort i ringen og det er jo hyggelig.

- Jeg prøver jo bare å gjøre så godt jeg kan.

Det han gjør nå - en vestlandsk kjøpesenter- og nattklubb-turné med pugilisme, sang og spell - er en rundtur i beste Klemetsen-ånd.

Trenger pengene

Sjøl uten faderlig opphav, Big John er nemlig i Sirdal og gjør ferdig sønnens rekreasjons- og treningshule, er det trøkk godt over middels.

For Team Klemetsen er som det alltid har vært - boksing først og høye stemmer etterpå.

Men:

Akkompagnementet er blitt mye bedre.

- Dette er show, sier Lukkøye.
- Jeg har jo alltid likt å opptre. Og med Torgeir (Gundersen) som makker låter det ikke så verst heller. Og så blir det jo litt penger av det.

- Jeg bare bygger litt, jeg, sammen med en murer, sier pappa Big John på telefonen fra Sirdal.

- Det er Ole som forsørger familien. Men sjøl om kronene er sekundære i dette opplegget her - vi er jo en familie som alltid har elsket å opptre - så er det jo ingen som jobber gratis. Og for å være helt ærlig:

Gitar med ni fingrer


- Vi trenger pengene.

På Vestlandet ruller de inn i familiekassa ved at Lukkøye først går noen amputerte runder mot den tøffeste dørvakta på huset. Det skjer på dansegolvet når det er nattklubb som her, og i nærheten av frossenfisken de stedene hvor REMA 1000 spytter inn sine dagligvarekroner. Og etterpå er det Dylan, van Morrison, Oasis og gud veit hva på to akustiske og 19 fingrer.

Kamerat Gundersen har med seg alle ti.
Lukkøye stiller uten den han måtte amputere.

- Det tok lang tid før jeg klarte å traktere gitaren etter operasjonen, sier Lukkøye.

Full landkrabbe

- Men, nå går det. Og spillinga er som boksinga - den blir bedre og bedre. Jeg stortrives med alt og gleder meg til hver eneste forestilling.

Utfordrerne på Tropicana - den ene var forhenværende bokser, og den andre var altså den sterkeste i døra - oppførte seg smartere enn han i Ørsta.

De hadde det gøy, ble fryktelig slitne og lot gjestene få valuta for glassene. Men så var det han gærningen da, som prøvde å bli europamester på fritida.

Og som ville slå pappen av Lukkøye.

- Det har bare vært han til nå, og det er greit, sier Lukkøye. - Han fikk en liten en i maven, og så var han myk som et lam. Men jeg har sagt til arrangørene at dette skal være show og ikke slagsmål. Jeg håper ikke det kommer noen flere.

Simulerte knock-outs, full pes, men så klapp litt da folkens og «har vi det ikke gøy?».

Joda, Tropicana-natta var i hvert fall annerledes. Og jeg tør nesten ikke tenke på det ensemblet Team Klemetsen kan finne på å tromme sammen til neste turne hvis gutten blir verdensmester i januar.

Og hva som kan skje hvis han i Ørsta bestemmer seg for å legge seg i trening.

Ole Lukkøye
Ole Lukkøye