I BEDRE HUMØR: Aida Dahlen brukte tid på å komme seg etter skuffelsen i Paralympics. Foto: Caroline Dokken Wendelborg / NIF
I BEDRE HUMØR: Aida Dahlen brukte tid på å komme seg etter skuffelsen i Paralympics. Foto: Caroline Dokken Wendelborg / NIFVis mer

Aida Dahlen etter Paralympics

Knust etter nedturen: - Jeg kunne ikke være alene på tre dager. Det var tortur

Hun drømte om medalje, men kom seg ikke videre fra gruppespillet.  Bordtennisspiller Aida Dahlen forteller hvordan hun taklet nedturen.

RIO (Dagbladet): Aida slår knokene inn i den andre overarmen. Viser tydelig hvilket sinne som gikk gjennom hodet hennes etter at Paralympics ble en gedigen skuffelse.

Målet var medalje. Hun var ferdig før sluttspillet startet.

Minnene går fortsatt tilbake skjebnekampen. 25 åringen var knust. Hun kastet racketen i bakken - slo oppgitt i en stol og ble liggende med hodet gjemt i flere minutter før hun greide å reise seg. Det gikk over femten minutter fra kampen var ferdig før hun stilte til intervju.

- Veldig tøft

Dagbladet møter henne i deltakerlandsbyen tre dager seinere. Det vrimler av utøver på vei i alle retninger på kunstgresset som er lagt ut under de knirkende trebenkene.

Aida bryter ut i latter og rister oppgitt på hodet over egne tårer. Det er tydelig at hun er litt oppgitt over seg selv.

- Hvordan har du hatt det etter tapet?

- For min del var de tre første dagene verst.Jeg kunne ikke være alene. Det var tortur. Da kom alt tilbake. Det hjalp å være med folk, for å si det sånn. Jeg fikk masse meldinger av folk som var lei seg på mine vegne. Jeg begynte bare å hylgrine og tenkte: Jeg kan ikke være alene.

Aida flirer litt av seg selv. Hun fortsetter:

- Jeg hadde det så ille at jeg ikke kunne hatt det sånn i tre dager.

- Hva tenkte du på?

- Jeg tenkte på hvordan jeg følte meg underveis i mesterskapet, og hva jeg burde ha gjort annerledes. Jeg følte meg ikke bra. Den første kampen var jeg et nervevrak, sier 25-åringen.

Hun tar opp høyrearmen og rister på den for å vise hvor nervøs hun var i den første kampen:

- Dette går ikke i OL. Jeg var ikke så fornøyd med det. Når jeg blir nervøs gjør jeg det for lett for de andre. Hvis jeg ikke holder hodet kaldt, går det ikke.

Har samlet seg

- Hvordan er det nå?

- Det er bedre. Man klarer å roe litt ned. Men det er fortsatt surt. Jeg gruer meg til å dra hjem. Da er det tilbake til virkeligheten, det er ikke gøy. Det er fire år til neste OL. Det har vært fire lange år, så får man det ikke til.

Det mentale har vært en utfordring for 25-åringen, og er noe hun har jobbet knallhardt med de siste åra sammen med idrettspsykolog Istvan Moldovan.

- Er det noe du ville gjort annerledes nå i etterkant?

- Ja. Jeg ville vært mer aksepterende før Paralympics. Og underveis ville jeg vært flinkere til å ta med meg det gode. Jeg var så mye mer hard mot meg selv enn jeg pleier. Jeg følte at det ikke stemte, og greide ikke å akseptere feil.

Tilbake til hverdagen

Selv med et mesterskap under forventningene, har Dahlen vist at hun kan kjempe mot de aller beste de siste åra. Hun har hamstret medaljer i både EM og VM.

Til Dagbladet forteller hun at framtidsplanene ikke er lagt ennå. Først må hun riste ut skuffelsen fra Rio. Dahlen føler det er fryktelig langt til Tokyo 2020.

- Man jobber for OL i så langt tid., så går det bare ikke. Da føler man at man ikke har noen oppskrift, og det er vanskelig å motivere seg igjen. Jeg skal i tenkeboksen etter Rio.

Først venter hverdagen. Hun skal tilbake på skolebenken to dager i uka.

- Det kommer til å være roligere framover. Men jeg har ikke lyst til å slutte med bordtennis. Jeg må finne en løsning på ting, og kommer nok å ha en prat med Istvan etter hvert.

Men akkurat nå virker det bare tungt:

- Jeg klarer ikke å sette meg i den bobla ennå. Rio er over, det er hardt å ta seg opp fra det. Jeg må bare ta det som jeg føler for.