NYE IDOLER:  Lagtriumfen til  Vegard Haukø Sklett Rune Velta, Anders Fannemel og Anders Bardal  topper en bred framgang i norsk hoppsport. FOTO: REUTERS/Alex Domanski .
NYE IDOLER: Lagtriumfen til Vegard Haukø Sklett Rune Velta, Anders Fannemel og Anders Bardal topper en bred framgang i norsk hoppsport. FOTO: REUTERS/Alex Domanski .Vis mer

Kø i hoppbakken igjen

Rekrutteringen og resultatene er bedre enn på mange tiår.

FOR et par dager siden hadde Rana Blad en reportasje med den ivrige eks-landslagssjefen og hopp-pappaen Trond Jøran Pedersen som selv preparerte bakken i Fageråsen for den lovende tenåringen sin. Siden Fageråsbakken har vært stengt de siste vinterne, var dette enda en klassisk historie om hoppanlegg i forfall, trang kommuneøkonomi og en skrantende nasjonalsport  lik den fortellingen som har gått fra lokalavis til lokalavis de siste tiårene.

Men historien er ikke sann lenger. Hverken i den stolte idrettsbyen Mo i Rana eller i resten av landet. For nå er hoppsporten på full fart tilbake.

BARE et par uker før var Skiforbundets kombinertsatsing Young Stars i byen og samlet en skokk med unger til skilek i bakkene. Det samme skjer fra sted til sted. Hoppsportens snuoperasjon er i ferd med å lykkes. Sist høst lekte opp mot 50 000 unger i småbakkene landet rundt sammen med topphopperne, og Fagerholt barneskole i Kristiansand åpnet Norges første helårs bakke rett ned fra skolegården. Da minner bildet litt om 1950 -og 60-tallet da hopping var den store barneaktiviteten vinterstid.

Siden sporten begynte å jobbe systematisk med nasjonal rekruttering for sju år siden, har veksten på aktive guttehoppere vært opp mot 15 prosent. Samtidig har jentehoppingen eksplodert. I de yngste årsklassene er nå nesten hver tredje hopper jente, og nivået i begge klasser er høyt. Sannsynligvis er topphopperne i dagens 15 og 16-års klasse de beste sporten har sett på mange tiår.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utgangspunktet har vært et bevisst nasjonalt rekrutteringsarbeid med satsinger som større tilgjengelighet i barnekullene og billigere utstyr. Snart vil samtlige under 15 år konkurrere med like ski og dresser. Her skal alle få bli med uansett økonomi. Det er et avgjørende tegn på en nasjonalsport som er i stand til å hjelpe seg selv tilbake til gamle høyder.

DET FINNES flere slike tegn. VM i Skiflyvning om snaue fjorten dager har forlengst fått alle sponsorene på plass. Vikersund er blitt selve symbolet på hvordan helhetlig tenkning fornyer hoppsporten. Med satsingen på mange bakker til ulikt nivå og aldersgrupper, har hoppmiljøet der i bygda bygget en troverdighet som  til slutt gjorde at de til slutt stod tilbake med verdens største hoppbakke. VM blir en folkefest fordi Vikersund-entusiastene fortjener det.

På samme vis har hoppsporten nasjonalt snudd den vanskelige økonomien, og samler nå rekordinntekter. Det dreier seg om å bruke sportens historiske berømmelse med nye virkemidler. Som når vinterens skiflyvning i østerrikske Kulm var plattform for et stort seminar om hvordan Norge og Østerrike kan samarbeide om fornybar energi.

DET er den samme viljen til nytenkning som har hentet Alexander Stöckl til landslagsjobben. Selvsagt skulle norsk hoppsport finne et ungt trenertalent i den beste internasjonale hoppskolen for å konkurrere med nettopp østerrikerne.

Resultatene har vært forbløffende. Ikke minst med tanke på hvordan de fleste slet med den tekniske omleggingen gjennom forsesongen. At både hoppere, lederne og Stöckl taklet den usikkerheten, forsterker inntrykket av et miljø i balanse.

Nå leder en nordmann (Anders Bardal) verdenscupen, og Norge kan stille stadig nye lag som gjør det godt i lagkonkurransene. Da hopperne slo tidligere suverene Østerrike i tyske Willingen sist helg, var halve laget skiftet ut fra forrige seier før jul. Slik får sporten  betalt for å ha satset bredt også blant de voksne med både et A -og B-landslag.

Det kommer til å gjøre  køen opp til hoppbakkene enda lenger.