Anita Moen:

Kollapset etter mislykket slankekur

Det holdt på å gå virkelig galt for Anita Moen da hun begynte på en diettkur tidlig i karrieren. Nå advarer hun dagens unge langrennsløpere.

FIKK VEKKER ETTER KOLLAPS: Anita Moen spiste mindre en periode, tidlig i landslagskarrieren. Det førte til at hun kollapset. Heldigvis innså hun alvoret tidsnok. Foto: Aleksander Nordahl/Dagbladet
FIKK VEKKER ETTER KOLLAPS: Anita Moen spiste mindre en periode, tidlig i landslagskarrieren. Det førte til at hun kollapset. Heldigvis innså hun alvoret tidsnok. Foto: Aleksander Nordahl/Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Den tidligere spurtdronninga Anita Moen kom inn på langrennslandslaget på tampen av en krevende tiårsperiode.

35 prosent av skijentene - av de 31 junior- og/eller elitelandslagsløperne fra epoken 1978-1986 som har medvirket i Dagbladets undersøkelse - erkjenner at de selv slet med en spiseforstyrrelse.

Moen, som seinere vant blant annet fem OL-medaljer, kom inn på juniorlandslaget i 1986/87 - samtidig som jevngamle Bjørn Dæhlie.

For Anita Moen holdt det på å gå virkelig galt.

- På juniorlandslaget fikk noen av jentene på laget beskjed om at de var for tunge. Det ble målt fettprosent. Det er ikke jeg en tilhenger av, forteller Anita Moen til Dagbladet og utdyper:

- Det skal så lite til før det blir en feil oppfatning fra den unge jenta eller gutten, påpeker hun.

PRESTERTE I MANGE ÅR: Anita Moen, her sammen med Bente Skari og Kristina Smigun. Foto: Arnt E. Folvik/Dagbladet
PRESTERTE I MANGE ÅR: Anita Moen, her sammen med Bente Skari og Kristina Smigun. Foto: Arnt E. Folvik/Dagbladet Vis mer
  • Dagbladet kjenner identiteten til treneren som skal ha kommentert vekta til skijentene, som Moen refererer til. Han er død.
  • Mangeårig trenergeneral fra denne epoken, Dag Kaas, avviser at utøvere ble bedt om å slanke seg, men sier på generelt grunnlag at de snakket med utøverne om et balansert kosthold. Han svarer på vegne av datidens landslagsledelse i denne saken:

Besvimte

Anita Moen kjente på det selv.

Langrennsprofilen begynte å tukle med kostholdet og levde farlig.

- Jeg hadde en periode hvor jeg spiste mindre, etter at det hadde blitt målt fettprosent. Jeg var så naiv at jeg gikk på en diettkur hentet fra et ukeblad, som var lagt opp til folk som ikke trener. Jeg spiste for lite til å trene så mye, forteller Moen og røper:

- Til slutt så svimte jeg rett og slett av.

Besvimelsen ble ironisk nok en vekker for Moen.

For lite næringsinntak var den utløsende faktoren. Da innså det spurtsterke langrennsesset at hun måtte endre kursen.

Dagbladet har gjennomført DEXA-målinger for å undersøke langtidsvirkningene av spiseforstyrrelser. Resultatet var nedslående. Foto: Langsem/Vedlog. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

- Heldigvis var trener Avle Christen Bjørn der. Da fikk vi tatt tak i det. Jeg er glad det skjedde, for etter det var det aldri noen tema, forteller 54-åringen.

Redningen

Hun roser kunnskapsnivået til trener Avle Christian Bjørn, som ga henne viktige innspill til hva som må til for at kroppen skal bygge seg opp og fungere.

- Det hjelper ikke med en god bil uten bensin eller om du fyller diesel på bensinbilen. Han var tydelig på at jeg måtte spise nok og fylle på med riktig næring om jeg skal trene så mye, forteller Moen.

SPISTE GODT: Anita Moen, Hilde Gjermundshaug Pedersen, Marit Bjørgen og Bente Skari utgjorde en generasjon som spiste rikelig og godt, forteller Moen. Det var imidlertid verre da hun først kom inn på landslaget. Foto: REUTERS/Dan Chung
SPISTE GODT: Anita Moen, Hilde Gjermundshaug Pedersen, Marit Bjørgen og Bente Skari utgjorde en generasjon som spiste rikelig og godt, forteller Moen. Det var imidlertid verre da hun først kom inn på landslaget. Foto: REUTERS/Dan Chung Vis mer

- Jeg stolte veldig på Avle Christen Bjørn. Det han gjorde, var veldig viktig. Det er viktig å ha tydelige trenere. Alle trenger noen tett på som man stoler på som kan si ifra når man nærmer seg en grense, mener hun.

Anita Moen lærte mye av kollapsen – om hvor viktig det er å spise mye og godt nok - og fikk en svært lang og god karriere.

Hun vant mesterskapsmedaljer på øverste nivå over en tiårsperiode, fra ski-VM i Falun i 1993 og fram til ski-VM i Val di Fiemme 2003.

Gjennom flere generasjoner

54-åringen er noe så sjeldent som en utøver som var på landslag sammen med både flere av 1980-tallets skihelter og flere av 2000-tallets skihelter.

- Jeg kom inn på landslaget rundt da Anne Jahren og Britt Pettersen ga seg. Jeg var på lag med flere ulike generasjoner, via Bente Skari og fram til Marit Bjørgen. Vi hadde mange gode profiler, sier Moen.

PÅ LAG MED MANGE: Anita Moen, her sammen med Trude Dybendahl, Inger Helene Nybrten og Elin Nilsen, samt trener trener Arne Jørgensen, før OL i Lillehammer i 1994. Foto: Dagbladet
PÅ LAG MED MANGE: Anita Moen, her sammen med Trude Dybendahl, Inger Helene Nybrten og Elin Nilsen, samt trener trener Arne Jørgensen, før OL i Lillehammer i 1994. Foto: Dagbladet Vis mer

Med disse erfaringene gjennom flere landslagskull, er lærdommen og konklusjonen klar:

- De som gikk fortest, spiste bra og hadde muskler. Man får ikke muskler uten å spise. I dag trener man mer styrketrening enn da jeg var aktiv. Det betinger desto mer næring, tydeliggjør 54-åringen fra Trysil.

- Har troa på at vi kan være mest mulig normale

Moen opplevde at skijentene fikk et sunnere forhold til mat på langrennslandslaget utover 1990-tallet og starten av 2000-tallet.

- Vi hadde pizzakvelder og spiste sjokolade på rommet. Vi koste oss også. Jeg hadde ikke orket så lang karriere om jeg ikke koste meg på veien. Jeg har troa på at vi kan være mest mulig normale – og ikke være for ekstreme, sier langrennsprofilen.

- Det skal godt gjøres å spise for mye, når man trener så mye. Jeg har ikke sett noen skiløpere som er for tunge. Forbrenningen er så høy, minner hun om.

ANKERKVINNE: Anita Moen, her sammen Marit Bjørgen, Hilde G. Pedersen og Bente Skari etter OL-stafetten i 2002. Foto: REUTERS/Andrew Winning
ANKERKVINNE: Anita Moen, her sammen Marit Bjørgen, Hilde G. Pedersen og Bente Skari etter OL-stafetten i 2002. Foto: REUTERS/Andrew Winning Vis mer

Moens varsko

Med sine totalt ni mesterskapsmedaljer på CV-en kommer Anita Moen med en viktig påminnelse til unge, håpefulle skiløpere:

- Man skal ha et liv etter idrettskarrieren på. Kanskje vil man ha barn etter hvert? Vi må sørge for å ha en kropp som fungerer i seinere år, sier Moen til Dagbladet - i visshet om at det går an å bli i overkant oppslukt i nåtidas store målsettinger, uten å tenke på konsekvensene av å presse kroppen til det maksimale.

Nettopp det avdekket Dagbladet i helga gjennom historiene til blant annet Sissel Bjerkenås, Eli Irene Husum og Lene Grane i helga.

Over flere måneder har Dagbladet undersøkt mulige senvirkninger i skjelettet til skiløperne fra perioden, som del av den undersøkende serien «En syk ski-nasjon».

40 år seinere ser det ut til at sporene fortsatt sitter igjen i flere av eks-utøvernes kropper. Det tyder Dagbladets røntgen-undersøkelser, som du kan lese mer om her, på.

TRENGER DU HJELP MED SPISEFORSTYRRELSER ELLER RELATERTE PROBLEMER, TA KONTAKT MED:

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer