SALGSTRIKS: Yngvar Numme (til høyre) og Tor Erik Gunstrøm fra glade Dizzie Tunes dager. Selv dengang gikk salget av skøytebilletter tregt. Nå gjelder det hele vinter-OL. FOTO: Bjørn Inge Karlsen / Dagbladet.
SALGSTRIKS: Yngvar Numme (til høyre) og Tor Erik Gunstrøm fra glade Dizzie Tunes dager. Selv dengang gikk salget av skøytebilletter tregt. Nå gjelder det hele vinter-OL. FOTO: Bjørn Inge Karlsen / Dagbladet.Vis mer

Vinter-OL 2026

Komisk? Gir bort masse penger for å få noen til å arrangere vinter-OL

Holdt ikke med gamle anlegg og fagre skatteløfter. Skiparadiset stemte likevel nei.

DU skal ha en viss alder både for å huske og forstå den gamle TV-sketsjen til Yngvar Numme og Tor Erik Gunstrøm fra revygruppa Dizzie Tunes, men det med alder ser ut til å prege diskusjonen om vinter-OL. Nå tviler en hel generasjon godt voksne europeere på nytten av disse lekene.

Seinest for et par dager siden sa selveste vinterregionen Tirol med hoppklassikeren Innsbruck, ferdige VM-løyper i Seefeld og de skjønneste alpefjellene nei til å søke om OL-2026. Og det selv om de håpefulle lokale arrangørene garanterte fullt gjenbruk av gamle anlegg og null utgiftsøkninger for innbyggerne.

Det er da TV-sketsjen fra 1989 passer inn. Den ble sendt etter at den tidligere publikumsporten hurtigløp på skøyter på bare noen år fullstendig mistet grepet på nordmenn, og denne tidligere nasjonalsporten plutselig gikk for tilnærmet tomme tribuner.

Så satt da Yngvar Numme som billettselger utenfor skøyteparadiset Bislett Stadion i Oslo og stoppet den forbipasserende Tor Erik Gunstrøm med replikken:

- Hei, det er EM på skøyter.

- Når da?

- Tja, når passer det å komme?

DISSE vinterlekene er uansett satt opp til 2026, men eierne i den internasjonale olympiske komite (IOC) er svært usikre på om dette egentlig passer for det publikummet de helst vil ha. Derfor prøver IOC det meste for å hjelpe mulige arrangører tidlig i søkerprosessen. Akkurat det gjør nederlaget i folkeavstemningen i Tirol sist søndag så vondt.

For nettopp 2026-lekene er det første gjennomførte forsøket på å få en søkerprosess der de aktuelle byene har full frihet til å tilpasse arrangementet slik de vil. Alle rigide krav og gamle overdådige smørbrødlister fra Ringenes Herrer er borte. Det hver enkelt arrangør vil gjøre med sitt OL, er i utgangspunktet bra nok.

Likevel passet det altså ikke for en østerriksk turistregion som dels lever av vinteropplevelser. Det var en smell for IOC.

Den olympiske bevegelsen fenger ikke lenger i store deler av Vest-Europa. Under 30 000 valgte å stemme og drøyt 53 prosent av disse sa nei. Det har vært for mye svindel og for mange skandaler. Det gjør at selv tilsynelatende nøkterne OL-planer lett blir stoppet av ulike lokale protestbevegelser.

er denne smellen slett ingen knockout hverken på vinterlekene eller den olympiske bevegelsen. I det store bildet står IOC støtt etter å ha fått plassert det langt mer prestisjetunge sommer-OL i Tokyo (2020), Paris (2024) og Los Angeles (2028), samtidig som både vinter -og sommerlekene er dekket med svært innbringende TV-avtaler helt fram til 2032.

Det er mer følelsene som igjen har fått en knekk. Vest-Europa er historisk sett det olympiske kjerneområdet. Det er ut fra denne kulturelle rammen bevegelsen hele tida er blitt styrt. Slik smerter det IOC-sjef Thomas Bach og hans nærmeste med en serie avslag nettopp fra vesteuropeiske velgere.

DET er fortsatt en mulighet for å få vinter-OL 2026 til Europa. I sveitsiske Sion har prosessen kommet langt rent politisk, men også der venter en regional folkeavstemning neste høst. Dessuten er motstanden mot selve søknaden voksende.

Det påfallende er likevel prislappen. Den har Sion presset ned til 15 milliarder kroner ved å spre arrangementet til det som allerede finnes av vintersportsarenaer i denne delen av Sveits. Beløpet dekkes også i sin helhet gjennom publikumsinntekter, sponsorerer og bidrag fra IOC.

Til sammenligning var et mulig vinter-OL i Oslo/Lillehammer kalkulert til mer enn det dobbelte. Søknaden om statsgaranti før prosjektet stoppet opp, var på 33,7 milliarder kroner.

MANGELEN på de rette søkerne har fått IOC til å gå direkte inn i søkerarbeidet for å gjøre lekene billigere. Da favoritten Calgary i sommer presenterte et budsjett for 2026-lekene omtrent på norsk nivå, sa IOC direkte at det burde være mulig å gjøre dette for en langt lavere pris. Det var noe av bakgrunnen for at myndighetene der fortsetter arbeidet for å få vinter-OL til byen på nytt, men da i gamle anlegg.

Etter at gigantiske Sotsji i 2014 slo alle utgiftsrekorder fordi disse lekene var en politisk investering for Vladimir Putin selv, skyller retrobølger og sparekampanjer over den olympiske bevegelsen.

Alt dette for å unngå at også vinter-OL skal bli en gammel TV-sketsj.