Komplette - men ikke uslåelige

Frankrike er kanskje det mest komplette fotballaget verden har sett. Men komplett uslåelige er de ikke. I går brukte de en time på å kvitte seg med frustrasjonene over et spill som ikke fungerte. Og Fotball-europa vil til evig tid diskutere om de også brukte dommeren.

Vi så tendensen allerede etter noen minutter. Mest på kroppspråket til Zinedine Zidane.

Selv var han uvenn med ballen, Deschamps sleit med tempoet, og Vieira gjorde klønete feil. I en drøy omgang var det et par av av gutta som ikke hadde figurert i en eneste forhåndsomtale som var kampens store profiler:

  • Vidigal og Costinha.

Hardt arbeidende, aggressive karer som hele tida klinte seg mot ryggene til Frankrikes midtbanespillere og tvang dem ut av rytmen.

Frankrike måtte spille på markerte spillere, Zidane og Vieira ble konstant stresset - og de regjerende verdensmesterne ble både omstendelige, stillestående - og usikre.

Det siste best avslørt av mannen som burde ha mest ro utpå der: Didier Deschamps. Og aller mest etter 18 minutter, da han ga bort et baklengsmål i sin 100. og - der og da - siste landskamp. Nå stanser han på 101.

De første 45 minuttene ble på mange måter en skoletime for vinneren av dagens semifinale mellom Italia og Nederland. Portugal viste hvordan Frankrike kan ufarliggjøres.

Frisøren

Frankrike klarte ikke å skape en eneste sjanse før fire minutter etter pause.

Den endte til gjengjeld akkurat der den skulle.

  • De neste 45 minuttene ble en påminnelse om at det er behov for mer enn vilje og evne. Også flaks _ og positive marginer.

Bare spør Abel Xavier - hvis han noen gang føler lyst til å komme ut igjen av den hulen han ser ut til å ha bodd i etter siste besøk hos frisøren.

Dommeravgjørelsen som endte i fransk finale går inn i historien som en av fotballhistoriens mest omdiskuterte.

Straffe?

Visst forsvarte Xavier huleåpningen sin med alle kroppsdeler, og visst traff skuddet fra Wiltord ham i hånda. Antakelig hadde ballen gått i mål hvis ikke hånda hans hadde vært i veien.

  • Sånn sett klar straffe.

Men var det en bevisst handling fra Xavier? Han var delvis i ubalanse, skuddet var knallhardt og fra et par meters hold - og mannen kunne umulig rekke å reagere, uansett hvor mange farer han måtte ha vendt seg til ute i villmarken.

  • Sånn sett ikke straffe.

Kontroll

Men uansett: Det var en voksen dommeravgjørelse som avkrever stor respekt.

Og kanskje viktigst i ettertid for relativt nøytrale tilskuere: Det beste laget vant.

For etter at Portugal hadde løpt av seg noen tiendedeler med fart og aggressivitet, vippet kampen i Frankrikes favør.

  • De brukte færre berøringer, fikk større fart framover - og Zidane fikk den nødvendige meteren til å vende blikket mot Portugals mål og servere delikatessene.

Men selv da - med tilsynelatende full kontroll - holdt nettopp Xavier på å nikke Portugal til finalen. Frankrike maktet ikke å skape mange sjanser ut av overtaket.

  • Et tretthetstegn?

Og hvis kveldens semifinalevinner klarer å unngå ekstraomganger, så snakker vi om et åpenbart fortrinn foran siste kamp i en lang turnering.

<B>HOVEDPERSONENE:</B> Abel Xavier og Zinedine Zidane, den ene syndebukk og mannen som forårsaket en tvilsom straffe. Den sjansen tok Zidane selvsagt vare på. Derfor er Frankrike et finalelag i dag.