VAKKERT FRA SØRLANDET: Reidar Andreassen var Sørlandets første skikonge. Her i herlig driv i Holmenkollen på vei mot enda et toppløp på 5-mila. Ingen av dagens skihelter hadde holdt farten hans på barmark. FOTO: Privat.
VAKKERT FRA SØRLANDET: Reidar Andreassen var Sørlandets første skikonge. Her i herlig driv i Holmenkollen på vei mot enda et toppløp på 5-mila. Ingen av dagens skihelter hadde holdt farten hans på barmark. FOTO: Privat.Vis mer

Langrenn, kondisjon og 3000 meter:

Kondisfenomenet Reidar løp fra Northug,Dæhlie, Brå og alle skiheltene

Sørlandsekspressen Reidar Andreassen (84) holdt et helt annet nivå i løping enn ettertidas skimestere. Så minnet da også hurtighetstreningen hans om øktene som Karsten Warholm gjorde som tenåring.

NÅR historien om Sørlandets skihelt; den gamle 5-mils mesteren Reidar Andreassen (84), nå er kommet i bokform, er det en bra påminnelse om hvordan de aller beste finner steder å trene uten at de har vokst opp med tilrettelagte tilbud og perfekte anlegg. Som årets friidrettssensasjon Karsten Warholm (21) som ung løper med gjengen til trener Arve Haltøy i Dimna IL brukte sandstranda utenfor hjembygda til øktene sine, trente sørlendingen Reidar opp hurtigheten på sand og myke stier på en bitte liten øy midt i Herefossfjorden.

NATURTALENT: Karsten Warholm trente som Reidar Andreassen under de forholdene hjembygda hadde. Som for eksempel en sandstrand til hurtighetsdragene. FOTO: John T. Pedersen Vis mer

Den oppfinnsomheten fikk fram en langrennsløper med uvanlig løpskraft. Reidar var linjearbeider i NSB og lystløper. I år etter år utnyttet han pausene i en strevsom hverdag til å trene. Det ga etter hvert sensasjonelle resultater. Han ble Sørlandets første Norgesmester på ski, og løp stadig fortere på beina:

  • I 1960; den eneste sommeren Reidar Andreassen konsentrerte seg om friidrett, slo han til med en 3 000 meter på 8.12.2.

Tida var bare 19,4 sekunder svakere enn verdensrekorden og gjort på gøy av en skiløper som helst gjennomførte løpetreninga si på vei hjem fra jobben eller altså på øya.

Og i motsetning til sine beste konkurrenter i sporet, tok ikke Reidar seg fri på vinteren for å trene. Han forble en trofast jernbanearbeider.

DENGANG var skistjernene flest mye bedre på løping enn dagens aktive. Den forskjellen reflekterer nye annerledes arbeidskrav i moderne langrenn der styrke i overkroppen er blitt langt viktigere i forhold til oksygenopptak. Derfor er Didrik Tønseths 8.35 den beste 3 000 meter-tida på herrelandslaget, med Pål Golberg (8.46) og Sjur Røthe (8.47) rett bak. Petter Northug har ok 8.51, Niklas Dyrhaug 9.01, Finn-Hågen Krogh 9.11, mens Emil Iversen er den svakeste med 9.40. Altså ganske moderate tider for en gjeng proffe utøvere som trener hardere og mer effektivt enn de fleste skiløpere har gjort før.

Likevel er Reidar Andreassens lekbaserte løpskapasitet formidabel også målt mot de store norske skinavnene fra de tiårene etter da den rå stakingen ennå ikke dominerte sporten. Bjørn Dæhlie med ett av langrennsmiljøets høyeste oksygenopptak har 8.18 på 3 000 meter; Oddvar Brå 8.20, Pål Gunnar Mikkelsplass 8.22, Odd-Bjørn Hjelmeseth 8.23 og Eldar Rønning 8.34. Alle disse flotte tidene av knallsterke langrennsnavn er oppnådd på kunstdekke. Reidar hadde et langt treigere underlag.

Det er bare Anders Aukland (45) med NM-gull på bane som har en raskere 3000 meter tid enn ham. Men Auklands 8.02.77 på moderne kunstdekke er nok ikke en like bra prestasjon som Andreassens rekord satt på grus. Så var da også førti år yngre Anders sin bestenotering fra 1994 rundt 34 sekunder svakere enn datidas verdensrekord.

SELV mente den beskjedne Reidar Andreassen at han egentlig ikke hadde talent for løping. Han var jo best på de lengste skirennene, men sa ikke det heller. Sørlandets skimester snakket gjerne pent om andre. Bare ikke om seg selv.

KONGE OGSÅ I FJELLET: Reidar Andreassens rekordtid over Besseggen på 1.16.48 fra 1963 ble ikke slått før i 2014; altså 51 år seinere. Da løp bakkespesialisten Thomas Bereket fra Eritrea litt over minuttet raskere under omtrent samme værforhold. Andreassen var så rå til å løpe utfor at datidas langrennstrener Kristen Kvello til slutt nedla forbud mot å være med på dette populære løpet. Skaderisikoen ble for stor. FOTO: Privat. Vis mer

Også da han for første gang prøvde seg på 3 000 meter hinder og ble nummer to i NM bare slått av den legendariske OL-stjernen Ernst Kruska-Larsen, nedtonet han sitt eget nivå. Han ble tilbudt plass på landslaget i friidrett, men avslo først fordi han syntes det var viktigere å passe på grunntreninga for langrenn.

Det var kanskje en riktig beslutning. Den vinteren 1958 vant Reidar Andreassen (26) sitt første NM-gull på 5-mila; mer enn fem minutter foran neste løper. Men til speakeren i målområdet på Ullevaal Stadion unnskyldte han konkurrentene med at de nok hadde hatt for dårlige ski.

DET er denne balansen mellom en sensasjonell sportslig framgang og en usedvanlig ydmyk gutt den kunnskapsrike forfatteren Thor Gotaas får så naturlig fram i boka «Sørlandsekspressen».

For selv da de mange skiløperne utover 1950-tallet ble dyrket som store sportshelter, var det beskjedne kår for Norges nye nasjonale idoler. Det var derfor Reidar stod opp grytidlig hjemme i Herefoss noen mil nord for Arendal torsdag 5.mars 1959 for å rekke å være med på den viktige 15 kilometeren i Holmenkollen.

Han ruslet ned til stasjonen. Der stoppet Oslo-toget som en gest til den NSB-ansatte. Halv tolv på formiddagen var Reidar inne på Vestbanestasjonen i Oslo, og gikk videre til Nationalteateret for å ta Holmenkollbanen opp til rennkontoret. Vel framme hentet han nummer og rakk ned til stadion rett før start kl. 13.20.

Reidar Andreassen ble nummer fem på den 15 kilometeren bak store skinavn som finske Kalevi Oikairainen og vår egen Harald Grønningen. Så var det trikk ned til sentrum igjen og toget tilbake til Sørlandet kl.17.00. På kvelden stod den lokale velkomstkomiten klar på Herefoss stasjon, men feiringa ble kort. Neste morgen var det jobb for NSB på Sørlandet før han igjen satte seg på toget den samme fredagskvelden for å nå neste distanse i Holmenkollen; lørdagens 5-mil.

EN slik hverdag som toppidrettsutøver setter prestasjonene til Reidar Andreassen i perspektiv. Sykdom på feil tid var kanskje grunnen til at han hverken vant VM eller OL, men det er likevel en av sportens største som har fått sin bok.

Og vi som har lært litt mer om hvorfor de aller beste på sitt helt spesielle vis finner veier til toppen ingen andre ser.