Kong Roar av Planica

Roar Ljøkelsøy kan med rette kalle seg den nye kongen i skiflyging. I dag tok han sitt annet VM-gull da Norge også vant laggullet i skiflyging.

Roar er det engelske ordet for brøl. I dag kunne kong Roar igjen brøle ut etter å ha vunnet lagkonkurransen sammen med Bjørn Einar Romøren, Sigurd Pettersen og Tommy Ingebrigtsen.

Samtlige i Roars hoff hadde svev over 200 meter i begge omganger.

- Med sistehoppet sitt viste Roar at han er kongen av Planica. Han er bare helt suveren, slo hoppsjef Jan-Erik Aalbu fast etter den fantastiske lagkonkurransen i dag.

- Jeg mener at ingenting kan matche dette. Uten å ta fra Roar æren ved det individuelle gullet lørdag så mener jeg at laggullet er størst. Et helt lag skal fungere, og det er ikke rom for noen feil. Samtlige gjorde jobben sin, sa hoppsjef Jan-Erik Aalbu, som mener at det ikke er mye som kan toppe denne helgen i Planica.

Å sammenligne de to gullene mener Roar Ljøkelsøy blir vanskelig. Det er to forskjellige konkurranser.

- Personlig synes jeg det er en større prestasjon å vinne individuelt, men det var mer morsomt å vinne dette laggullet, slo den nye hoppkongen fast.

Tett duell mot finnene

Det ble en utrolig tett og spennende duell med Finland om det første laggullet i skiflyging. Finnene ledet etter at tre hoppere fra hver nasjon hadde vært utfor i første omgang. Roar Ljøkelsøy satte tingene på plass da han utkonkurrerte Janne Ahonen med 223,5 mot finnens 211,5 meter.

Ledelsen halvveis var på 11,3 poeng. Finnene Tami Kiuru (221,5 m), Veli-Matti Lindström (215) og Matti Hautamäki (213,5) klarte å ta igjen, og gå forbi Romøren (227), Pettersen (216,5) Ingebrigtsen (208,5) før siste runde.

Da Roar Ljøkelsøy satte utfor som nest siste hopper skilte det 3,8 poeng i finsk favør - det vil si fire meter. Da «Ljøken» slo til igjen med 225 meter, og Ahonen svarte med «bare» 217,5 meter, var saken klar. Norge er definitivt tilbake på hopptoppen.

Men det skilte fattige 7,7 poeng, det vil si nesten ingenting når man snakker om skiflyging. Det er mindre enn ett poeng per hopp.

Passe nervøs

- Jeg var sånn passe pirrende nervøs på toppen. Kanskje det var bedre å sette utfor foran Ahonen, for det er bedre å angripe enn å måtte forsvare noe. Uansett følte jeg at jeg hadde litt kontroll på Ahonen da jeg landet på 225 meter, sa Ljøkelsøy.

- Det ble kjempenes kamp om dette gullet. Det var en fantastisk konkurranse. Roar og Janne hoppet under like forhold, og det beste laget vant, mente landslagstrener Mika Kojonkoski, som for annen dag på rad jublet etter at nordmennene hadde slått hans egne landsmenn.

(NTB)

FLYR HØYT: Roar Ljøkelsøy og de andre hoppgutta var i knallform i dag