Kongen er død, leve kongen!

HAKUBA (Dagbladet): En skikonge fikk avløsning i går, da naboen feide forbi ham i spurten. Nå viker Bjørn Dæhlie plassen for Thomas Alsgaard, både på den staselige olympiske jaktstarten og i verdenscupen.

Om en drøy uke kommer Dæhlie hjem til samboer Vilde og ungene i Cathinka Guldbergs vei på Nannestad, og for sin skikarrieres skyld bør han ha pønsket ut noen gode argumenter for å få familiens samtykke til å fortsette.

Han fant ingen i går.

  • Thomas Alsgaards sugende åpningsrunde gjorde jaktstarten veldig mye mindre spennende enn seiersmarginen på 1,1 sekunder antyder.

Ikke noe gnål om en Alsgaard som fikk ligge i Dæhlies rygg, for gutten hadde for lengst gjort jobben da han fanget Dæhlie halvveis. Derfra og inn tok han det sikre framfor det usikre.

Junior gikk 25 sekunder raskere på 15 kilometer.
Unnskyld, «senior» skal det være nå.

Ufattelig

Nå var det på dagen fire år etter at han danset gjennom tremilsløypa på Lillehammer, der han 22 år gammel sto fram som en av de flotteste idrettsutøverne som har konkurrert på snø.

Men det ligger mye mellom de to gullmedaljene, og på spørsmål om hva dette gullet betyr kom svaret fra hjertet og uten fjas:

- Det tror jeg ikke du vil forstå.

Allerede da han sto med bronse fra VM-tremila i Trondheim, blåste Alsgaard av minnene fra Lillehammer. For han hadde klart det, også uten faren som lærte ham langrennsdansen.

Gårsdagen var selvfølgelig ikke dårligere.

På toppen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med Alsgaard på toppen, både av seierspallen og verdenscupen, har også den gamle definisjonen på langrennsløper måttet vike.

Her er en ganske vanlig gutt.

En som kan klare en burger. En som vet hvordan du starter en motorsykkel, stemmer en gitar eller surfer på nettet.

En som ikke valgte bort alt det andre for å bli best på ski, men stolte på det han trivdes med. Selv om det ikke sto i noen gammel mesters treningsdagbok.

Tenk at også denne sporten skulle gi oss en slik vinner.

Brant krutt

Nå slo han en fyr som aldri har veket unna sin daglige økt, med ett eneste unntak: En 17. mai hvor det rett og slett ikke var praktisk mulig å bli svett. Så viet da også Bjørn Dæhlie den treningsfrie dagen et helt kapittel i boka om seg selv.

Men alle treningstimene i verden kunne ikke hjulpet ham i går.

- Jeg kunne ikke gå noe fortere enn dette. Jeg var ikke bedre, sier Dæhlie. Som var stor i nederlaget:

- Jeg er overhodet ikke skuffet. Når du ikke vinner, og forstår grunnen til at du ikke vant, så aksepterer du det.

  • Han hadde jo brent krutt de siste dagene.
  • Og Thomas Alsgaard er jo en bedre skøyteløper.

Bitre rivaler

Ennå har han ikke alt det andre som gjorde Bjørn Dæhlie til tidenes langrennsløper, og kanskje får han det aldri.

Adressen er tross alt deres fremste likhetspunkt, om du holder sansen for humor utenom.

Dæhlie serverte et kontant «ja» da en amerikansk journalist spurte rivalene om det var vanskelig å bevare vennskapet, og Alsgaard bare smørte på:

- Vi bor 200 meter fra hverandre, og han sender ungene sine ned til meg for å kaste stein på huset mitt.

I går slang han toerens metall tilbake.
Men det var ingen fleip.

MESTERMØTE OG TRONESKIFTE: Bjørn Dæhlie (t.v.) ville ha Thomas Alsgaard opp for å dra. Men den nye mesteren nektet.