Kongen er sjuk, leve langrenn?

ALTA (Dagbladet): Kiruna og Santa Caterina. En svensk jernbanestasjon og en nedsnødd fjell-landsby i et italiensk pass. Der har du start og mål på årets langrenns-sesong. Sportens eneste superstjerne er sjukemeldt. Ikke er det noe mesterskap, og halve sesongen er et eksperiment. Det blir fort en kjedelig langrennsvinter av sånt.

Langrenn er avhengig av interesse, publisitet og TV-dekning for å skaffe seg sjøl inntekter nok til et bekymringsløst liv.

Det betinger at de har ei vare å selge.

Med Bjørn Dæhlie på plass, har varen vært grei nok hittil. Men ikke mer enn det.

FIS aleine administrerer 13 verdenscuper. I tillegg har du skiskyting. 14 grener som gjerne konkurrerer samme helg. Alle vil på TV, eller; alle på TV for å klare seg.

Det sier seg sjøl at noen må tape.

Og langrenn er så desidert i risikogruppa.

Avgjørende vinter

-Det blir en viktig vinter, sier Bengt Erik Bengtsson, langrennssjefen i FIS.

Ingen vet bedre enn ham at langrenn er utsatt, at interessen opp.

-På 90-tallet har vi klart oss bra. Interessen har vært økende, sier Bengtsson.

Men det har konkurransen også.

Derfor blir denne vinteren - som ikke har noe mesterskap på programmet - veldig viktig, også for framtida.

Slik skal langrenn kapre TV-tid og nye fans:

  • Fellesstart.
  • Flere sprintrenn.
  • Jaktstart over en dag.
  • Langdistanseløp.

Alt skal prøves ut i vinter.

-Vi må skape større interesse, prøve å hindre at alle ungdommene går til snowboard. Jeg håper sprintrennene kan bidra til det, sier Bengtsson.

Skal han bli bønnhørt, han ha TV-dekning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For potensielle langrennsløpere reiser neppe til Kiruna, Asiago, Sappada, Krilatskoje eller Obergoms for å se hva det hele går ut på.

Alle disse stedene har to ting felles: Det kreves detaljerte kart for å finne dem - og det skal gås verdenscuplangrenn i dem.

Uten TV får bare noen hundre personer se hva det hele dreier seg om.

Og det er ikke mye bedre andre plasser.

I Davos i fjor - et folkestint eventyr av et skisportssted - var det neppe mer enn 150 betalende tilskuere under verdenscuphelga.

Selv i Holmenkollen må Rolf Nyhus lokke og be i frokost-TV for å trekke nok folk.

Uten Bjørn Dæhlie som agn, er det fare for at han må spe på med Dagsrevyen og Kveldsnytt. Bengtsson kunne i tillegg trengt lojale løpere som bakket opp nyvinningene. Det har han ikke. Motstanden er, om ikke massiv, så i alle fall solid.

-Håpløst. Jeg er redd for at FIS i løpet av ti år klarer å ta livet av idretten vår, sier Thomas Alsgaard om FIS' sitt forsøk på å gi langrennssporten en ansiktsløftning.

Norsk dominans

Sportslig er det liten grunn til å grue seg til vinteren - om du er norsk.

Både Alsgaard, Bjervig, Hjelmeseth, Hetland og Jevne vil bli kjent med seierspallen. Bente Martinsen kan veien allerede.

Mika Myllylä har sagt at han ikke satser all verden på denne mellomsesongen. Italienerne er kjent for å tenke likedan. Og da står du igjen med noen østerrikere, en og annen svenske, noen estere, russerjentene - og de norske.

Hyggelig det, for dem som teller norske suksesser.

Men det kan fort bli kjedelig - og nedprioritert mediemessig - i nasjoner der langrennsinteressen er nødt til å vokse for å sikre idrettens internasjonale framtid.