Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Kongen har ikke abdisert

RAMSAU (Dagbladet): Tidligere denne uka svarte over 70 prosent av innringerne «ja» på spørsmål om Bjørn Dæhlie er på vei ned fra skitronen. Dere tok feil. Bjørn vil være konge i ganske nøyaktig tre år til.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

At spørsmålet blir stilt, er forståelig nok etter middelmådig VM-innsats. Men for en som ikke kjenner bakgrunnen for middelmådigheten, blir det verre å gi et kvalifisert svar.

I Dagbladet i går fortalte vi om Bjørns helseproblemer under VM. Ingen sjukdom i vanlig forstand, men selv et host og et hark er et problem for en som lever av at kroppen yter 110 prosent.

At Bjørns maskineri bare leverer 95 prosent av normal kraft om dagen holder lenge som forklaring på hvorfor han ikke har sanket sine vanlige gullmedaljer.

Da er det er mer interessant å se på hvorfor problemene oppsto.

Bjørn Dæhlie er kjent som noe av det mest profesjonelle som finnes når det gjelder å drive toppidrett.

Knekt av NM

I vinter har han likevel gjort ei tabbe:

Bjørn gikk for mange renn under NM på Skrautvål i slutten av januar.

Det var der problemene startet. En påstand Bjørn ikke er helt uvillig til å være enig i. Han burde nøyd seg med én NM-start. Og heller tålt den kjeften og kritikken som ville kommet i etterkant.

Bjørn dro til NM med en sliten kropp, gikk tre renn, fikk småkjeft for å droppe det fjerde, reiste til fjells og ble sjuk.

Han tømte kroppen for krefter for å tilfredsstille NM-arrangørene og et «folkekrav» om å vise seg fram på hjemmebane.

Resultatet var at han dro på høydesamling med utslitt maskineri og nedsatt immunforsvar.

Han gamblet - og tapte.

Sjukdommen kom - og gullet forsvant.

Ikke noe tronskifte

Men Bjørn Dæhlie ville ikke vært den han er om han ikke lærer av sine egne feil. Sjukdom kan selv ikke han gardere seg mot.

Men han kan redusere risikoen. Og han kommer til å gjøre det foran VM i Lahti om to vintrer og OL i Salt Lake City om tre.

Holder han seg frisk, er det min hellige overbevisning at han vil vinne flere mesterskapsgull.

At Thomas Alsgaard vant jaktstarten her i Ramsau var en overlegen prestasjon.

Men det var ikke noe tronskifte.

Til det er Thomas fortsatt for ujevn og Bjørn fortsatt for sterk.

- Jeg tror ikke det skal være noe problem å holde seg fysisk på topp fram til neste OL, fortalte Bjørn meg her om dagen.

- Faktisk er jeg ganske sikker på at jeg skal klare det. Alois Stadlober vinner medaljer og er 36 år. Hvorfor skulle ikke jeg klare det?

Jo da, han klarer det nok. For han er klar over farene.

Den største trusselen mot Bjørn Dæhlies videre karriere, er Bjørn Dæhlie sjøl.

  • Er han fortsatt motivert, er lysten på gull like sterk?

- Ja, sier Bjørn.

  • Tar alt det utenomsportslige, businessen, TV-jobbinga, foredragene, familien, for mye tid?

- Nei, sier Bjørn.

Betraktet utenfra, tror jeg han snakker sant. Han er mer skuffet enn han gir uttrykk for over resultatene i Ramsau. Han vil virkelig ha et gull, og er mer enn villig til å betale hva det koster i trening og slit. Og selv om de utallige engasjementene utenfor skisporet krever sitt, er Bjørn Dæhlie en mester til å finne grensene - og overholde dem.

Og han har et sannhetsvitne til:

Skirennene han gikk før VM er helt på høyde med det han har gjort tidligere vintrer.

Så bare et lite råd til slutt:

Det kan fort være ei tabbe å avskrive Bjørn Dæhlie.