Spiseforstyrresler:

- Konkurrerer i å være tynnest

Toppidrett er utsatt for spiseforstyrrelser fordi det handler om å ha kontroll, mener leder i støttegruppe.

EN KONKURRANSE: De som sliter med spiseforstyrrelser konkurrerer i hvem som er flinkest til å ikke spise, hvem er flinkest til å lure behandlerne, forteller leder i foreningen for Pårørende til barn, unge og voksne med anoreksi. Foto: NTB Scanpix.
EN KONKURRANSE: De som sliter med spiseforstyrrelser konkurrerer i hvem som er flinkest til å ikke spise, hvem er flinkest til å lure behandlerne, forteller leder i foreningen for Pårørende til barn, unge og voksne med anoreksi. Foto: NTB Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Kjell Åge Holter er en av initiativtakerne og administrator for Facebook-gruppa Pårørende til barn, unge og voksne med anoreksi nevrosa.

- Om det er idrett eller andre årsaker til anoreksi, er sykdommen uansett knyttet mot selvbilde og behov for kontroll, sier firebarnsfaren, som har en datter som har lidd av anoreksi de siste fire åra.

- Jeg kan godt forstå at mange innen toppidrett og idrett på høyere nivå er utsatt for spiseforstyrrelse, for det handler om kontroll, om kontroll på trening, kontroll hele veien.

Dagbladets spørreundersøkelse blant kvinnelige landslagsutøvere i langrenn på tidlig 1980-tall, som 31 av totalt 40 utøvere har besvart, viser at 35 prosent sier selv de slet med spiseforstyrrelser i løpet av langrennskarrieren. 42 prosent av de spurte sier de opplevde slankepress fra lagledelsen.

Handler om kontroll

Slik Kjell Åge Holter i støttegruppa kjenner spiseforstyrrelser, gjennom sin datter og andre i gruppa, er det kampen om kontroll som er kjernen.

- Det handler om kontroll på alle nivåer, om kontroll for å la være å spise, kontroll når det gjelder å begrense påtvunget næring, kontroll på hvor mange skritt man skal gå, hvordan man skal kompenser hvile med økt energiforbruk ved f.eks. å hinke opp trapper og ha kontroll på å ikke la seg påvirke av at de blir beglodd på gata, sier Holter og presiserer at sykdommen berører alle sider ved livet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer