Spiseforstyrresler:

- Konkurrerer i å være tynnest

Toppidrett er utsatt for spiseforstyrrelser fordi det handler om å ha kontroll, mener leder i støttegruppe.

EN KONKURRANSE: De som sliter med spiseforstyrrelser konkurrerer i hvem som er flinkest til å ikke spise, hvem er flinkest til å lure behandlerne, forteller leder i foreningen for Pårørende til barn, unge og voksne med anoreksi. Foto: NTB Scanpix.
EN KONKURRANSE: De som sliter med spiseforstyrrelser konkurrerer i hvem som er flinkest til å ikke spise, hvem er flinkest til å lure behandlerne, forteller leder i foreningen for Pårørende til barn, unge og voksne med anoreksi. Foto: NTB Scanpix. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Kjell Åge Holter er en av initiativtakerne og administrator for Facebook-gruppa Pårørende til barn, unge og voksne med anoreksi nevrosa.

- Om det er idrett eller andre årsaker til anoreksi, er sykdommen uansett knyttet mot selvbilde og behov for kontroll, sier firebarnsfaren, som har en datter som har lidd av anoreksi de siste fire åra.

ENGASJERT: Kjell Åge Holter har sett mørket som følger med anoreksi på nært hold. Foto: Privat.
ENGASJERT: Kjell Åge Holter har sett mørket som følger med anoreksi på nært hold. Foto: Privat. Vis mer

- Jeg kan godt forstå at mange innen toppidrett og idrett på høyere nivå er utsatt for spiseforstyrrelse, for det handler om kontroll, om kontroll på trening, kontroll hele veien.

Dagbladets spørreundersøkelse blant kvinnelige landslagsutøvere i langrenn på tidlig 1980-tall, som 31 av totalt 40 utøvere har besvart, viser at 35 prosent sier selv de slet med spiseforstyrrelser i løpet av langrennskarrieren. 42 prosent av de spurte sier de opplevde slankepress fra lagledelsen.

Handler om kontroll

Slik Kjell Åge Holter i støttegruppa kjenner spiseforstyrrelser, gjennom sin datter og andre i gruppa, er det kampen om kontroll som er kjernen.

- Det handler om kontroll på alle nivåer, om kontroll for å la være å spise, kontroll når det gjelder å begrense påtvunget næring, kontroll på hvor mange skritt man skal gå, hvordan man skal kompenser hvile med økt energiforbruk ved f.eks. å hinke opp trapper og ha kontroll på å ikke la seg påvirke av at de blir beglodd på gata, sier Holter og presiserer at sykdommen berører alle sider ved livet.

Lørdag fortalte Dagbladet om Sissel Bjerkenås, som har brukt 30 år på å jobbe mot og rette opp i langtidsvirkningene etter anoreksien. Om Bjerkenås’ historie har Holer følgende kommentar:

- Det er fantastisk å høre at hun har kommet seg sånn etter noe som er så krevende. Det er utrolig godt å kunne lese. Samtidig er det viktig å få fram den skremmende forhistorien, som egentlig er helt unødvendig.

SKREKKTALL: Dagbladet har hatt samtaler med 31 kvinnelige utøvere fra junior- og elitelandslag i perioden fra slutten av 1970-tallet til midten av 1980-tallet. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet. Video: Bjørn Langsem / Storyblokcs. Vis mer

Sammenlikner

Holter mener at i de miljøene hvor det er store krav, både fra seg selv og de rundt, kan det utvikle seg uheldige bivirkninger, som spiseforstyrrelser.

Søndag sto to nye langrennstalenter fra 1980-tallet fram, og fortalte i Dagbladet hvordan skikarrieren ble ødelagt som følge av spiseforstyrrelser. For både Eli Irene Husum og Lene Grane, var det et ønske om å prestere som lå bak spiseforstyrrelsene, ifølge dem selv. De hadde ikke noe ønske om å bli tynne, men de sammenliknet seg med de beste, og ville bli som dem, forteller de. Og de beste var tynne.

Kjell Åge Holter i pårørendegruppa forteller at slik sammenlikning slett ikke er uvanlig.

- Det kjenner vi godt til, sier han.

Blir en konkurranse

Forvrengt selvbilde er heller ikke uvanlig.

- Vår datter ser på seg selv som nærmest overvektig.

For det blir en konkurranse det også, der det er om å gjøre å bli tynnest.

- Vår datter har sagt det selv: «Jeg ønsker å være den sykeste og tynneste anorektikeren». Det er ikke noe de ønsker som frisk.

På nett finnes det flere fora for dem som lider av spiseforstyrrelser. Grupper der de konkurrerer i å være sykest.

- I disse nettforumene deler de oppskrifter på hvordan lure behandlere. Det er en konkurranse hele veien, men de deler gjerne de gode triksene sine, for å vise at de har kontroll, sier Holter.

Det er behov for mer ressurser til å behandle spiseforstyrrelser, mener Kjell Åge Holter.

- Spesialisthelsetjenesten bygges ned, for å bygge opp tjenestene ute i kommune, men det er ikke personell nok. Så nå bygger man ned et tilbud som i utgangspunktet er svakt, så skal man bygge opp et tilbud ut fra noe som ikke finnes fra før i kommunehelsetjenesten. Det er under enhver kritikk, sier Holter.

TRENGER DU HJELP MED SPISEFORSTYRRELSER ELLER RELATERTE PROBLEMER, TA KONTAKT MED:

Hvor omfattende var egentlig problemene totalt sett?

Tre landslags­kvinner fra 80-tallet har til nå i denne serien åpnet seg opp om alvorlige spise­forstyrrelser. Dagbladet presenterer tall og historier fra egen, stor undersøkelse om spise­forstyrrelser blant kvinner på junior- og elite­landslaget, i perioden 1978 til 1986. Les saken

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer