LANGT UNNA: Det ble ikke det gjensynet med Gap Edvald Boasson Hagen hadde håpet. Han var i bruddet, men falt av opp den siste stigningen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
LANGT UNNA: Det ble ikke det gjensynet med Gap Edvald Boasson Hagen hadde håpet. Han var i bruddet, men falt av opp den siste stigningen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Kontrastfullt gjensyn med Gap for Boasson Hagen

Nordmannen gikk i brudd på Tour de Frances 16.etappe, men i bunn av Col du Manse, bakken der han lekte seg som Sky-rytter for fire år siden, sa beina fullstendig stopp.

GAP (procycling.no): Scenen er den samme som i 2011. Det er etappen til Gap ved foten av Alpene. Siste hinder er den fryktinngytende utforkjøringen fra Col du Manse. Men i 2015 er ikke Edvald Boasson Hagen (MTN-Qhubeka) den samme rytteren som for fire år tilbake.

Den gang satte han et tempo oppover få kunne følge. Nedover kastet han seg gjennom svingene med teften til Valentino Rossi. På oppløpet ble riktignok Thor Hushovd for sterk, men Boasson Hagen fikk en søt revansj i Pinerolo allerede dagen etter. På gårdagens 16. etappe sa motoren stopp 23 kilometer før mål.

- Magen og beina sa stopp i bunn av bakken. Blitt mye vann og sportsdrikk de siste dagene, sier Boasson Hagen etter en varm dag i brudd.

- Det var en utrolig hard dag. Veldig tøft for min del. Jeg fikk et vondt hold i magen. Det er ingen unnskyldning, men gjorde det ikke noe enklere opp bakken. Jeg hadde unnsett ikke nok krefter til å følge de beste opp bakken.

- Vi hadde tre mann i brudd. Serge (Pauwels) var sterk, men fikk en punktering i bunn av bakken. Heldigvis var Daniel (Tekleheimanot) der. Han var også sterk. Dessverre var jeg ikke god nok til å henge med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fryktet utforkjøring

Han har kommet ned fra Col de Manse på 1268 meters høyde, der veien skriker «utforkjøring!» helt ned til Gap. Joseba Belokis desperate rop om hjelp høres også, fortsatt som et ekkelt ekko gjennom disse smale og sylskarpe svingene. Baskerens groteske velt i 2003, da han ble flådd langs asfalten som solen hadde smeltet, har blitt en legende i syklingens folklore av mange grusomme øyeblikk. Befengt av bruddskader ble Beloki aldri den samme. I dag lever uhellet videre som en infam påminnelse om rytternes lunefulle skjebne og dødelighet på veiene i Touren.

Det var også ned fra Col du Manse at Andy Schleck mistet motet og sammenlagtseieren i 2011. To år senere ville Alberto Contador gjenta bedriften, men kjørte nesten av veien selv i et forsøk på å presse Chris Froome ut av gul trøye.

På Col de Manse denne gang ble det nok en gang drama. I en av de krappe svingene havnet Geraint Thomas på feil side av rekkverket. Sky-syklisten fløy ned i grøfta etter en dult fra Warren Barguil (Giant-Shimano). Froome forsvarte sin gule trøye, men Thomas sine ambisjoner om podieplass kan være over. Waliseren tapte 38 sekunder og er nå to minutter bak 3.plassen.

Minimale sjanser for etappeseier

Col du Manse er et lite fjell som ofte spiller en stor rolle. For Boasson Hagen - som kom i mål drøye fire minutter bak bruddkamerat og etappevinner Ruben Plaza - ble gjensynet et tydelig tegn på hans egen forfalne karriere.

- Jeg var sikkert i bedre form da (i 2011). Bakkene gikk lettere den gangen. Jeg er med og kjemper nå også, men i bakkene er det ikke på samme måte, innrømmer Boasson Hagen - før han legger til:

- Jeg var på 2.plass den gangen. Så jeg er ganske langt unna det nivået. Fire minutter bak sto det på tavla, sier han - tydelig oppgitt over journalistens spørsmål.

Spørsmålet alle lurer på. Hva har skjedd med Boasson Hagen? Fremover i denne touren venter Alpene og fire brutale dager før Paris.

- Sjansene mine er vel minimale. Men jeg gir ikke opp.

Denne artikkelen er levert av procycling.no!