Krangel og uvennskap i Østerrike

Etter et tiår med uvennskap på laget og skuffelser på fotballbanen skal Alexander Dumas' berømte musketermotto hjelpe Østerrike til VM-suksess. «4En for alle og alle for èn,» prenter trener Herbert Prohaska inn i kranglefantene sine.

Skeptikerne tror det skal mer til for å skape en god lagånd blant en gjeng individualister som får det tyske landslaget til å se ut som en speidertropp. Og i motsetning til sine naboer i nord følger det ikke pokaler med de østerrikske stridighetene.

I tillegg hjelper det lite at både presse og publikum vender seg mot landslaget ved første antydning til sviktende form.

Først under kvalifiseringen til VM så roen ut til å bre seg i østerrikske fotballhjerter. Østerrike stormet gjennom sin gruppe med åtte seirer, en uavgjort og bare ett tap.

282 toppseriemål

Underveis ble Toni Polster (34), en av Europas mest målfarlige spisser, tatt inn i varmen hos både medspillere og tilhengerne. Köln-angriperen har scoret flest toppseriemål i verden.

Med 282 nettkjenninger i et dusin klubber i Østerrike, Italia, Spania og Tyskland passerte han Diego Maradona og Mexicos Claudo Hermasillo i januar.

Likevel har han alltid vært den østerrikerne elsker å hate. Selv om han står med rekordantallet 41 mål på 91 landskamper.

- Da jeg gikk til Köln, trodde kritikerne mine at jeg ikke ville overleve. Jeg skulle feile voldsomt og endelig forstå at jeg ikke visste noe om fotball, forteller Polster, som jevnlig ble pepet ut foran landskampene på Ernst Happel-stadion i Wien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå er Polster en av Østerrikes nøkkelspillere, som alle har èn ting felles: Høy alder og høy skadefrekvens.

Playmaker Andreas Herzog (29) har en tå som ikke egner seg til fotball. Sweeper Wolfgang Feiersingers rygg gjør at bundesligasesongen med Dortmund for lenge siden er over for 32-åringen.

- Senile spillere

I tillegg viser Polster tegn til at alderen er i ferd med å ta igjen veteran-spissen. Polster gjør ikke det han kan best - score mål - like ofte lenger.

- Det er positivt med erfaring i laget, men nå begynner spillerne å bli senile, kommenterte nyhetsbyrået AFP etter 2-3-tapet for Ungarn i mars.

Og da Østerrike gikk på en kjempesmell mot vesle USA for 14 dager siden, var alle godord fra VM-kvalifiseringen historie. Etter 0-3 på hjemmebane ruslet spillerne av banen med bøyde nakker ledsaget av en øredøvende pipekonsert i Wien.

Det skulle ikke mer enn to kamper til før kritikken var på 1990-tallsnivå igjen. Den gang ble landslaget æreskjelt etter et smertefullt tap for Færøyene i EM-kvalifiseringen. Utenlandsproffene fikk klar beskjed fra spillerne i Østerrike: - Dere er primadonnaer og luksusspillere vi ikke trenger.

Nå bruker trener Prohaska mer tid på lagånd enn på ferdigheter når han henter spillerne til landslagssamlinger. Siste tur gikk til et fransk slott der gjengen prøvesmakte vin sammen.

Håper på Brasil

Uansett blir det resultatene som teller i VM. Prohaska håper laget kan gjøre sensasjon som Sverige i 1994 eller Tsjekkia i EM-96.

For han vet at slakterne står klare i hjemlandet dersom suksessen i Frankrike uteblir. Litt spøkefullt ser den østerrikske treneren bare ett mulig tap som østerrikerne kan akseptere.

- Jeg håper vi går til finalen og møter Brasil. Fordi da kan ingen i Østerrike klage og skylde på oss dersom vi taper, sier Prohaska.

For hvis Østerrike skal slå Brasil, trenger de langt mer enn tre musketerer. Trolig flere enn 11 også.