Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

FLUOR I SKISMØRING

- Kreftdøden kan skyldes fluorsmøring

Legene som behandlet «langrennsmammaen» Toril Stokkebø for nyrekreft, er åpne for at fluorsmøring kan ha vært årsak eller ha bidratt til den dødelige sykdommen.

DØDE AV KREFT: Langrennsmammaen Toril Stokkebø var selv overbevist om at de mange og lange øktene med giftig fluor i smørebua var årsak til kreften som tok livet av henne i 2016, bare 49 år gammel. Foto: Privat
DØDE AV KREFT: Langrennsmammaen Toril Stokkebø var selv overbevist om at de mange og lange øktene med giftig fluor i smørebua var årsak til kreften som tok livet av henne i 2016, bare 49 år gammel. Foto: Privat Vis mer

I dagens utgave av «Magasinet» bringer vi historien om skimammaen Toril Stokkebø. Hun var selv overbevist om at de mange og lange øktene med giftig fluor i smørebua var årsak til kreften som tok livet av henne i 2016, bare 49 år gammel.

Legene hennes forteller nå for første gang at de er åpne for at hun kan ha hatt rett. Internasjonal forskning tyder også på at stoffene hun ble utsatt for kan være kreftframkallende.

Men ingen kan si sikkert akkurat hva som førte til kreft hos Toril Stokkebø. Årsaken til kreft er nesten alltid sammensatt.

Overlege Bjørn Brennhovd, merittert urolog og kirurg, opererte Stokkebø for nyrekreft på Radiumhospitalet tidlig i sykdomsløpet. Han husker Stokkebøs sak godt.

OVERLEGE: Bjørn Brennhovd sier: Jeg tenkte med en gang at jeg synes en slik sammenheng hørtes rar ut. Men jeg må si at jeg er i ferd med å snu litt. Foto: Colosseum Mann
OVERLEGE: Bjørn Brennhovd sier: Jeg tenkte med en gang at jeg synes en slik sammenheng hørtes rar ut. Men jeg må si at jeg er i ferd med å snu litt. Foto: Colosseum Mann Vis mer

- Jeg husker at det var en sprek kvinne som var aktiv i skiidretten som fikk påvist nyrekreft. Hun ble operert, og det gikk helt greit. Så fikk hun disse merkelige, uvanlige symptomene noen uker senere, med hoste og tungpust, som man ikke forbinder med nyrekreft. Det tok tid før man skjønte sammenhengen.

Stokkebø fikk påvist spredning av nyrekreften til lungene.

Har snudd

Brennhovd fikk med seg koblingen nyrekreft og skismøring da han senere leste om Stokkebø og hennes sykdom i media.

- Jeg leste etterpå at hun og familien mente nyrekreften kunne ha med skismøring å gjøre, etter at hun hadde stått i skibua i flere år. Jeg tenkte med en gang at jeg synes en slik sammenheng hørtes rar ut. Men jeg må si at jeg er i ferd med å snu litt.

- Hvorfor?

- Det kan umulig være sunt å stå i den smøreosen. Dessuten vet jeg at med urinblærekreft er det en kjent overhyppighet blant de som er eksponert for kjemikalier og gasser. For nyrekreft har det ikke vært samme fokus på sammenhengen, men det er absolutt interessant, og jeg er mer åpen for å tenke i de baner nå.

Stokkebøs enkemann, Arne Vannebo, har løst legene fra taushetsplikten og gitt Dagbladet fullmakt til å lese pasientjournalen fra Radiumhospitalet. Her er Stokkebøs bekymring for at nyrekreften kunne ha en sammenheng med eksponering for skismøring journalført.

- Kan ikke utelukkes
Onkolog (kreftspesialist) og overlege Kjell Magne Russnes, som ledet behandlingen av Stokkebø, minnes samtalene om skismøring:

- Møtene med pasienten og hennes familie gjorde inntrykk på meg. Jeg husker at det fra familiens side ble nevnt at det med skismøring var noe de kunne tenke seg hadde en forklaring til sykdommen. At hun var eksponert for flurstoffer i smørebua, forteller han.

- Jeg husker ikke om jeg sa noe til dem om det, men generelt kan jeg si: Om det er årsaken til at hun ble syk, vet man ikke. Det finnes nok av eksempler på individer som er like friske som henne, som får samme diagnose.

Russnes legger likevel til:

- Å utelukke at skismøring og eksponering for fluorforbindelsene har en sammenheng med at hun fikk nyrekreft, kan man i hvert fall ikke gjøre. Spesielt når man vet ut fra studier at det gir en viss mistanke. Og såpass sterkt eksponert som hun var, så tenker jeg at det kan godt være at det var årsaken. Det er interessant, absolutt. Men å konkludere og si det kategorisk, tror jeg ingen tør å gjøre.

Russnes forklarer at det krever mye å dokumentere slike sammenhenger, fordi mange faktorer kan spille sammen som årsak til kreft. Han mener imidlertid at det er all grunn til å være føre-var ved håndtering av fluorsmøring.

- All den tid mistanken er der, tror jeg det er veldig viktig. Med en sånn type eksponering og utvikling av kreft, går det gjerne mange, mange år. Gjerne 10-20 år før du ser noen effekt. Derfor er det så vanskelig å oppdage det. Selv med en lav grad av eksponering, som man kanskje ikke tenker man er utsatt for, kan man få i seg ting som potensielt har skadevirkninger på sikt.

- På sporet av noe

- Hvis det nå er en sammenheng mellom kreft og fluorsmøring, er det prisverdig og bra at det får en konsekvens, slik at andre slipper å bli utsatt for det, sier Russnes, som mener det bør bli mer forskning på feltet.

Han sier:

- Kreftårsak er vanskelig å påvise, men dere er sikkert på sporet av noe her.

Offentlig debatt

Fluordebatten i norsk skisport har gått høyt i to runder:

  • Først da Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i 2009 slapp rapporten som viste markante luftveisplager blant profesjonelle smørere og anbefalte beskyttelsesutstyr som maske og avtrekk. Smørerne hadde også forhøyede fluorverdier i blodet. Svaret ble smørebussene for å bedre arbeidsmiljøet.
  • En ny debatt reiste seg etter Stokkebøs død i 2016, da kreftfare kom på dagsordenen. I 2017 gjorde Folkehelsa en undersøkelse som viste at aktive amatører var like eksponert for inhalasjon av skadelig fluor som profesjonelle. Svaret på dette ble blant annet smørevettregler og Skiforbundets fluorforbud for de yngste klassene fra 2018/2019.

- Var en vekker

Turnuslegen som tok imot Toril Stokkebø dagen før hun ble kreftoperert i 2016, husker godt pasienten. I journalen går det fram at skismøring og kreftrisiko var et tema allerede ved innkomst.

- Jeg tok henne imot og vi snakket en del om skismøring og kreftrisiko. Hun fortalte at hun hadde smurt mye ski for døtrene og sønnen, og at hun hadde drevet på med dette intenst i flere år. Etter det ble jeg interessert og ville finne ut om det var hold i det. Jeg kikket rundt på nettet, og fant noen forskningsartikler om fluorholdig skismøring. Jeg gikk ikke veldig grundig inn i materien, men nok til at det absolutt var en vekker, og bekymrende. Det er sjelden noe er så sikkert i faget vårt, det er sannsynlighetsoverveiinger hele veien. Så også i denne saken, sier Truls Reitan-Gjersøe.

IKKE KUNNSKAP: - Jeg tror ikke man har tenkt på eller kjente til bivirkningene ved fluorsmøringen i starten av bruken av denne sier Inggard Lereim, nestleder i medisinsk komite i FIS. Arkivfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
IKKE KUNNSKAP: - Jeg tror ikke man har tenkt på eller kjente til bivirkningene ved fluorsmøringen i starten av bruken av denne sier Inggard Lereim, nestleder i medisinsk komite i FIS. Arkivfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

- Tror ikke man visste

- Jeg tror ikke man har tenkt på eller kjente til bivirkningene ved fluorsmøringen i starten av bruken av denne sier Inggard Lereim, professor dr. med. og nestleder i medisinsk komite i Det internasjonale skiforbundet (FIS), til Dagbladet.

- Slik smørebodene var tidligere – når man ser med dagens øyne, er det helt forkastelig. Situasjonen med foreldre som står i timevis i garasjene sine og smører ski med fluor, er også en sørgelig realitet som vi må spre kunnskap imot.

- Hva tenker du om kreftfaren?

- Dette er fagområder som det ikke er ferdig forsket på. Forekomsten av kreft er etter det man vet pr. i dag relativ lav – i motsetningen til eksempelvis luftveislidelser. Der er det tallrike eksempler, sier Lerheim, som støtter et totalforbud mot fluor.

Leder av Langrennskomiteen i Skiforbundet, Torbjørn Skogstad, sier at han ikke hadde kunnskap om at fluorsmøring kunne knyttes til kreft før etter Toril Stokkebøs død.

-Vi vet ikke

Ledelsen i Brav Norway, som eier Swix, markedsleder på skismøring internasjonalt, ønsker ikke å kommentere Stokkebø-saken. På generelt grunnlag sier forsknings- og utviklingssjef Christian Gløgård:

-Jeg har aldri sett undersøkelser som tyder på sammenheng mellom fluorsmøring og kreft. Det er etter min mening svært upresist å ikke redegjøre for nivåene av fluor i forhold til mulig helserisiko. All toksikologi dreier seg om eksponering og konsentrasjoner. Det er ikke påvist helseskadelige nivåer av fluor i norske smørere, men når International Agency for Research on Cancer har karakterisert fluorkarbonet PFOA som «mulig kreftfarlig», så skal du være føre var.

Gløgård legger til:

- Swix faset ut PFOA-relaterte kjemikalier i produktene fra 2013. Vi har anbefalt maske siden 1995, men det har sammenheng med helserisiko knyttet til partikler fra pålegging og børsting.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media