Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Bjørn Einar Romøren er kreftsyk

Kreftsyk Romøren refser sykepenge­systemet

Den tidligere skihopperen mener han er «en av de heldige».

KRITISK: Bjørn Einar Romøren mener systemet ikke er lagt til rette for å ta vare på kreftpasienter. Foto: Kristin Svorte/Dagbladet
KRITISK: Bjørn Einar Romøren mener systemet ikke er lagt til rette for å ta vare på kreftpasienter. Foto: Kristin Svorte/Dagbladet Vis mer

Bjørn Einar Romøren kjemper mot kreften, etter at han fikk påvist Ewing sarkom, en type kreft som vanligvis rammer barn. Romøren mottar nå cellegiftbehandling, som etter planen strekker seg over 40 uker. 38-åringen er nå halvveis, og er fast bestemt på at han skal bli frisk.

Prognosene er gode, og i et intervju med Dagbladet tirsdag, fastslår han at dette bare kommer til å ta tid. Men sånn er det ikke for alle. Før sjukdommen var han i fast jobb som markedssjef for hopplandslaget, ei stilling han ser for seg å gå tilbake til når tida er inne.

- Jeg er ydmyk nok til at det jeg må ta tida til hjelp for å komme tilbake i jobb. Det var et veldig betimelig spørsmål som ble nevnt tidligere om at behandlingen min tar opp mot et år. De sier at man ikke skal være tilbake for fort i jobb, for man vet ikke hvordan man takler det, sier Bjørn Einar Romøren til Dagbladet.

- I starten fikk jeg høre at det å være syk er en heltidsjobb. Da tenkte jeg at det får vi se på. Men jeg merka ganske fort at det er det. Da får det være det nå framover, også ser vi. Man får gjort noe med de tingene man kan få gjort noe med, fortsetter han.

- Et viktig tema

Romøren mener det må prates mer om veien tilbake. Her mener han ordninga rundt utbetalingene av NAV-penger burde være annerledes.

- Men man vet at etter et år er man på arbeidsavklaringspenger. Har man et opplegg med et halvt års behandling, har man et halvt år på å komme seg. Blir man kreftsyk og har behandling i et år, som jeg har, er det tøft. Men får man en kreftdiagnose som strekker seg over to år eller mer blir det veldig vanskelig.

- NAV-pengene blir sterkt redusert etter ett år. Det er et veldig viktig tema som det bør snakkes om. Hvor fanges det opp? spør han seg.

- Heldig

Romøren mener hans eget utgangspunkt kunne vært mye verre.

- Sånn sett er jeg heldig som kan si at det virker som at det går bra, i alle fall enn så lenge. Men hadde jeg skulle tatt den operasjonen som jeg i utgangspunktet skulle, så var det snakk om å fjerne halve hofta og deler av ryggen, sier han før han fortsetter:

- Man hadde ikke vært «oppe og nikka» allerede et par uker etter at man var ferdig med cellegifta. Da kunne det blitt veldig tøft, forteller han.

Saken fortsetter under bildet.

ÅPNET OPP: Bjørn Einar Romøren deltok på konferansen «aktiv mot kreft» tidligere denne uka. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
ÅPNET OPP: Bjørn Einar Romøren deltok på konferansen «aktiv mot kreft» tidligere denne uka. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

Med kone og to barn hjemme, kunne det fort vært en belastning å måtte tenke på sin egen økonomiske situasjon, parallelt med kampen mot kreften.

- Det er ikke sånn at jeg gjemmer vekk en del av lønna hver uke nå heller. Det går stort sett til regninger. Jeg skjønner at de vil ha folk raskest mulig tilbake i jobb, men det er en del ting med systemet som gjør at man kan få den smellen rett i fleisen i tillegg til kreften.

- Forhåpentligvis skal jeg komme meg raskt tilbake, men det er langt fra alle som er like heldige, sier mannen som hadde verdensrekorden med 239 meter fra 2005 til 2011.

- Dette svarer departementet

Dagbladet har vært i kontakt med NAV, som henviser videre til Arbeids- og sosialdepartementet. Statssekretær Guro Angell Gimse svarer dette på Romørens uttalelser, og Dagbladets oppfølgingsspørsmål:

«Å være alvorlig syk over lang tid er slitsomt og krever sitt. Derfor er vi opptatt av å ha gode ordninger, og sykelønnsordningen i Norge er god, også i internasjonal sammenheng. Folketrygden erstatter 100 prosent av tapt inntekt opp til 6 ganger grunnbeløpet (kr 599 148) i inntil et år. Folketrygden skiller ikke mellom diagnoser, grad av arbeidsuførhet eller forventet behandlingstid for de ulike diagnosene. Dersom en alvorlig syk ikke er frisk etter ett år, kan det søkes om arbeidsavklaringspenger (AAP) som gir en inntektssikring på 66% av lønnen i inntil 3 år og ved noen tilfeller 5 år. Uføretrygd vil også måtte vurderes i enkelte tilfeller og har samme dekning på 66% av tidligere inntekt. Dette er et sikkerhetsnett som er tilgjengelig for alle som rammes av ulike sykdommer eller skader, og er en av verdens beste ordninger.»

SVARER: Guro Angell Gimse er statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet. Foto: NTB/Scanpix
SVARER: Guro Angell Gimse er statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet. Foto: NTB/Scanpix Vis mer

- Presses pasienter som på papiret er frisk etter et år for raskt tilbake i jobb?

«Det er individuelt hvor raskt en pasient kan komme tilbake til jobb igjen. Det er opp til legen og pasienten å finne ut av hva som er forsvarlig og riktig for den enkelte pasient, og hvorvidt tilrettelagt arbeid kan være en del av tilfriskningsprosessen.

Den gode dekningen det første året av en sykdomsperiode sikrer at den som blir syk i liten grad blir tvunget til å tilpasse sin livssituasjon og levestandard det første året. Dette sikrer også at man får en viss tid til å forberede seg på en eventuell overgang til en lavere ytelse etter utløpet av sykepengeperioden.«»

- Hvilke tanker gjør departementet seg rundt at kreftpasienter kan komme til å slite økonomisk, parallellt med sykdommen?

«Vi mener sykelønnsordningen og inntektssikringsordningene gjennom arbeidsavklaringspenger og uføretrygd gir trygge og forutsigbare rammer for de som er i behandling. Dette er en av verdens beste inntektssikringsordninger. Jeg skjønner likevel at det å tilpasse seg et lavere inntektsnivå etter ett år kan være en utfordring. Alvorlig syke kjemper sitt livs kamp, og det offentlige må sørge for god og riktig veiledning og hjelp slik at overgangen blir så smidig som mulig.»

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media