Krise i vinteridretten

Hva er galt når Thomas Alsgaard midt i sesongen sier at han heller vil kjøre rally enn å gå langrenn? Kan fokus på utenomsportslige forhold svekke prestasjonene, og står toppidretten overfor en holdningskrise som på sikt kan ramme rekrutteringen?

Slike spørsmål er det grunn til å stille etter denne vinteren hvor vi har sett mange eksempler på at utenomsportslige forhold har fått mye oppmerksomhet. To sentrale utøvere som Bjørn Dæhlie og Lasse Kjus er skadd, men Dæhlie fikk fire sider i Norges største avis fordi han solgte sin kleskolleksjon for titalls millioner, mens Kjus utløste en mediedebatt fordi han karakteriserte folk i sitt eget særforbund som «parasitter» samtidig som han lanserte sine nye klær.

  • Både i langrenn og alpint har våre mest kjente utøvere kommet med utspill for og imot ulike konkurranseformer. VM i skiflyging ble en komplett skandale på grunn av krangling og tabber der både utøvere og ledere har uttalt at hoppsporten ødelegges av en liten «FIS-mafia».

Som om ikke dette var nok, ble skøyte-VM en nedtur i forhold til EM på grunn av allergianfall og fall. Skiskytterne har innfridd med to gull, men den største favoritten, Ole Einar Bjørndalen , legger ikke skjul på at han er både skuffet og irritert over egen innsats og medienes pågang. Den jenta vi haddde største forventninger til, Gunn Margit Andreassen , tok til tårene i skuffelse og reiste hjem noen dager for å komme til hektene.

Skiskytterne fikk en ny nedtur i går: 5. plass på kvinnestafetten var langt svakere enn forventet.

I alpint har landslagstrener Martin Osswald gått ut med hard kritikk av de yngste på laget fordi de ikke er tøffe nok i forhold til vinnertyper som Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus . Og hvorfor ventet flere av våre beste alpinister med å ta i bruk carvingski til langt ut i sesongen - etter at konkurrentene hadde overbevist dem om at dette var framtidas skitype?

I langrenn vant vi nesten alt i verdenscupen før nyttår. I år 2000 har resultatlistene vært et sorgens kapittel. En utøver som Bente Martinsen er ikke til å kjenne igjen.

  • Kanskje er alt dette tilfeldighetenes spill, men både formsvikt, utspill og krangel har utløst en sportslig krise i klassiske vinteridretter.
  • Selvfølgelig unner jeg Thomas Alsgaard å kjøre rally, men jeg stusser over at en utøver midt i sesongen kaster inn håndkleet for å trene seg opp igjen. Alsgaard tenker bare på seg selv og har tydeligvis ikke noe ansvar i forhold til landslag og Skiforbundet, som trenger ham som et trekkplaster for både publikum og rekrutter. En slik opptreden ville det blitt rabalder av i gamle dager.

I dagens toppidrett er det bare seier som teller. Marginene mellom suksess og fiasko er blitt så små at utøvere som er såkalte vinnertyper, bare stiller til start hvis de kan vinne. Og de skal helst vinne i et mesterskapsår. Derfor kan en mann som Alsgaard opptre så kynisk kalkulerende at alle hans planer nå legges i forhold til Lahti-VM neste år.

  • Hvis han vinner gull der også, er selvfølgelig alt tilgitt. Men for norsk toppidrett er det uansett et problem at så mange utøvere i flere vinteridretter viser klare tegn til formsvikt og er så fokusert på utenomsportslige forhold.

Den klassiske idrettshelten hadde noe i seg i tillegg til prestasjonen.

Dette «noe» var holdninger som var et forbilde verd.

I dagens toppidrett verdsettes ikke slike.

tormod.haugstad@dagbladet.no