Berit Kjøll, Håndballforbundet og IOC på lag i presidentvalget i idretten

Krise: IOC var innblandet

Når IOCs kvinne i Norge har vært med på skjulte møter med PR-byrået som styler valgkampen for Berit Kjøll, smuldrer grunnmuren for det norske idrettsdemokratiet.

MØTES I DAG: Presidentskapet i Norges Idrettsforbund starter opprydningen etter valgskandalen i dag. MED IOC innblandet er dette blitt en konstitusjonell krise for bevegelsen. FOTO: Geir Olsen / NTB scanpix
MØTES I DAG: Presidentskapet i Norges Idrettsforbund starter opprydningen etter valgskandalen i dag. MED IOC innblandet er dette blitt en konstitusjonell krise for bevegelsen. FOTO: Geir Olsen / NTB scanpixVis mer

DE olympiske vinterlekene er blitt utstillingsvinduet for alt vi elsker å vise fram av den fine norske idretten, men egentlig har Norge en nesten 90 år lang opprørsk historie i forholdet til den internasjonale olympiske komite (IOC).

I starten ville vi helst ikke være med, så ble Vegard Ulvang folkehelt fordi han talte IOC-president Samaranch midt imot dagen før åpningsseremonien på Lillehammer-OL og til slutt ba vi bevegelsen arrangere lekene alle andre steder enn hos oss.

Da er det mer enn ironisk at IOC var involvert i spillet for å få Berit Kjøll på plass som president i Norges Idrettsforbund.

Det er full krise for denne til nå demokratisk styrte folkebevegelsen.

nytt er gamle synder avslørt av Kjølls egen kampanjeledelse. I går leverte Håndballforbundet fra seg sluttregningen for tjenestene til PR-byrået Zynk til publisering i Aftenposten og NRK. Der var ikke den økte totalsummen fra 85 000 til 113 000 poenget, men derimot historien om prosjektgruppa som koordinerte valgkampen.

Foreløpig har dette vært framstilt som et samarbeid mellom Kjøll, håndballpresidenten og Zynk, men nå viser det seg altså at også IOC er blitt hentet inn på laget:

  • IOC sin representant i Norge, Kristin Kloster Aasen, bekrefter til Dagbladet at hun var med på møter med PR-byrået.

Tidligere har Aasen helt åpent anbefalt Kjøll som et godt presidentemne. De to er gamle kjente fra ryttermiljøet, og såpass må det være lov å snakke pent om hverandre.

Men ved å gå inn i en prosjektgruppe for en av kandidatene i det demokratiske presidentvalget, har IOC-medlemmet Kristin Kloster Aasen tråkket over en grense. For på møtet på Huawei sitt kontor på Fornebu fungerte tilsynelatende ingen avlytting.

Dette møtet ble holdt hemmelig.

AT IOC deltar på et skjult strategimøte for presidentvalget i norsk idrett, er en type konstitusjonell krise for bevegelsen. Fra tidlig på 1990-tallet er norsk idrett blitt styrt gjennom et skjørt samarbeid mellom den privateide Internasjonale Olympiske Komite og Norges Idrettsforbund.

Som med kongemakten i storsamfunnet har det vært en gjensidig forståelse av at IOCs medlem i idrettsstyret må holde seg unna vanlige demokratiske prosesser. Vedkommende er jo ikke valgt.

Dette fungerte greit under Gerhard Heiberg, men ble ødelagt da Kristin Kloster Aasen i ubetenksomhet utvidet det åpne venneforholdet til Kjøll til å være med på skjulte møter for presidentkandidaten.

DETTE er jeg sikker på at Aasen ved ettertanke også skjønner selv. Gjennom åtte år i den valgte ledelsen i norsk idrett, har hun vist seg som en tvers igjennom redelig tillitsvalgt. Den verdien forandrer seg ikke fordi hun underveis i den siste valgperioden ble forfremmet fra valgt visepresident i Idrettsforbundet til det som deler av idretten anser som herligheten; altså plass i den internasjonale olympiske komite.

Hennes del av denne skandalen gjelder ikke redelighet, men rolleforståelse. Hun tok ikke konsekvensen av at hun i våres ikke lenger bare var valgt. Som IOC sin representant i Norge måtte Kristin Kloster Aasen ha tatt hensyn til den historikken hun representerer.

Kort sagt:

  • Hadde nyheten om IOC sin plass i prosjektgruppa side om side med håndballpresidentens PR-byrå blitt kjent før valget, kunne Berit Kjøll latt være å dra til Idrettstinget på Lillehammer.

Men i denne saken om Kjølls støttespillere blir jo alt kjent først etterpå.

Det er det som gjør at dette mer og mer ligner en krise.

FOR etter denne avsløringen er en ny brikke i norsk idrettspolitikk i spill. Et av forslagene på Idrettstinget gikk ut på å splitte Norges Idrettsforbund. Noen mener at IOC er så skakkjørt at det i seg selv sliter på omdømmet til den norske idrettsbevegelsen. Tanken er derfor at den norske olympiske komite igjen skal bli en dels frittstående forening slik at Idrettsforbundet kan sitte renvasket tilbake.

Det er et tanketomt forslag. Dels fordi Norge må bidra til å gjøre internasjonal toppidrett ærligere, men mest fordi den demokratiske kontrollen over eliteidretten er avgjørende for vår egen renhet.

Om vi altså tør å snakke om verdier som ærlighet og renhet midt i debatten om det skjulte spillet i presidentkampen.

IOC sin plass i denne hemmelige prosjektgruppa bidrar uansett til full forvirring. Det er det siste Kristin Kloster Aasen ønsker, men det er ikke til å unngå. For de siste timene inn mot presidentvalget på Idrettstinget var flere posisjoner i spill. Mange fryktet at også Johann Olav Koss skulle ryke ut fra valgkomiteens innstilling. Da hadde IOC i hvert fall blitt kvitt enda en tydelig kritiker.

Om det bryr de olympiske topplederne, er umulig å vite. Det betyr i hvert fall mye for Koss selv. I går tok han et røft oppgjør med IOC-ledernes jerngrep på Verdens Antidopingbyrå (WADA) under det store internasjonale dopingseminaret i Oslo.

DET skjedde etter at han hadde malt et mørkt bilde av en global idrett med utstrakt bruk av svindel og for få modige stemmer til å stoppe jukset:

- PR-byråer fortsetter å spinne historier. Er det måten å rense sporten, spurte Koss retorisk før han angrep de internasjonale idrettsledernes sjofle oppførsel mot de få utøverne som de siste årene har våget å stå opp mot svindelen.

Noe av det motet må han ta med selv når den nye presidentskapet i Idrettsforbund er samlet til sitt første møte i dag. Der vil Johann Olav Koss diskutere de klare svakhetene både i selve presidentkampen og gjennomføringen av et idrettsting uten nok tid til åpne, politiske debatter.

Situasjonen etter avsløringen av Håndballforbundets innkjøpte PR-tjenester har gått fra vondt til verre. Ikke fordi bakspill i et norsk presidentvalg i seg selv er sammenlignbart med internasjonal dopsvindel, men fordi enkelte av idrettsjefenes dumhet de siste ukene fullstendig lammer bevegelsen.

SAMFUNNET rundt krever bedre svar på hvorfor dette spillet ble satt i gang. Allerede før nyheten om IOC sin plass i presidentkampen, hadde Telemark Fylkeskommune frosset pengestøtten til den regionale idretten i håndballpresidentens hjemfylke i påvente av en troverdig forklaring. Bare det er snakk om mer enn femten ganger så store beløp enn det Håndballforbundet brukte på dårlige PR-råd.

Etter at IOC-linken er blitt kjent, holder heller ikke gode, innkjøpte PR-råd.

Nå må de norske topplederne tenke og handle selv for å ta vare på idrettsdemokratiet.