UNG SUKSESS: Mats Møller Dæhl og Martin Ødegaard har løftet U-landslaget til playoff. Mens A-landslaget sliter, viser  tilstrømningen av nye spillere og de yngre landslagene at norsk fotball  egentlig er inne i en gullalder. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.
UNG SUKSESS: Mats Møller Dæhl og Martin Ødegaard har løftet U-landslaget til playoff. Mens A-landslaget sliter, viser  tilstrømningen av nye spillere og de yngre landslagene at norsk fotball  egentlig er inne i en gullalder. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.Vis mer

Fotball er mer enn FIFA-ranking:

Krise? Nei, norsk fotball er en enestående suksess

Denne VM-kvaliken er såvisst ikke slutten.

DET totale mørket har senket seg over norsk fotball etter at våre beste menn mistet seks viktige poeng i starten av VM-kvaliken. Den harde kritikken av Per-Mathias Høgmos trenerjobb, har gjort at hele debatten om nivået i norsk fotball har gått i svart i det deler av hjemmepublikummet på Ullevaal tirsdag buet mot egne helter:

  • Alt er visstnok elendig i den desidert største idretten vår.

Det er forsiktig sagt en total misforståelse. Egentlig er norsk fotball en enestående suksess.

MENS A-landslaget for menn etter kvaliktapene mot Tyskland og Aserbajdsjan er på vei mot en historisk bunnplassering på FIFA-rankingen, er selve sporten i stadig framgang. De siste sesongene har antall spillere passert 375 000:

  • Aldri har så mange spilt organisert fotball i Norge.

Det er her det med «enestående» kommer inn. For fotball har en innflytelse i norsk kultur som savner sidestykke:

  • Ikke noe land har flere fotballspillere i forhold til innbyggere enn Norge.

Denne spesielle sportskulturen gir rammene også for den pågående debatten om hvem som skal styre landslaget og hvordan elitefotballen vår skal utvikles.

IRONISK nok mener mange av kritikerne av landslaget at nettopp denne store bredden er et daglig hinder for å utvikle toppspillere. Skylden for elendigheten er de siste årene blitt plassert hos satsingen på bredde der de enkelte talentene etter sigende får for liten oppmerksomhet og oppfølging.

Det er en faglig sett en ytterst tvilsom framstilling, og den er helt historieløs:

  • Da det norske landslaget var på sitt absolutt beste på 1990-tallet, kom jo spillerne nettopp fra de lokale breddeklubbene Norge rundt.

Det gjør de tildels ennå selv om tendensen er en tidligere overgang til storklubbene i 14, 15 års alderen. Poenget er uansett at de lokale miljøene må styrkes for å få fram den rundt 0,01 prosenten av hvert årskull som Norge trenger til bruk på A-landslagene. Eller som Nils Arne Eggen treffende sa det da Rosenborg bygget opp posisjonen som landets klart beste fotballklubb:

- Vi må gjødsle rundt oss.

Det er det som skjer i Norges beste talentområder i Trøndelag, Telemark, Haugesund på Nord-Vestlandet der storklubbene helst passer på at de aller flinkeste ungene lengst mulig får leke fotball i nærområder sine.

FOR norsk fotball med sin tydelige breddeprofil produserer for tida unge, gode spillere. Mens alt skal svartmales i høst, er resultatene fine for de yngre landslagene:

  • U-21 skal spille playoff og er blant de 14 beste i Europa i en klasse der for eksempel Frankrike, Belgia, Kroatia og Nederland er slått ut.
  • U-18,, U-16 og J-19 har spilt seg fram blant Europas beste halvdel, med mulighet spesielt for jentene til å nå sluttspillet neste vår.

Dit er J-16 blant favorittene etter en serie svært sterke prestasjoner. I så fall vil det være en sjelden framgang. Nivået i europeisk ungdomsfotball er høyt, og Norge har bare vært med i noen få slike sluttspill.

VÅR måte å organisere barnefotballen holder altså til å konkurrere bra internasjonalt i junioralderen. På barnelagene kan alle uansett nivå være med, og så er det opp til trenerne å bruke de mulighetene til differensiering som ligger i det spesielle norske kamptilbudet med turneringer og serier over hele landet med 3,5, 7 eller 9 spillere på lagene. Poenget er uansett at flest mulig skal få drive sport slik de selv har mest mulig glede av.

Norsk fotball er særegen fordi hele virksomheten fra bredde til topp er styrt av den demokratiske medlemsorganisasjonen. Private, kommersielle interesser må nøye seg med å bidra etter fellesskapets regler.. Det gjør det mulig å drifte en sosialt bevisst sport. At dette ennå ikke rekker for å få fram varierte spilletyper til å løfte A-landslaget tilbake til 90-talls nivået, er neste utfordring. Den ligger sannsynligvis mer hos toppklubbene enn i breddefotballen.

Derimot er landslagets kulturelle gjennomslagskraft i Norge helt avhengig av bredden. Her er vi enestående også fordi fotballen er blitt ganske likestilt med mer enn 30 prosent jentespillere. Dette har gjort fotballen til den klart største norske jenteidretten.

DET er blant jentene framgangen nå er størst. I løpet av noen år vil dette gi en enda sterkere tokjønnet norsk fotballkultur, og slik bli grunnlaget for ytterligere vekst.

Det er dette stadig tydeligere mangfoldet som gir Fotballforbundet imponerende 200 millioner i årlige sponsorinntekter, og som gjør at en bunnkamp mot San Marino med et utskjelt lag og en fullstendig bortdømt trener trekker over en halv milion TV-seere på en liten kanal som Max.

Da er det ikke svarte natta for norsk fotball høsten 2016.

Det er derimot usedvanlig lyst.

-