ETTER et rekordlangt møte valgte et splittet styre i Norges Idrettsforbund i går å la mektige Inge Andersen blir sittende som generalsekretær. Det er et naturlig resultat av to ulike interne oppgjør med særdeles dårlig timing. Etter ett års sammenhengende eksternt press, har idretten lite å vinne på indre strid.

Hadde Andersen blitt presset ut av jobben under gårsdagens styremøte på grunn av hverdagslig uenighet med deler av en sliten stab, ville de eksterne kritikerne i kulturdepartementet i samspill med medienes mer eller mindre tilfeldige jakt hastet videre etter neste bytte:

• Å bli kvitt også idrettspresident Tom Tvedt..

Da gjelder det for idrettens to mektigste menn å få til en forsoning, samtidig som misfornøyde ansatte må se forskjellen på en presset arbeidsplass med en tidvis for kontrollerende sjef og det å bli brukt som brikker i et politisk spill. For nå må idrettsbevegelsen mer enn noen gang forsvare retten til å bestemme over seg selv.

At deler av dagens idrettsstyre har tatt kulturminister Linda Helleland Hofstads parti i striden om hvem som skal kontrollere idrettsbevegelsen, er et skummelt tegn for Norges største demokratiske folkebevegelse.