FOR MYE FOR TIDLIG? Det har blitt hevdet at Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen er for bra til februar å være. Det er verken landslagssjefen eller Kristoffs personlige trener særlig bekymret for. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
FOR MYE FOR TIDLIG? Det har blitt hevdet at Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen er for bra til februar å være. Det er verken landslagssjefen eller Kristoffs personlige trener særlig bekymret for. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COMVis mer

«Kristoff og Boasson Hagen er for tidlig i form»

Vi forsøker å knuse denne - og tre andre sykkelmyter.

(procycling.no): I denne artikkelen tar vi for oss fire myter, eller påstander om du vil, som har blitt slengt rundt i løpet av årets to første sykkelmåneder.

Første myte: «Edvald og Alexander er for tidlig i form»

- Jeg pleier å si at om du skal trå 400 watt, så kan du ikke legge deg på 350 og forvente at de resterende wattene ankommer kvelden før Flandern rundt. Det skjer ikke noe magi da, innleder Stig Kristiansen.

- Dette er en prosess som er nødt til å gå gradvis, og hvis man tar for eksempel Tour of Oman skal man også huske på at Edvald Boasson Hagen ligger én måned foran i prosessen sammenliknet med rytterne som skal gjøre det bra i Ardennene. Jeg er overbevist om at nettopp disse to utøverne har full kontroll på dette, sier utdyper landslagssjefen overfor procycling.no.

Utsagnet over hentet fra journalister som alltid føler at dette er et valid oppfølgingsspørsmål dersom seirene kommer tett i starten av sesongen.

• LIVE: Følg Het Nieuwsblad og Kuurne-Brussel-Kuurne LIVE hos procycling.no!

Stein Ørn snakker sjelden om form. Han snakker om fysisk kapasitet og prestasjonsnivå. To momenter han har vært med å bygge opp over lang tid sammen med stesønnen Alexander:

- Hele poenget er å skape et prestasjonsnivå som ligger høyt, og skal gjøre det over tid. Norske sesongforberedelser fokuserer på målretting jobbing gjennom vinteren og utøverne benytter perioden til å øke den fysiske kapasiteten. Dette vil løfte den fysiske yteevnen over tid, sier Stein Ørn til procycling.no.

- Så dreier seg mer om at man presterer ut ifra at man har en høy fysisk yteevne, enn at man nødvendigvis er i veldig god form?

- Vi prøver å holde en ganske jevn formutvikling. Maksprestasjonen vil gradvis bedre seg inn mot Flandern og Paris-Roubaix. Men du er nødt for å være på et høyt nivå innen perioden med de rittene starter. Du kan ikke stige for brått.

For Kristoffs del skal han allerede i januar ligge på et høyt nivå. Sesongen hans preget av tre formtoppingskurver som skal inntreffe foran klassikerne, Tour de France og VM:

- De sentrale løpene ligger mot slutten av syklusen. Dette er den siste delen av fasen. Hver sesong er så lang at du er nødt til å splitte det opp, sier Ørn og peker på at det ikke er mulig å være på topp hele året.

- Når han starter såpass bra, blir du bekymret eller beroliget?

- Det er bra at han starter såpass bra, fordi vi forventer fremdeles at han forbedre den fysiske yteevnen. Etter hvert vil vi slippe opp på treningsmengdene og øke graden av restitusjon i forhold til fysisk belastning. Så langt har vi ikke kommet ennå, sier Ørn.

Mot slutten av syklusen vil det legges inn hviledager der kroppen henter seg selv inn. Dette kalles å superkompensere

Kroppen har da vendt seg til den tøffe belastningen, og dersom det ikke kommer et nytt løp dagen etter, vil kroppen heller samle overskudd og lagre energi.

Tilstanden er midlertidig, og vil etter en viss tid innebære formsvikt.

Andre myte: «Katushas opptrekksutfordringer er løst takket være Michael Mørkøv»

Dette budskapet høres ved jevne mellomrom, også fra Stein Ørns munn.

Duellene mot Mark Cavendish under Tour of Qatar kan ha vært en pekepinn mot det som skal komme, men foreløpig synes vi det er vel prematurt å si at den relativt umeritterte dansken kan vaske bort sporene etter den italienske bjørnen, Luca Paolini.

- I Qatar og Oman har Katusha hatt fritt spillerom og opptrådt som det eneste laget som kjører skikkelig opptrekk i spurten. Som en brikke i det spurttoget, i det selskapet, funger Michael Mørkøv helt fint, mener procycling.no-blogger Jonas Lindstrøm.

Men så var det denne kalenderen igjen, da. Den viser fortsatt bare februar måned, og kun en brøkdel av årets sykkelritt er unnagjort.

- Når man kommer til Tour de France, og hele Etixx-Quick Step manøvrer seg til fronten, sammen med togene til Dimension Data og Lotto-Soudal: I dét selskapet føler jeg at Mørkøv fortsatt har litt å bevise.

Katusha har heller ikke funnet noen fullgod erstatning for 39-åringen fra Milano.

Han fungerte som road captain i tøffe ritt, det være seg klassikere eller lange enkeltetapper i etapperitt. Med ham ute av bildet, er det mer naturlig å brenne av Marco Haller ved et tidligere tidspunkt, og bruke dansken som nestsiste opptrekker (før Jacopo Guarnieri).

- Rutinen og kjørestyrken til Paolini lar seg ikke erstatte over natten. Jeg skulle likt å se Mørkøv dra ned og hente Kristoff og avlevere ham i perfekt posisjon foran spurten. Det har alltid manglet noe i oppstillingen til Katusha. Hadde det kommet inn en mann - i tillegg til Paolini - som kunne ha gjort en jobb fra tokilometersmerket, hadde det vært noe annet. I min bok er opptrekket maksimalt på samme nivå som i fjor. Klassikerlaget er svekket. Kristoff satt helt isolert i en større gruppa da han angrep og vant Flandern rundt i fjor. Det skal godt gjøres for ham å vinne i samme situasjon i år.

Som 30-åring bringer Mørkøv også rutine til spurtopptrekket og har spennende egenskaper med sin bakgrunn som hjelperytter.

Men om han er «the missing link» i Katusha-opptrekket synes vi det er altfor tidlig å konkludere med.

- Faktisk synes jeg Marco Haller var ekstremt sterk under fjorårets Tour de France, men han mangler litt på timingen. Han slapp Guarnieri løs litt tidlig, slik at toppfarten i spurten ikke ble høy nok. Denne sesongen må Haller ned i Paolini-rollen i opptrekket. Her får han bryne seg på motstandere som Tony Martin, Marcel Sieberg og kanskje Edvald Boasson Hagen. Dette er noen av de viktigste gullkortene de andre lagene sitter på, minner Lindstrøm om.

Tredje myte: "Norge eier sykkelverden"

Dette er en frase som benyttes i tide og utide. Foreløpig vil vi påberope at det mest dreier seg om det siste, men en gang det fristet å si det, var under 2010-utgaven av Tour de France.
 
Fire etappeseirer av én og samme nasjon under touren, er sterkt uansett hvilket land det dreier seg om.

- Vi eier kanskje Midtøsten, drister procycling.no-blogger Jonas Lindstrøm seg til å melde.

At Kristoff står med fem etappeseirer så langt i 2016, er ikke helt uventet - selv om man aldri skal bli for seiersvant.

Det mest gledelige er at Boasson Hagen bidro med tre til, noe som gjør at 8 av 11 etapper i Qatar og Oman kunne feires av ryttere med norsk pass.

- Det er klart at vi gjør oss anerkjent i utlandet med slike resultater. På lista over årets mestvinnende ryttere, har vi to mann på topp 5. Bredden vår er fortsatt ikke enorm. Ja, vi hadde full kontroll på Oman, samtidig var Lars Petter Nordhaug ganske usynlig i Algarve rundt. Vi hadde ingen deltakere i Ruta del Sol, minner Lindstrøm om.

Storfiskene har allerede begynt å røre på seg. Team Sky, anført av Wout Poels, dominerte Volta a la Comunitat Valenciana sammen med Astana og Movistar.

Geraint Thomas sto imot Ion Izagirre og Alberto Contador på Algarve, Vinenzo Nibali vant Tour of Oman sammenlagt - mens Alejandro Valverde vant Ruta del Sol.

I tillegg har Fabian Cancellera, Marcel Kittel (fem seirer også han) og Thomas Voeckler alt åpnet seierskontoen.

Årets første WorldTour-ritt er også unnagjort - denne gangen uten norsk deltakelse.

Neste konkurranse følger ikke før i starten av mars.

Med våre 12 landeveisproffer, og fem av dem førsteårsproffer, er det ikke å forvente at Norge dominerer noe som helst. Med spydspissene Kristoff og Boasson Hagen, samt positive takter fra både Sven Erik Bystrøm, Odd Christian Eiking og Vegard Stake Laengen, er ikke vanskelig å glede seg over de norskes innsats så langt.

- Det er moro så lenge det varer. Når Edvald og Alex slutter å kjøre oppkjøringsritt og starter med ritt som virkelig teller, vil ikke uttellingen ligge på åtte av elleve, men kanskje én av elleve, minner Lindstrøm om.

Landslagssjef Kristiansen er inne på noe av det samme:

- En seier er en seier. Om den kommer i febrar og rittet heter Tour of Qatar endrer ikke på det. Men under helgas Het Nieuwsblad; der settes skapet skikkelig på plass. Det er den gode, gamle åpningen av klassikerne.

- Nå har vi jo god kontroll på Edvald og Alexander, men hva skal vi forvente av konkurrenter som kanskje har holdt en litt lavere profil?

- Det er riktig som du sier. Før dro de fleste til Midtøsten, men i år har lagene spredd seg utover flere ritt. Det gjør at vi ikke har sett mange av konkurrentene head to head med de norske før nå. Det er også andre ryttere som har vist seg fram, men det blir jo gjerne slik at man følger litt ekstra med på norske prestasjoner, innrømmer Kristiansen.

Så kan det jo også være på sin plass å minne om at verken Boasson Hagen og hans Dimension Data, Fabian Cancellara, Ian Stannard, hele Giant-Alpecin eller Sep Vanmarcke stiller til start i lørdagens klassiker.

Det fører oss videre over til neste punkt:

Fjerde myte: Danskene: "Tour of Qatar er del av WorldTouren"

Dette punktet har vi hentet fra Danmark, og kanskje er den litt billig. Men det er alltid greit å sette prestasjoner inn i den store sammenhengen.

Selv om de blir gjort av skandinaver.

Søren Kragh Andersen skal ha ros for at han kjempet seg med i første gruppe da det sprakk opp i sidevinden. At sportsdirektør Morten Bennekou ifølge bt.dk «roser dansk sykkeltalent etter flott WorldTour-debut», får vi nesten sette på journalistens konto.

Rett nok sykler Kragh Andersen på WorldTour-laget Giant Alpecin. Tour of Qatar hører likevel hjemme i 2HC-kategorien i internasjonal sykkelsport.

Altså er det snakk om etapperitt på neste øverste nivå. Feltet kan maksimalt bestå av 70 prosent WT-ryttere. De øvrige plassene fylles opp av prokontilag, hjemlige kontinentallag eller landslag (også det fra landet som organiserer rittet).

Etter fire av fem norske etappeseirer i Qatar er det likevel en interessant øvelse å se litt nærmere på motstanden de møtte.

Tour of Qatars status er på lik linje som Tour of Norway og Arctic Race. I foregående utgaver har rittet hatt høy status fordi det ble sett på en ideell del av klassikeroppkjøringen.

I år har WorldTour-lagene sunket i antall. Av de 18 lagene hørte halvparten av dem til på sykkelsportens øverste nivå.

Det hjelper heller ikke på statusen at Tinkoff, Sky, Orica, Trek, Lotto og Etixx var blant lagene som ikke endte opp med å dra.

I tillegg var Giant-Alpecin, med talentfulle Kragh Andersen på laget, noe amputert etter lagets forferdelige treningsulykke i Calpe i slutten av januar.

Vi skal ikke ta noe vekk fra verken Kragh Andersen, Boasson Hagen eller Kristoff. Samtidig må det være greit å nevne at startfeltet i Qatar var det svakeste på flere sesonger.

Den store testen på hvor godt du ligger an, kommer ikke før under Milano-Sanremo. Når rytterne kommer dit, med enten Paris-Nice eller Tirreno-Adriatico i beina, vil også startlistene begynne å likne på det man møter under Flandern rundt og Paris-Roubaix.

Disse to rittene definerer hele vårsesongen til klassikerlagene. Når man kommer hit er etappeseirene i Qatar og Oman glemt for lengst.

Artikkelen er levert av sykkelnettstedet www.procycling.no!

TIDLIG PÅ´N: Deler av sykkeleliten var samlet til årets Tour of Qatar, men færre storlag enn vanlig. Så betyr 8 av 11 seirer på de norske at vi eier sykkelverden? FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
TIDLIG PÅ´N: Deler av sykkeleliten var samlet til årets Tour of Qatar, men færre storlag enn vanlig. Så betyr 8 av 11 seirer på de norske at vi eier sykkelverden? FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM Vis mer