Fotballjentene sikrer EM-billetten

Kritikken er en del av likestillingen

Fotballjentene følte seg overkritisert etter 1–0 seieren over Wales i september. Det har de ingen grunn til.

REIS DERE, JENTER: Caroline Graham Hansen var Norges klar beste spiller, men fikk seg en smell og måtte gå av banen etter 71 minutter mot Wales på Ullevaal i september. Fotballjentene følte media var i overkant kritiske etter 1-0 seieren. Det har de ingen grunn til. Foto: Jil Yngland / NTB
REIS DERE, JENTER: Caroline Graham Hansen var Norges klar beste spiller, men fikk seg en smell og måtte gå av banen etter 71 minutter mot Wales på Ullevaal i september. Fotballjentene følte media var i overkant kritiske etter 1-0 seieren. Det har de ingen grunn til. Foto: Jil Yngland / NTB Vis mer
Publisert

DET VAR IKKE bra sist Norge møtte Wales, det var faktisk ganske svakt til en hjemmekamp å være, men forklaringene på hvorfor det ble som det ble var mange. Den viktigste og mest troverdige var corona-oppholdet på seks måneder.

Da gutta var først ute mot Østerrike etter nærmere 300 dager uten samling gikk det som kjent rett i dass.

Da jentene gjenopptok kvalifiseringsaktivitetene til EM 2022 klarte de i hvert fall å lande resultatet alt handlet om (1-0).

Når Norge menn A spiller dårlig får de høre det i media, vi er ikke nådige.

I Norge, der kvinnefotballen er kommet langt og likebehandling er et selvfølgelig kriterium, skjer det samme når Norge kvinner A ikke leverer varene.

FOR IGJEN, DET var ikke bra mot Wales. Det minnet mest som om verden hadde stått stille siden synkehullet i Nederland sommeren 2017 (EM). Som om framgangen gjennom fjorårets VM ikke hadde bitt seg fast og tatt laget videre.

Hadde det ikke vært for et innlegg som gikk i mål ville det vært en katastrofe.

NÅR DET ER sagt, sånt skjer med stort sett alle fotballag. Kvinner som menn. Og I hvert fall de norske. Avstanden mellom det høyeste og laveste nivået er skremmende stort, uavhengig av kjønn.

Det er derfor Norge menn A har gått 20 år uten sluttspill.

Det er derfor Norge kvinner A ikke lenger klarer å ta nivået som gjør laget til en reell medaljekandidat i mesterskap.

MANGE TRODDE PÅ det siste før Frankrike-VM, og snakket om det også. Bronse var målet sommeren 2019. Det endte med 0–3 i kvartfinalen mot England.

Ja, vi hadde blitt bedre og hatt betydelig framgang siden EM-fiaskoen i Nederland, selv uten Ada Hegerberg.

Men nei, vi var ikke blitt gode nok.

ADA HEGERBERG ER fortsatt ikke med og det er hennes valg. Det er sånn det er. Rundt laget er hun ikke lenger noe tema. I hvert fall ikke på overflaten der Martin Sjögren jobber med det han har.

For å være helt ærlig kan det virke som om den uoffisielle kontakten, den man ikke snakker om, den som går på "kanskje en gang i framtida", heller ikke er glødende.

Om det i det hele tatt er kontakt.

ETTER 1–0 OVER Wales 22. september, kampen jentene føler de ble kritisert i overkant hardt, skrev denne spalten at det bare er en spiller som har det ambisjonsrike nivået inne alle dager, Caroline Graham Hansen. Hun er uten sammenlikning Norges beste kvinnelige fotballspiller.

På sitt beste er hun en av verdens beste.

Selv på tunge norske dager ser du hva Caro bærer med seg til laget.

Resten av laget svinger for mye i prestasjonene, både individuelt og kollektivt.

Mot Wales var det først og fremst de mange personlige feilene, de vi gjerne kan unnskylde med corona-rust, som plaget Norge.

I MOTSETNING TIL guttas mange utfordringer er veien til sluttspill betydelig mye enklere på jentesida. Det er også et faktum. For mange nasjoner er ennå ikke der de bør være for å gjøre kvalifiseringene til mer enn et pliktløp. Men pliktløp skal også vinnes, og Wales i Cardiff er et pliktløp pluss.

Skal Norge være det fotballaget de ønsker å være skal også denne kampen vinnes.

Basta!

NORGE HAR 15 poeng og 33 plussmål på de fem kampene som er spilt. Wales på andreplass er sju poeng og 24 scoringer bak. Det er klasseforskjell uansett hvordan du snur og vender på det.

I vår gruppe handler det bare om Norge.

Det er, for å være helt ærlig, lett.

I EM 2022, som spilles i England og som ble utsatt fordi mennenes EM også ble dyttet et år fram i tid, blir det vanskelig. Det er utfordringen. Det er også målet.

Potensialet er der, det er fortsatt tid, og stadig flere av landslagsspillerne er i bedre ligaer enn den norske.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer