TENKER ANNERLEDES:   Finn-Hågen Krogh trener ikke alltid som trenerne anbefaler. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet  .
TENKER ANNERLEDES: Finn-Hågen Krogh trener ikke alltid som trenerne anbefaler. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet .Vis mer

Finn-Hågen Kroghs filosofi

Krogh motstrider råd og røper trenings­hemmelighet:
- Ikke si det til trenerne

Finn-Hågen Krogh er usikker på om han får lov til å trene som han gjør, men tror det er en viktig del av hans suksessoppskrift.

SJUSJØEN (Dagbladet): Der Martin Johnsrud Sundby - i likhet med junioren Vebjørn Hegdal - utfordrer de etablerte treningssannhetene til Norges Skiforbund når det gjelder antall treningstimer, kjører Finn-Hågen Krogh sin egen linje hva angår intensitetsstyring.

Sundby trener med sine 1200 timer året nesten dobbelt så mange timer som Krogh, men skistjerna fra Alta har også sine områder hvor han pusher grensene mer enn det som blir anbefalt.

En rolig langkjøring skal være rolig, men for Krogh er det annerledes. Om han opplever dagsformen som svært god på den rolige langkjøringen, skrur han opp tempoet og gjør det om til en hardøkt.

- Hvis jeg har en skikkelig god dag på en langtur, kan jeg gjøre det om til en hardøkt, fordi det er så gøy å gå på slike dager. Det gjelder å utnytte de gode dagene, forklarer Krogh til Dagbladet.

- Det går kanskje ikke direkte inn i treningsboka, men ikke si det til trenerne. Da får jeg kanskje ikke lov til det, sier 26-åringen og smiler.

Skiller seg ut

Dette er trolig grunnen til at Krogh ikke vil følge Sundbys råd om å vurdere å øke treningsdosene.

IMPROVISERER: Finn-Hågen Krogh improviserer gjerne hvordan type økt han er etter hvordan han føler seg - i stedet for å følge treningsplanen til punkt og prikke. Foto:  Bjørn Langsem / Dagbladet
IMPROVISERER: Finn-Hågen Krogh improviserer gjerne hvordan type økt han er etter hvordan han føler seg - i stedet for å følge treningsplanen til punkt og prikke. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Jeg er mer glad i å trøkke litt til på enkelte langturer og kjøre inn en del ikke-planlagte hurtighetsdrag. Andelen hardøkter er kanskje noe høyere, uten at jeg tror det er så stor forskjell. Men jeg har nok en litt mer leken tilnærming til øktene, forklarer han.

- Jeg trener helt til jeg er på grensa og føler at jeg ikke har noe mer utbytte av å trene mer. Jeg trener det som er best for meg selv. Jeg trener mindre enn mange andre, men absolutt nok for å bli en god skiløper, forklarer Krogh og vet at resultatene indikerer at han er en av verdens aller beste.

Innrømmelsen

26-åringen medgir imidlertid at han gjerne skulle ha satt treningen i et system enda tidligere i karrieren. På den måten kunne han ha hatt et større treningsgrunnlag nå og kanskje økt volumet.

- Jeg skulle gjerne ha visst i yngre alder hva som kreves for å bli god på ski og satt treningen i et system tidligere. Jeg skulle gjerne ha kommet litt lenger i utviklingstrappa med tanke på at jeg er 26 år, forteller Krogh.

- Jeg kunne nok ha fått de resultatene jeg har oppnådd enda tidligere, men jeg vet likevel ikke om jeg hadde vært så mye bedre enn jeg er i dag. Det er vanskelig å si.

En som har satt treningen i et system og bygd opp et enormt grunnlag fra ung alder er juniorlandslagets Vebjørn Hegdal, som allerede trener over 1000 timer i året.

- Det er imponerende. Han må ha begynt veldig tidlig å sette treninga i system. Hegdal må gjøre det som kroppen tåler og kose seg med langrenn. Det kan bli bunnsolid, tror Krogh.

Trengte miljøskifte

Han har nå skiftet beite fra sprintlandslaget til allroundlandslaget.

- Det blir noen naturlige endringer på treningsfronten siden jeg bytter lag. Det blir mer distansetrening og fokus på det, forteller Alta-gutten.

Krogh imponerte en hel langrennsverden da han avgjorde VM-stafetten for Norge etter en eventyrlig ankeretappe med VM-kongen Sergej Ustjugov jaktende bak. Seks dager tidligere spurtet han til bronse på tremila.

I vinter-OL i Pyeongchang setter han seg nye mål.

- Fellesstart med skibytte blir mitt desiderte hovedmål i OL neste år. Da er det lurt å være i en gruppe som trener mot det. Samtidig kommer jeg nok til å ha et mål om å gå sprinten i OL også, selv om jeg nå er på allroundlaget, forteller 26-åringen.

- Jeg har vært noen år på sprintlandslaget og har hatt bra utvikling der, men jeg tror også det kan være greit med et miljøskifte. Selv om det har fungert bra på sprintlandslaget, må man hele tiden endre seg for å utvikle seg. Ellers stagnerer man.