Kroppens vaktmester

Her er vår indre vaktmester. Navnet er p 53 og det er et gen som reparerer celler og hindrer kreftutvikling. Du kan hindre en effektiv vaktmesterjobb ved å røyke og sole deg for mye.

Hvis arvestoffet i en celle blir skadet, kommer p53 på banen.

En frisk celle har vanligvis små mengder av proteinet som p53-genet lager. Dersom cellens arvestoff(DNA) blir skadet av stråling eller kjemikalier, går cellen inn i en alarmtilstand.

På en eller annen måte signaliserer den til p53 at nå må den i gang for å gjøre vaktmesterjobben sin. Dermed øker mengden p53 og feilen kan repareres.

I tillegg settes det i sving andre mekanismer som hindrer at cellen deler seg og overfører skaden til datterceller. Først når alt er i orden kan cellen dele seg.

Det er når p53 er ødelagt, at kreft kan oppstå.

Genet p53 ble oppdaget i 1979. Da trodde man det var et klassisk kreftgen; et stoff som normalt finnes i cellene, men som forårsaker kreft hvis det blir for mye av det.

Det er bare ti år siden 'vaktmesteren' ble avslørt. Og at oppgaven var å hindre cellene til å utvikle seg til kreftceller.

Vaktmester p53 har fått svært vide fullmakter i jobben sin.

Er skaden i cellen så alvorlig at den ikke kan repareres, aktiverer p53 cellens selvmordsprogram.

Cellen blir bedt om å tilintetgjøre seg selv.

Er p53 skadet og ikke får gjort jobben sin fører det til at den skadete cellen vokser og deler seg. Da kan nye genskader oppstå og celleveksten kan komme ut av kontroll og utvikle seg til en kreftsvulst.

Kilder: Professor Anne-Lise Børresen-Dale, Radiumhospitalet, professor Kåre Berg Ullevål sykehus og Den Norske Kreftforening.