«Kruttønna fra Balkan» er et av Norges største medaljehåp i OL

Bordtennis-spilleren legger lista høyt for seg selv.

FORNEBU (Dagbladet): 18 talentfulle spillere er i full sving. Små, hvite baller suser fram og tilbake mellom racketene på hver side av bordet. Noen spillere lager stønnelyder når de slår til ballen av stor kraft, andre lager ikke en lyd.

Aida Husic Dahlen sier lite når ballen er i spill. Hun er dypt konsentrert. Fokusert på oppgaven. Når treningen er over møter vi en veldig utadvent 25-åring.

- Jeg startet med bordtennis rett før jeg ble 13 år. Det var en kamerat av familien som foreslo det. Jeg hadde både drevet med håndball og fotball tidligere. Så følte jeg ikke at det var min idrett, selv om det var gøy. Han foreslo bordtennis. Så prøvde jeg det og ble hektet på første trening, sier Dahlen, som startet å spille i Randesund Idrettslag.

Stort gullhåp Aida Husic Dahlen kom til Norge da hun var seks og et halvt år, og lærte seg norsk i løpet av én måned. Hun er opprinnelig fra Sarajevo i Bosnia-Hercegovina, hvor hun ble forlatt på fødestua. 25-åringen ble født uten venstre underarm og venstre fot. Hun bruker benprotese på venstrefoten.

I bordtennis er raske sideforskyvning og fotarbeid viktig. Likevel klarer hun seg fint selv med beinprotese på venstre bein. Den største ufordringen er at hun mangler venstre underarm, for det gir ikke like god balanse når hun flytter seg fra side til side.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kristiansand-jenta er likevel en av verdens beste bordtennis-spillere som deltar i Paralympics, og et av våre aller største gullhåp foran OL i Rio de Janeiro til sommeren. Hun er fornøyd med at folk her hjemme har begynt å få opp øynene for bordtennis.

- Jeg syns det er hyggelig at bordtennis får oppmerksomhet for det virker som det er så uinteressant for folk. At det ikke er verdt å vise på tv og slike ting. Så vi må alltid finne andre kanaler for å se bordtennis. Vi må på Youtube for å se. Men at det faktisk har blitt sånn at «nå må dere følge med på bordtennis», syns jeg bare er gøy. Uansett så er det Tommy som er den største stjerna. Jeg har ikke presset på meg, det er han som har det. Jeg har jo ikke medalje en gang. Han har gull, sier Dahlen med et smil.

Hun sikter til Tommy Urhaug som tok OL-gull i bordtennis under Paralympics 2012.

EM-gull Dahlen sier selv at hun er en skikkelig balljente, derfor var det naturlig å prøve håndball og fotball i ung alder. Men det var bordtennis hun likte best. Hun ville se hvor god hun kunne bli. Nå er hun rangert som nummer tre i verden i parabordtennis i sin klasse.

Det er ikke mange måneder siden hun gikk helt til topps i EM. Det var en etterlengtet opptur etter at hun tok EM-sølv i 2013 og EM-bronse i 2011.

Hun trener fire-fem timer bordtennis hver dag. Første treningsøkt er om morgenen, og den andre utpå kvelden.

- Jeg trener styrketrening utenom. Jeg har problemer med løping fordi når jeg begynner å løpe så får jeg problemer med ryggen, og da må jeg holde meg litt unna det. Men jeg driver veldig mye med styrke. Lårene og kroppen generelt, sier Dahlen.

Mentaltrener - Er du en dårlig taper?

- Ja, sier hun og bryter ut i latter.

- Jeg er det altså. Jeg vil jo helst vinne.

- Hvordan takler du et tap?

- Det varierer egentlig. Nå i EM tapte jeg mot hun jeg vant over i finalen, i pulja mi (Juliane Wolf journ.anm.). Og da mistet jeg all energien. Jeg endte opp med å bli så oppgitt over hva jeg hadde gjort i kampen. Jeg var bare helt utslitt. Andre ganger blir jeg sinna, andre ganger blir jeg lei meg. Det varierer ut ifra hvem jeg møter og hvordan jeg spiller, sier hun.

Den mentale biten har vært Aida Dahlens største utfordring. Derfor jobber hun tett med en mentaltrener som har hjulpet henne mye. Det har gitt resultater.

- Hva er din største styrke?

- Det er mye som kreves. Det er mentalt, det er taktisk, det er fysisk og det er mye som skal stemme for at man skal bli god. Styrkene mine er vel at jeg aldri gir meg. Og så har jeg en veldig god backhand, når den først sitter. Alle skryter av den. «Skulle ønske jeg hadde backhanden din», sier de. Det er gøy.

Treneren kaller henne for «Kruttønna fra Balkan», på grunn av sitt temperament. Det kallenavnet må hun ha fått på trening eller kamp, for det er en svært sprudlende og blid jente vi møter.

- Det å ha temperament tenker jeg er ganske viktig. Man må jo ha den der.. vise at man vil noe. Det er han mentaltreneren veldig på meg for å snu rundt til en positiv greie. Når jeg er nervøs prøver jeg å tenke: «Det er veldig bra, for da betyr det noe for deg». Du vil jo. Det tenker jeg er viktig. Nå har jeg bare begynt å snu rundt på ting, til noe positivt, sier hun.

Det er ikke en dans på roser å skulle prestere på toppnivå hele tiden. Derfor tok Aida Dahlen en liten pause for å lade batteriene.

- Jeg hadde en liten pause i sommer der jeg måtte få klarnet tankene og kjøre på. Da ble jeg mer rolig på faktisk å klare å gjøre andre ting enn bare bordtennis, sier hun.

- Vurderte du å slutte?

- Nei. Jeg måtte bare ha litt tid. Det hadde blitt litt mye i hodet mitt. Jeg måtte roe ned.

Ny sponsor Hun har hele tiden fått støtte fra Olympiatoppen (stipend på 150 000) og foreldrene Anne Tove og Lars. Nok til å kunne satse på heltid, akkurat nok til at hjulene har gått rundt.

For det har manglet på sponsorer de siste årene. Men forrige uke fikk Aida endelig en etterlengtet opptur.

- Boen Parkett vil gjerne støtte meg helt til Rio. Jeg bare: «Yeeeey». Det var fantastisk. Så er det en annen fyr som vil støtte meg. Jeg blir bare fornøyd når de vil hjelpe meg. Jeg har håpet på det hele veien, men så har det aldri blitt noe. Det var gøy at de sa ja, sier en glad Aida Dahlen.

Nå trenger hun ikke skaffe seg jobb ved siden av. I stedet vil hun jobbe som frivillig.

GODT HUMØR: Selv om Aida Dahlen blir kalt Kruttønna fra Balkan av treneren, har hun som oftest smilet på plass. Foto: NINA HANSEN / DAGBLADET
GODT HUMØR: Selv om Aida Dahlen blir kalt Kruttønna fra Balkan av treneren, har hun som oftest smilet på plass. Foto: NINA HANSEN / DAGBLADET Vis mer

- Jeg tenkte jeg skulle jobbe litt i dyrebeskyttelsen. Jeg er veldig glad i dyr, så jeg tenkte at det kan være aktuelt å jobbe med i framtiden. Det passer perfekt fordi jeg kan gå og trene på morgenen og gå på jobb fra 13-16 og så trene igjen på kvelden, sier hun.

Tidligere har hun jobbet i Skolefritidsordningen (SFO) på Storøya skole. Og det er tydelig at hun gjorde en fremragende jobb. Midt under intervjuet stormer en hel skokk med unger inn i hallen. Mange av dem vil ha både klem og kosetid på fanget hennes. Også de voksne som jobber der melder at hun er savnet.

SFO-barna kupper etter hvert intervjuet. Alle vil sitte på fanget til Aida. Det er på tide å runde av. Men hva er så målet i framtiden? OL i Rio de Janeiro, selvsagt.

- Gull er drømmen, det er medalje som er håpet, sier hun.

- Blir du skuffet om du ikke tar medalje?

- Ja, kommer det kontant.

- Det gjør jeg.

- Du legger lista høyt for deg selv?

- Jeg gjør det. Men det er fordi jeg vet at jeg er såpass god. Det er de samme spillerne jeg møter. Jeg har vunnet over de fleste. Det er bare ei jeg ikke har vunnet over. Da begynner man å ha forhåpninger, sier hun.

Les også: Sats på en superstjerne: Det er ikke så mange norske OL-favoritter i Rio. Da gjelder det å ta vare på dem.

HARD TRENING: Aida Dahlen trener 4-5 timer bordtennis hver dag. I tillegg til styrketrening.
Foto: NINA HANSEN / DAGBLADET
HARD TRENING: Aida Dahlen trener 4-5 timer bordtennis hver dag. I tillegg til styrketrening. Foto: NINA HANSEN / DAGBLADET Vis mer