Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Kryss av for en ny idrett

23. juni var tidenes norske fotballdag. Kryss av for 31. januar i håndball. Nå teller den sporten også i kalenderen.

HUSKER DU sankthansaften for snart sju år siden? Den varme sommerkvelden da gode nordmenn stimlet ut i flokk fra hjemmekosen rett før midnatt for å være sammen om gleden over den sensasjonelle seieren mot Brasil.

Det var en lun vinterkveld over det meste av Norge i går, men ingen stimling i gatene. Så langt er ikke håndballen kommet. Likevel er sporten i mål.

Dette var kvelden da norsk herrehåndball ble en folkesport.

GUNNAR PETTERSEN gjorde det meste riktig fra trenerbenken i går. Det høres kanskje ikke så glupt ut når TV-mikrofonene i pausene får med seg hvert minste grynt av det røffeste hannkjønnsspråket, men de taktiske trekkene satt ett etter ett:

 Først ble det tunge kroatiske skytset fra venstrebacken markert ut.

 Så kom Kristian Kjelling på banen med akkurat mange nok minutter igjen til bare å kunne konsentrere seg om sitt aller beste.

Disse to trekkene etter pause vippet den regjerende OL-mesteren ut av sin vante seiersposisjon.

DA BETYR det ingen ting at Pettersen fulgte opp triumfen med en feil analyse av hva denne kvelden kan gjøre for norsk herrehåndball:

-  Seieren mot Egypt var mye viktigere, hevdet han uvant nøkternt mens gutta hans ennå danset av glede over sensasjonen.

Jo, Gunnar Pettersen selv opplevde nok Egypt-kampen som viktigst. Det å nå mellomspillet i VM strøk tvilen om hans egen dyktighet som trener. Den skepsisen har hengt ved siden hans forrige periode som sjef på landslaget tidlig på 90-tallet, og ble ikke noe mindre blant tvilerne da Pettersen ble presset fram av spillerne til å få sjansen igjen.

SMELLEN SOM fulgte i EM-kvalifiseringen like etter, tegnet bildet av en vilter guttegjeng med en overivrig trener som til sammen minnet mest om et evig nesten-lag. I den grad sportsinteresserte flest i det hele tatt hadde noe bilde av håndballgutta.

Nesten-kampene mot Serbia og Tyskland og den hysteriske utskjellingen av dommerne mot Egypt forleden, forsterket dette inntrykket.

I håndballfamilien ville selvsagt Gunnar Pettersen levd godt på å ha ledet laget sitt opp blant de tolv beste i verden, men for å få nye venner må det mer til enn karakteren «sportslig godkjent».

Og nå er det nye venner det er snakk om.

VM HAR for lengst gjort Kristian Kjelling til en nasjonal kjendis. Kampen mot Kroatia løftet for første gang laget som helhet opp på samme nivå.

Det er en betydelig forskjell.

For folk som er glad i idrett, er det lett å se kvalitetene i den motstanderen som det norske laget samlet nedkjempet i går. Kroatia med sin rike tradisjon fra jugoslavisk ballsport er et av de få landene der håndballen har status opp mot publikumsidrettene fotball og basketball.

DET ER neste nivå for norsk herrehåndball. Her hjemme har håndball for gutter vært en B-idrett med klare geografiske og talentmessige begrensninger.

Slike strukturer forandrer seg ikke ved at landslagstreneren krysser av for et sportslig godkjent mesterskap. Det må sterkere opplevelser til.

Denne TV-kvelden var en slik opplevelse.

SÅ FÅR det heller være at norsk herrehåndballs største kveld ble dømt av det samme franske dommerparet som stjal mye av Gunnar Pettersen og TV 2-kommentatorenes oppmerksomhet da vi slo Egypt på lørdag.

Nå var de såkalte «idiotene» glemt.

Det kan skje mye fornuftig på to dager. I hvert fall etter 31. januar, da herrehåndballen kom på den norske kalenderen.