Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Kult for de store gutta

Johnny Jensen er blitt en bedre modell for håndballgutta enn Kristian Kjelling.

I SEKS EM-kamper på rad har jeg ventet på Kristian Kjelling, lett etter de bittesmå tegnene på framgang og tøyd ut hintene om det store spillet som skulle komme.

Alle som var på tribunen sist gang håndballgutta hadde fingrene i verdenstoppen, var nesten forpliktet det. Vi hadde vært nær det aller største som hadde skjedd norsk herrehåndball på en generasjon. I VM for tre år siden var Kjelling alene årsaken til at Norge nesten klarte det.

Denne gangen var han bare en av forklaringene på hvorfor laget slett ikke holdt til å spille semifinale.


MEN
Kristian Kjellings miss ble aller tydeligst. Da den feirete Spania-proffen skulle vise hvorfor internasjonale håndballeksperter beskrev ham som EM-joker før mesterskapet, kom det ikke noe snev av magi. Bare en meningsløs backhand-pasning, ballmist og enda et unødvendig spolert norsk angrep.

For at Norge skulle slå OL-mesterne Kroatia, måtte Kjelling skyte opp mot sitt beste. Det skjedde ikke. I stedet ble han en litt for fiks ballfordeler. Det tyngende avslutningsansvaret dyttet han over på de litt dårligere medspillerne, og slik bekreftet håndballgutta tilsynelatende det triste stempelet som et nesten-lag.

Det er da du ser at Johnny Jensen er et bedre forbilde for en sport som ennå ikke har oppnådd resultater til å bli stor av.

Det er han de små gutta kommer til å leke foran håndballmålene i skolegården. Det er Johnnys røffe spill og spente brystkasse som blir kul, og som i beste fall får en liten pjokk til å teste om sporten er mandig nok før fotballen kommer og tar ham.


FOR
det er ikke mye nesten ved Johnny.

ROLLEMODELLEN: Johnny Jensen er et forbilde med sitt røffe spill og spente brystkasse, skriver Esten O. Sæther. Foto: Alf Ove Hansen/Scanpix
ROLLEMODELLEN: Johnny Jensen er et forbilde med sitt røffe spill og spente brystkasse, skriver Esten O. Sæther. Foto: Alf Ove Hansen/Scanpix Vis mer

Så du hva det kostet ham å holde forsvarsveggen oppe helt til slutt? I det nestsiste kroatiske angrepet fikk Johnny et kne i skrittet; nei, i balla selvsagt. Det er språket når Johnny Jensen spiller forsvar for Norge; der sitter smerten som enhver voksen guttunge har et nært forhold til, men som Johnny glemmer fordi han har på seg landslagsdrakta og kampen ennå kan vinnes.


KANSKJE
kan ikke håndballgutta vinne den store kampen om det norske hjemmepublikummet. Det var det som var førstepremien i denne turneringen, og det startet så bra.

På de første EM-kampene hadde laget seertall større enn håndballjentene. Da var det fortsatt ikke mulig å se forskjellen på posisjonen i de to ulike idrettene, men den ble tydelig i mellomrunden i Stavanger:

** Der håndballjentene med sitt oppdrevne tempo holder på å utvikle sporten internasjonalt, kom gutta til sitt eget EM uten noe annet enn en toppkeeper, en smart spillfordeler, en enslig tung distanseskytter og mye tæl.

Det ble ganske enkelt ikke bra nok.

ETTERPÅ finnes det knapt noen nøytral tilskuer som kan si at Norge savnes i semifinalene. Det er bare vi som unner en mer enn ivrig gjeng litt ekstra suksess.

Herrelandslaget under Gunnar Pettersen har hele tida hatt litt preg av guttetur. Slett ikke med rot utenfor banen, men med en hei-hvor-det-går-stil som ikke helt framstår som læreboka for den kunnskapsbaserte linja som norsk toppidrett har prøvd å følge de siste tiårene.

Men gutta har trofast fulgt Gunnar, og egentlig bare ham.


HADDE
dette samholdet båret helt inn til semifinalene, hadde det skylt en stemningsbølge over hele TV-Norge. Nå ble det med skummet. Minutter etter at semifinalen glapp, avlyste den konkurrerende kanalen sitt frokost-show om håndballgutta.

De er ikke nasjonale helter lenger. På Lillehammer til helgen spiller de for den beste prestasjonen i norsk herrehåndballs historie, og det skjer til og med mot Sverige.

Men det er tilsynelatende ikke bra nok.


DA SKAL
i hvert fall vi som liker en kveld med herlig lagidrett si i fra.

Av og til må det være bra nok med slitet, innsatsen og viljen til å få ut enda mer sammen enn det som basert på trenerens taktikk eller spiller for spiller egentlig ikke holder helt mål.

Av og til er en 5. eller 6.plass ok.

Av og til er Johnny Jensen idrettshelt god nok.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media