MÅ KJEMPE FOR KVINNENE: Kulturminister Trine Skei Grande blir oppgitt over holdningene i hoppsporten og alt Maren Lundby og co. må kjempe for. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
MÅ KJEMPE FOR KVINNENE: Kulturminister Trine Skei Grande blir oppgitt over holdningene i hoppsporten og alt Maren Lundby og co. må kjempe for. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Varsler politiske tiltak: Jentene skal få mer penger enn gutta

Kulturministeren langer ut mot hoppsporten:
- Utrolig urettferdig!

Kulturminister Trine Skei Grande reagerer sterkt på den enorme kjønnsforskjellen i norsk idrett. Toppidrettsansvarlig Tore Øvrebø erkjenner at grunnfinansieringen ikke er god nok. Nå vil kulturministeren gi mer penger til jentene enn gutta.

Ingen nasjoner er mindre likestilt mellom kjønnene enn Norge mål i antall olympiske gull siste 30 år, viser Dagbladets funn i «Kvinnemysteriet-serien» som har pågått de siste uke. Funnene vekker oppsikt i et av verdens mest likestilte land.

Kulturminister Trine Skei Grande mener Norge er mindre likestilt enn mange tror. Hun liker ikke det store norske avviket mellom herrer og kvinner i norsk idrett.

- Funnene er oppsiktsvekkende. Vi er ikke så likestilte som vi prøver å framstå det som. Vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked. Idretten har mye å ta igjen. Det er helt utrolig at jeg som kulturminister i 2019 holder på å kjempe for at jenter skal få hoppe i skiflygingsbakker, sier kulturminister Trine Skei Grande i et intervju gjort med Dagbladet da denne serien startet i høst.

- Jeg tror ikke det er så stor forskjell på mannlige og kvinnelige skihoppere. Vi som politikere må bidra til å heve statusen og utlikne forskjellene. Så må også idretten selv være dyktigere på å utlikne forskjellene. Vi må se på måten vi organiserer idretten på og hvorfor så mange jenter faller fra. Hva skyldes det, og hva kan vi gjøre annerledes? spør hun.

- Det er utrolig urettferdig

Kulturministeren fortsetter kritikken av hoppsportens tankegang.

- Det internasjonale tinget la for rundt ett år siden fram hvor farlig det er for kvinner å hoppe. Maren Lundby og hoppjentene må være kvinnerettsforkjemper for å få lov til å hoppe. Det er utrolig urettferdig. Hallo! Det er helt utrolig. Det er for mange gamle menn med utdaterte kvinnesyn som styrer idretten. Norsk næringsliv er heller ikke så likestilt. Da er det politikken sin jobb å utlikne forskjellene. Men noe handler også om idretten selv, sier Skei Grande til Dagbladet.

Videre, i lys av Dagbladets funn, vil hun ha flere kvinnelige trenere for å gjøre det enklere for idrettsjenter i den kritiske fasen når de kommer i pubertetsalderen. Da faller mange av.

REAGERER: Kulturminister Trine Skei Grande vil gå aktivt inn for å utlikne kjønnsforskjellene i norsk idrett. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
REAGERER: Kulturminister Trine Skei Grande vil gå aktivt inn for å utlikne kjønnsforskjellene i norsk idrett. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

- Vi har et styre i idretten som er veldig mannsdominert. Vi sliter også med at jentene faller av i tidlig alder. Idretten er organisert på en måte som gjør at tenåringsjentene ikke føler seg like mye hjemme som tenåringsguttene. Det er et helt klart et mål med flere kvinnelige trenere, ikke minst med tanke på å ha gode forbilder man kan identifisere seg med, sier kulturministeren.

- Den mest sårbare alderen er når man finner ut at det er forskjeller på gutter og jenter. Hvis det er nesten bare mannlige trenere som ikke skjønner hva kvinnekroppen går gjennom, blir det vanskelig for jentene. Det er lettere å snakke om slike ting med en kvinnelig trener.

- Hvordan kan vi få flere kvinnelige trenere?

- Det må idretten styre selv. Lederstrukturen er mannsdominert. Det handler om hvem man velger som trenertalenter og trenere. Idretten må ta ansvar.

Vil gi kvinnene mer penger enn herrene

Skei Grande varsler samtidig politiske grep for å utlikne kjønnsforskjellene i norsk idrett. Blant annet vil hun nå bevilge mer penger til kvinner enn menn.

- Hva kan politikerne og kulturdepartementet bidra med for å utlikne kjønnsforskjellene i norsk idrett?

- Vi bevilger én million ekstra til damene. Vi har sagt at vi prioriterer jentene innenfor sykkelritt, fordi det er så enormt stor forskjell sponsormessig mellom kjønnene. Da fikk vi kritikk av treneren til Alexander Kristoff. Det er ikke så populært å utlikne forskjellene. Men vi må ha en kulturminister som tør å si fra, sier kulturministeren til Dagbladet.

- Ettersom kvinneidrett kom seinere inn enn herreidrett, ligger kvinnene bak på flere områder, blant annet på sponsorsiden. Det gjør at mange norske idrettskvinner må jobbe/studere ved siden av og får trent mindre. Hvis markedskreftene da styrer alt, vil det vel bli en ond sirkel som bare øker og øker ulikhetene?

- Ja, nettopp. Vi prøver å gjøre noe med den onde sirkelen ved å prioritere for eksempel kvinnesykling over herresykling, fordi herrene får så mye mer fra før. Jeg skjønner heller ikke hvorfor sykling skal være kjønnsdelt og at de skal konkurrere på ulike steder.

- Hva med kjønnsforskjellene i fotballen?

- Fotballen har begynt å ta tak i det. De har skjønt at de har et problem, og det er en start.

- Vi damer er mer trygghetssøkende

Dagbladet har tidligere formidlet hvordan Tyskland tar vare på sine idrettskvinner på en tryggere og sikrere måte. Det har gitt resultater i den europeiske stormakten, hvor kvinnene vinner dobbelt så mange gull som herrene.

IKKE GODT NOK: Gunnfinansiering av norsk toppidretter ikke god nok, erkjenner toppidrettansvarlig Tore Øvrebø overfor Dagbladet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
IKKE GODT NOK: Gunnfinansiering av norsk toppidretter ikke god nok, erkjenner toppidrettansvarlig Tore Øvrebø overfor Dagbladet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

I Tyskland griper staten inn og gir utøverne økonomisk forutsigbarhet, trygghet, forsikring og lovnad om jobb eller utdanning med lønn etter endt idrettskarriere.

- Kan vi gjøre noe liknende i Norge eller andre grep for å bedre norske idrettskvinners forutsetninger?

- Vi damer er mer trygghetssøkende. Derfor er det flere menn som er gründere. I tillegg er det sånn i Norge at det er større fleksibilitet i de tradisjonelle mannsdominerte utdannelsene enn i de kvinnelige. For eksempel er sykepleierutdanningen veldig lite fleksibel ved praksisperiodene. Der er det flest jenter som opplever trøbbel, sier Skei Grande.

- Nå jobber vi å med å flere koordinatorer og lage et nytt system for at Olympiatoppen skal få et bedre samarbeid med skolen og legge forholdene til rettene enda bedre. Tradisjonelle guttestudier har ikke dette problemet, men det har jentene. Å legge forholdene til rette på en bedre måte, er en nøkkel.

Ny ordning skal snu vond trend

«Kristine Leine-saken» har satt et ekstra søkelys på den manglende fleksibiliteten i enkelte studieretninger, hvilket gjør det umulig for flere å kombinere idrett med studier. Da havner norske idrettskvinner i et ekkelt dilemma, hvor de må velge mellom den sikrere veien i en siviljobb eller den usikre veien som idrettsutøver.

Nå varsler kulturministeren endringer. De er allerede godt i gang.

- For å ta et godt eksempel: Universitet i Agder har en koordinator mellom Universitet og Olympiatoppen. En utøver der kan gå rett til koordinatoren, som går til Olympiatoppen og koordinerer et opplegg sammen. Da gjør de jobben for utøveren og finner en god løsning. Det er lite konfliktfylt. Da har Olympiatoppen bare ett menneske å forholde seg til, og det er et menneske som skjønner hva idrett handler om, sier Trine Skei Grande til Dagbladet.

- Når skjedde denne endringen?

- I høst i lys av Leine-saken. Vi samlet Universitet, Høyskolerådet, Olympiatoppen og Idrettsforbundet og satte oss ned sammen og så på hvor det fungerer best i samarbeidet mellom skole og idretten. Kan vi overføre det til resten av studiestedene? Universitetet i Agder ble blant annet løftet fram. Da bruker vi det som mal. Så prøver vi å rulle ut det til andre studieplasser.

- Vi har som mål å utjevne forskjellene. Det er for lite fleksibilitet i sykepleierstudiet og lærerstudiet. Da er det mer fleksibilitet med medisinutdanning. Praksisen er organisert mer individuelt enn sykepleierstudiet og lærerstudier.

Betalte samboer for å være hjemme

En annen utfordring er hvordan best mulig legge til rette for kvinner som får barn underveis i idrettskarrieren.

- Noe av det viktigste handler jo om å tilrettelegge for kombinasjonen mellom familieliv og idrettskarriere, slik vi blant annet gjør det i arbeidslivet. Økonomi er nok vesentlig. Og her må aktører utenfor idretten også komme på banen! sier kulturministeren.

- Oppmerksomheten, interessen og dermed også markedspotensialet er større for menn enn kvinner. Det gjelder både sponsorer og media. Media må gå i seg selv og se hvordan kvinneidrett dekkes. Eksponering i media skaper muligheter for økte markedsinntekter og dermed grunnlag for både mulighet for økt satsing og for økonomiske rammer forenelig med familieliv.

- Marit Bjørgen sa i februar at hun hadde tilbudt samboeren lønn for å være hjemme med sønnen under OL. Det er det få kvinnelige topputøvere som har inntekter til å kunne gjøre, minner hun om.

Olympiatoppen innrømmer: Ikke godt nok

Toppidrettsansvarlig Tore Øvrebø innrømmer at grunnfinansieringen i norsk toppidrett ikke er god nok.

- Gjennom Olympiatoppen følger vi opp og tilrettelegger for toppidrett uavhengig av kjønn. Oppfølgingen er prestasjonsrettet. Samtidig er det en erkjennelse at grunnfinansiering av norsk toppidrett ikke er god nok for å oppnå mer bredde i toppen, inkludert rekruttering av flere kvinnelige toppidrettsutøvere fra flere idretter, sier Øvrebø til Dagbladet.

- Foruten støtte til Olympiatoppen gjennom spillemidlene er det i stor grad næringslivet som ivaretar grunnfinansieringen av norsk toppidrett. Dessverre dekker finansieringen relativt få idretter hvor utøvereksponeringen er størst. Skal man få fram flere toppidrettsutøvere innenfor flere idretter, er vi avhengige av en styrket grunnfinansiering som gjør at flere, inkludert flere kvinner, tør å satse.

- Den norske idrettsmodellen likestiller kvinnelige og mannlige utøvere. I dag er det økonomisk høyrisiko å satse på toppidrett, og dette rammer flest kvinner. Kun et fåtall kan leve av sine idrettsprestasjoner. Mange må ty til oppsparte midler, lånekassa eller familiens støtte for å kunne utøve toppidrett i Norge. Tiltaket kan ikke være å øke kvinnenes risikovillighet, men å gjøre finansieringen enklere for å satse. Da vil også flere velge toppidrett, mener Øvrebø.

- Vi ønsker en større bredde i norsk toppidrett, både blant kvinner og menn. Da må grunnfinansieringen innordnes annerledes, slik at utøvere som ikke har sterke sponsorer i ryggen, også har økonomiske forutsetninger til å satse.

- Det må også være slik at det kan bli lettere å kombinere toppidrett og utdanning. Foreløpig har ikke norske myndigheter vært villige til å bære dette økonomiske ansvaret. Samtidig må norsk idrett tenke annerledes for å øke attraktiviteten i sponsormarkedet til idretter og utøvere som i dag ikke er en del av den tradisjonelle «logoprofileringen».

- I vår toppidrettsstrategi fokuserer vi på å styrke både utøverfinansieringen og prestasjonskulturene som i dag har en svak markedsposisjon. Dette er viktig for å skape likere forutsetninger for å kunne satse, uavhengig av idrett, og gjennom det større bredde i toppidretten. Lykkes vi i dette arbeidet, vil dette bidra til bedre rammevilkår for alle toppidrettsutøvere, både for kvinner og menn, sier Øvrebø.

Breivik krever endring

Marit Breivik, assisterende toppidrettssjef i Olympiatoppen, er klar på at endringer må til.

- Kristine Leine slutter på sykepleierstudiet etter tre år, fordi det ikke er forenlig med å spille på landslaget, selv om det er relativt liten reisebelastning. Vi skal ikke nødvendigvis kopiere Tysklands ordning, men finne en hensiktsmessig og god løsning, sier Breivik til Dagbladet.

- Det er liten forståelse, bare enkelte utdanningsinstitusjoner gir gjennomslag. Vi har mye å gå på der. Det må være tilrettelagt, ikke minst ved praksisperioder. Det er mye å forberede hvis vi virkelig vil at utdanning og toppidrett kan kombineres. Det gjelder begge kjønn, men spesielt hos kvinner er frafallet stort. Det går ikke rundt. Det blir utrygt i nuet og enda mer utrygt i framtida.

- Jeg blir overrasket om det ikke finnes praktiske løsninger på problemet. Hvis det gir et felles løft, kan jeg ikke skjønne at det må være mulig å finne en løsning, sier Breivik.

Tvedt: - Utviklingen er positiv

Idrettspresident Tom Tvedt påpeker den positive utviklingen som er i ferd med å skje.

- Først og fremst vil jeg si at vi skal være stolte av alle de gullmedaljene øvrige medaljer som norske utøvere har vunnet i store internasjonale mesterskap. Det er her viktig å understreke at tidenes norske olympier er en kvinne, sier Tom Tvedt til Dagbladet.

- Det er viktig å understreke at vilkårene for å delta i den organiserte idretten er de samme, uavhengig av kjønn. Samtidig vet vi at kjønnsbalansen i norsk idrett fortsatt er skjev, noe på utøversiden og mest i sentrale verv og blant topptrenere. Utviklingen de seinere åra er likevel positiv.

- Flere kvinner deltar i den organiserte idretten og flere kvinner påtar seg ledende verv. Når flere kvinner deltar på alle nivåer i norsk idrett, vil dette på sikt også kunne gi positive ringvirkninger for flere kvinnelige topprestasjoner i internasjonale mesterskap, sier Tvedt.