BERLIN (Dagbladet.no): - Ja, det kunne jeg. En gang har jeg vel nesten gjort det også. Da regna det så fælt at jeg ikke så noen verdens ting. Men det gikk greit.
- Jeg har jo drevet med dette siden jeg var 16 år, og det blir jo automatisk etterhvert, sier Christina til Dagbladet to dager før hun skal løpe på det knallblå dekket på Olympiastadion.
At rutinene sitter fikk hun nok et bevis på i går, på den siste treninga før tirsdagens forsøksheat.
-Vi drilla og justerte litt teknikk. Men det var ikke så mye å justere på. Alt ser faktisk helt fint ut, nå er det bare å glede seg den siste tida fram til jeg skal løpe. Og det er ikke noe problem. Jeg koser meg stort her, snuser inn atmosfæren og har det bare helt topp, sier Christina.
Må få lommepenger
I morgen tar Christina helt treningsfri, som vanlig før mesterskap.
- Det vi ikke har fått gjort nå, er det for sent å gjøre noe med likevel. Nå handler det bare om å lade opp og samle overskudd, sier pappa og trener Petar Vukicevic.
Som trener er pappa alltid med når Christina konkurrerer. Men akkurat denne gangen har han litt mer makt enn vanlig. Om Chrstina finner noe hun får lyst til å kjøpe, må hun nemlig oppsøke faren.
- Jeg glemte koden på minibankkortet mitt rett før jeg dro. Jeg har kunnet den koden i fire år, men plutselig var den borte fra hukommelsen. Jeg prøvde tre ganger, og vips så var kortet sperret gitt. Heldigvis er pappa her. Og snart kommer Andreas (samboer Thorkildsen, journ.anm.) ned, så det blir vel ei råd, sier Christina.
Forventer ikke finale
Det er en langt tryggere og mer selvsikker Christina Vukicevic som jeg prater med i Berlin enn den jeg traff i Beijing for et år siden.
- Det er nok riktig. Jeg er blitt mye mer erfaren. Dessuten kommer jeg hit med helt andre tider enn jeg hadde på denne tida i fjor, sier Chrristina, som har løpt på 10,74 i sommer. I fjor kom hun aldri under 13 blank. Slikt gjør noe med selvtilliten.
- Jeg vet jeg er god for å kjempe mot min egen bestetid, sier hun.
- Formen er bra.
I såfall kan det begynne å lukte finale.
- Det ville selvsagt ikke vært meg i mot. Men jeg synes kanskje det er litt tøft å forvente en VM-finale av ei jente som aldri har vært i en semifinale en gang, sier hun.
- Men til semifinalen, dit skal jeg.
